Vekst i tjenerskap

Evnen og mu­lig­he­ten til å tjene er en gave fra Gud, og sann vekst, når den er ren, vil pro­du­se­re tje­nes­tens frukt.

«For Men­neske­søn­nen kom ikke for å bli tjent, men for selv å tjene, og for å gi sitt liv som løse­pen­ge for mange.»

Slik står det skre­vet i Mar­kus 10,45, og i Bi­be­len Guds Ord sin stu­die­ut­ga­ve, står det under Ån­de­li­ge Sann­he­ter, føl­gen­de kom­men­tar til dette ver­set:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Å bli lik Jesus, er å ha et tje­ner­sinn. Noen søker etter å gjøre mi­rak­ler, men mi­rak­ler var ikke det vik­tigs­te for Jesus. Noen trak­ter etter an­er­kjen­nel­se eller etter å virke med den kraft Jesus hadde, men Han sa ikke at Hans pri­mæ­re hen­sikt var å vise sin kraft. Jesus sa at Han hadde kom­met for å tjene - for å tjene, søke og frel­se det for­tap­te (Luk 19,10). Han kom for å tjene, som et ek­sem­pel på yd­myk­het og of­fer­vil­je (Joh 13,14,15).

Også nå fort­set­ter Han å tjene som vår for­be­der, idet Han ber til sin Far på våre vegne (Rom 8,34)

Me­nig­he­tens ho­ved­opp­ga­ve er å for­ster­ke Jesu ster­ke mo­dell for tje­ner­skap ved å skape en atmo­sfæ­re og en tje­nes­te som vekt­leg­ger at det blir flere tje­ne­re. (Ef 4,12). Evnen og mu­lig­he­ten til å tjene er en gave fra Gud, og sann vekst, når den er ren, vil pro­du­se­re tje­nes­tens frukt.»

Dette betyr selv­sagt ikke at vi skal for­ak­te nåde­ga­ve­ne. Guds ånd er tross alt både krafts-, kjær­lig­hets og sin­dig­hets ånd, og Gud selv har lovet å stad­fes­te sitt ord med tegn og under. Men det er altså ikke der vårt fokus skal være.