Velsignet sabbatsfeiring i Jerusalem

Hver fredag, under sabbats måltidet, velsigner jødiske mødre og fedre sine barn.

Det er fredag ettermiddag i Jerusalem. Butikkene er stengt og trafikken er stilnet av. I det solen forsvinner bak åsene i vest, strømmer pent kledte unge og eldre til en av de mange synagogene i byen.

Rabbi Jitzhak Naki har kledd seg i bestestasen, og sammen med fire jenter og en gutt på seks år rusler han bort til den lille synagogen i nærheten. Overalt er folk på farten for å møtes og hilse sabbaten velkommen.

Synagogen er overfylt av svartkledde ortodokse som synger og ber, mange med hvite og blå bønnesjal over hodet. Vi presser oss innenfor ytterdøren, stiller oss i gangen og lytter til bønnene og sangen. De troende jødene bøyer seg rytmisk til bønnene eller svinger seg fra side til side under seremonien. Noen nytter anledningen til å slå av en prat, og bryr seg tilsynelatende lite om det som skjer rundt dem.

Etter en god halvtime i synagogen gir Jitzhak tegn til at vi skal gå. Trengselen er større nå enn da vi kom, så vi må albue oss sakte fram mellom de bedende mennene for å komme ut.

Zippora Naki og hennes døtre har brukt fredagen til å forberede det imponerende sabbatsmåltidet og måltidene neste dag. De troende har nemlig ikke lov å arbeide på sabbaten, så de lager opp mat til måltidene for hele lørdagen. Maten settes i varmeskap styrt av klokker som slår skapet på i god tid, slik at det er varm mat til alle måltidene hele lørdagen.

Bare det beste er godt nok til å feire sabbat hos jødene. På en vakker, hvit duk er det dekket til et festmåltid med det fineste dekketøyet de har.

- Vi pleier å si at to engler følger hver og en hjem fra synagogen sabbatskvelden en god og en ond. Når den gode engelen kommer inn og ser at det er pyntet til fest for å feire sabbaten, lyser han sin velsignelse over hjemmet og folkene. Og den onde svarer med å si: Amen. Dersom det hender de kommer inn i et hjem der det ikke er pyntet til fest, lyser den onde engelen en forbannelse, og den gode engelen sier amen, forklarer Jitzhak Naki.

Sabbatsmåltidet begynner med at mor i huset tenner to lys. Deretter gjemmer hun ansiktet i hendene og ber. Barna er stille og venter.

- Hun takker Gud for den gaven sabbaten er til oss, og tar imot sabbaten som en velsignelse. Så ber hun om at Gud må oppfylle alle ønskene hennes og ønskene til alle i hele familien, sier Jitzhak.

Far og mor setter seg ved hver sin bordende. Men før noe mer skjer, velsigner foreldrene barna sine. De kommer bort til far og mor etter tur, de legger hendene på hodet deres, ber for dem og velsigner dem i Herrens navn.

- Vi ber om at Gud må tilgi dem deres synder, og velsigne dem rikelig både fysisk og åndelig. Dette gjør alle ortodokse jøder, og vi gjør det uansett alder. Når jeg besøker mine foreldre sabbatskvelden, blir jeg også velsignet av min gamle far og mor før vi spiser, forklarer Jitzhak.

Så vasker alle hendene og setter seg stille ved bordet. Det flettede sabbatsbrødet og den røde vinen velsignes. Bønnen som leses, kalles kibbush, og det innviede brødet blir dekket av en liten, hvit duk. Rabbien forklarer at dette gjøres for å minnes mannaen eller «himmelbrødet» som Gud sendte israelsfolket i ørkenen. Det ble også dekket med et lag dugg hver morgen, i følge fortellingen i 2. Mosebok. Far i huset bryter brødet i stykker og sender det rundt for at alle skal forsyne seg.

Maten består av ulike grønnsaker og oliven som dyppes i humus eller trina-saus og som sendes rundt bordet. Deretter kommer det først litt kjøtt og deretter fisk på bordet. Alt smaker fortreffelig. Måltidet avsluttes med en liten hjemmelaget dessert med te til.

- Det skal være et skikkelig måltid, ikke fastfood som en sandwich eller en hotdog. Vi skal vise Gud og mennesker at vi setter pris på sabbaten og Guds påbud om å feire den. Gud har gitt oss sabbaten for å stanse opp, gi Han ære og tilbe Han. I bønnene sier vi at Han er Skaperen og at Han er Herren over alle ting. Når vi feirer sabbaten slik, viser vi at det ikke bare er ord fo r oss, men at vi også gjør det, forklarer Jitzhak Naki.

- Gud elsker oss, derfor ga Han oss sabbaten. Vi kaller sabbaten en gave fra Gud til oss. Jo mer jødene holder sabbaten, jo mer vil sabbaten holde oppe Israel, sier rabbien.

Underveis i måltidet synges det sanger og bønner som finnes i den jødiske bønneboka for sabbatsfeiringen. Til slutt går far i huset gjennom hva barna har lært om innholdet til akkurat denne sabbatskvelden. Hver sabbat har et tema eller en historie, og barna beviser at de har fått alt med seg. Minstegutten Etiel på seks forteller om sønnene til Josef, Efraim og Manasse, og han ramser opp en regle han kan om Efraim.

Når sabbaten går inn, er timene hellige for en ortodoks jøde. Da har de ikke lov til å tenne lys eller ild. Det har betydning for alt lys eller elektrisitet som skal slås på eller av. Lysene har tidsur som sørger for å gjøre jobben. Hotellheiser går av seg selv og stanser i hver eneste etasje, for at ikke de ortodokse skal måtte trykke på knapper for den etasjen de skal til. Det blir nemlig sett på som arbeid.

- Vi har ikke lov å arbeide på sabbaten. Det betyr for eksempel at vi ikke kan gjøre forretninger, ikke drive med noen matematisk virksomhet, og heller ikke drive med politikk denne dagen, forteller Jitzhak.

Vi spør om også hedninger hadde hatt godt av og blitt velsignet av å holde sabbaten.

- Ja, absolutt. Dette er Guds forordning og påbud til alle mennesker. Etter at Gud hadde skapt alle ting på seks dager, hvilte han den syvende dagen. Sabbaten er med i Guds skapelse, og i de ti bud har han knyttet sin velsignelse til det å helligholde hviledagen. Det er store velsignelser også for hedninger som velger å overholde helligdagen, sier Jitzhak Naki.