Ulf Ekman tar oppgjør med egen bevegelse
Han mener vi har tilgang til syv sakramenter, og tror på apostolisk suksesjon. For første gang gir Ulf Ekman et intervju om sin reorientering mot de historiske kirkene.
Ulf Ekmans yngste sønn, Benjamin Ekman, tok steget over i Den katolske kirke nylig. Redaktøren for Livets Ord teologiske tidsskrift, Keryx, har også bestemt seg for å bli katolikk. Grunnlegger av Livets Ord og sjefredaktør for det teologiske tidsskriftet, Ulf Ekman, har de siste årene vist stor interesse for teologien innen de historiske kirkene.
- Blir ikke katolsk kirke
I sin seneste artikkel i Keryx tar Ulf Ekman opp temaet kirkesyn, altså hvordan vi ser på kirkene fra Jesu tid og frem til i dag. Artikkelen har vekket opp en debatt i Sverige om hvor Ulf Ekman og Livets Ord er på vei.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I helgen rykket hovedpastor, Joakim Lundqvist, ut med en sak på Livets Ords nettsider og slo fast at menigheten ikke er i ferd med å bli en katolsk kirke.
I neste uke skal Ulf Ekman selv tale for 2000 katolikker i Polen. Hva har skjedd med mannen som tidligere tok et oppgjør med etablissementet i kristenheten og reise opp en radikal selvstendig pinsekarismatisk forsamling i Uppsala? I sitt første intervju om prosessen svarer Ulf Ekman til Dagen om hvor han står teologisk og om han vurderer å konvertere til Den katolske kirke.
Vil øke bevissthet
- Din seneste artikkel i Keryx har skapt debatt. Du peker på en rekke områder frikirkeligheten bør tenke over. Kan du si litt om artikkelen?
- Artikkelen min er en refleksjon over nødvendigheten av et dypere kirkesyn, ikke et oppgjør med detaljene i reformasjonen. Det ser jeg også professor Jensen (se intervju neste side, red anm) observerer. I flere år har jeg studert både nye karismatiske bevegelsen og historiske kirker fra et kirkemessig perspektiv og fra et enhetsperspektiv. Hva har vi som skiller, hva forener, hva har vi å gi, hva behøver vi av andre? Dette er bakgrunnen for artikkelen som bunner i et behov for en større bevissthet rundt kirkesyn i karismatiske miljøer.
Egen mening
- På hvilken måte har din reorientering mot de historiske kirkene preget menigheten Livets Ord?
- Denne artikkelen er et uttrykk for mine egne høyst personlige teologiske refleksjoner og har ikke noen normerende funksjon i forhold til Livets Ords teologi. Den (Livets Ord, red anm.) er fortsatt en protestantisk karismatisk menighet. Det er likevel viktige spørsmål som må stilles og som jeg mener angår oss alle.
- Livets Ords teologiske tidsskrift Keryx fyller ti år i år. Hvilken funksjon opplever du at tidsskriftet har hatt disse årene?
- Å hjelpe pastorer og ledere til å bli bredere og dypere i sin teologi og å oppdage nye horisonter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Splittelser
- Vil du si at tidsskriftet er en teologisk veiviser?
- Ja, spesielt når det gjelder å våge og oppdage vår historiske arv og søke historiske koblinger. Å se mer av kontinuitet i historiske hendelser, ikke bare diskontinuitet, samt å ta et oppgjør med tanker som plasserer det nyeste innen kristenheten som automatisk det beste. Å reflektere over arven av splittelser som fins i kristenheten og fundere over vårt måte å håndtere vekkelser, våre egne reaksjoner og vår delaktighet i alt dette.
Menigheter og isolasjon
- Hvilke strukturer og lederskap trenger pinsekarismatiske forsamlinger?
- For meg er dette prinsipielle spørsmål, ikke i første hånd spørsmål om praktiske detaljer selv om det må settes i funksjon i det praktiske. Det er lett for at innslag av forakt for ordninger, form og historisk kontinuitet blir ødeleggende for det langsiktige arbeidet. Åndens vann må tross alt ha kar og former for ikke å spilles. Selvstendige menigheter pleier iblant å være modellen for den nytestamentlige menighet. Det mener jeg at det ikke nødvendigvis er. Det er ingen tvil om at NTs menigheter til tross for mye lokal frihet hadde et nært samfunn med apostoliske tjenester som hadde en overvåkende funksjon. En selvstendig menighet blir en isolert øy.
Må ta et oppgjør
- Hvordan praktisk vil dette gjøre seg gjeldene i Livets Ord som jo er en selvstendig pinsekarismatisk forsamling?
- Vi har alltid hatt en tydelig vektlegging av oversyn, lederskap og til og med nettverk hvor vi har ansvarlighet overfor hverandre. Det alle karismatiske menigheter er svake på er å søke den historiske arven og å arbeide mer sammen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Hvordan kan frimenigheter komme inn i en riktig, altså en bibelsk ordning i forhold til Kristi kropp, en ordning som innebærer blant annet apostolisk lederskap?
- Disse spørsmålene må vokse fram ut i fra en indre nød og kjærlighet til en større enhet i Kristi kropp. Deretter bør man utvide sitt fellesskap med andre sammenhenger og søke enhet der man er enige. Det begynner ikke med spørsmål om lederskapsstrukturer som skal settes sammen, men med hjertets fellesskap og en økt åpenhet for hverandre. Og så må man ta et oppgjør med en slags menighetsindividualisme.
Fordommer
- På hvilken måte kan vekkelsesbevegelser få hjelp fra de historiske kirkene?
- Vi må ikke se på de historiske kirkene som en trussel, som frafall eller som noe vanskelig. Vi må også innse at det vi selv har fått som gave, som en levende tradisjon, ikke er fullheten i Kristi kropp, men et bidrag til hele kroppen. Eksklusivitet blir alltid et hinder for å komme nærmere Jesus. Vi må først og fremst se på hva vi har til felles, ikke hva som skiller oss. Vi må spørre oss selv om vi virkelig har oppfattet de andre rett, eller om vi faktisk ser på dem gjennom nedarvede fordommer. Vi må ikke bygge vår egen teologi på en reaksjon. Samtidig skal vi være glad for vårt eget bidrag og forvalte dette. Dypest sett tror jeg at vekkelsesbevegelser og gamle kirker hører sammen, men historiske årsaker har skapt splittelser slik at liv og form ikke har utfylt hverandre og det har på sikt skap utarming. I dag er det en annen tid og vi dras mot hverandre og skal kunne utfylle hverandre.
Biskopsembetet
- Du sier at biskopsembetene trengs i hver generasjon. Hvordan fungerer dette embetet på Livets Ord?
- I frikirkelige og karismatiske sammenhenger har det eksistert en utpreget redsel for all form for embetssyn. Her må vi tenke på nytt. Hos oss har det delvis vært slik, og derfor har vi betonet og undervist om behovet av et tydelig lederskap, men som må være tjenende og stå i relasjon til andre. Episkope-funksjonen (biskopsfunksjonen, red anm.) vokser både ovenfra og nedenfra, horisontalt og vertikalt.
Peter som klippen
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Har Gud gitt oss hellige strukturer, en hellig liturgi, som mange frimenigheter går glipp av?
- En menneskekropp har faste funksjoner og en fysisk struktur. NTs primære bilde av kirken er en kropp. Å bare gjør kirken usynlig og forlate det praktiske og konkrete til et allment pragmatisk tankesett skaper svakhet og kan i sin ytterste konsekvens bli en fornektelse av den fysiske siden av Kristi kropp. Det kan i det lange løp også skape overfladiskhet, forvirring og usunnhet i kristne miljø der mye kan bli flytende og relativt. Innen visse rammer leder Ånden og skaper mangfoldighet, men man kjenner alltid igjen visse grunnmønster.
- Når Jesus sier til Peter: På denne klippe vil jeg bygge min menighet. Mener han da på bekjennelsen av Jesus som Messias, eller mener han også at han vil bygge sin menighet på personen Peter?
- Det er nok ingen tvil om at det handler om begge deler, både personen Peter og hans bekjennelse i Matteus 16:18. Allerede protestanten Oscar Cullman, som skrev en berømt bok om dette for lenge siden, innså dette.
Syv sakramenter
- Du peker på skillelinjen mellom dem som omfavner en sakramental teologi og den som ikke gjør det. På de som ser på sakramentene som en formidler av Guds nåde, og de som ikke gjør det. Hvor mange sakramenter vil du si at vi har?
- Jeg synes man først og fremst bør øke forståelsen for hva sakramentene er og hva de inneholder. Da faller en del fordommer og man oppdager en skatt. Så kan man begynne å telle. Personlig synes jeg at vi har tilgang til syv sakramenter.
Katolikk?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Hvor går din egen vei? Er det aktuelt for deg å konvertere til Den katolske kirke?
- I det siste har vi vært inne i en herlig veksling av pastorskap på Livets Ord og jeg bruker nå mer tid på det internasjonale arbeidet og det å skrive. Gradvis kommer jeg til å trappe ned på arbeidstakten, men også å jobbe med enhetsarbeid. Jeg har nettopp kommet tilbake fra en reise til Yongi Chos menighet i Sør-Korea hvor jeg har prekt. Denne uken skal jeg til en konferanse med 2000 katolikker, både prester og lekmenn i Polen. Her skal jeg tale om Åndens kraft i evangelisering. Dette og lignende ting er min horisont nå.
Nødvendig med Livets Ord
- Hvis du hadde hatt ditt nåværende ståsted for 30 år siden, ville du da ha etablert Livets Ord, eller forblitt i Svenska kyrkan?
- Jeg er overbevist om at vi var ledet av Gud til å starte Livets Ord. Det var nødvendig, men naturligvis ikke nok. Uten dette arbeidet ville ikke 10.000 personer ha gått på vår bibelskole i Uppsala og cirka 55.000 personer gått på våre skoler rundt omkring i verden. Vårt store misjonsarbeid hadde ikke blitt til. Så er det slik at vi startet ut i fra de forutsetningene vi hadde for 30 år siden. Det har vært en fascinerende reise.
DAGEN
Ulf Ekman
Svensk teolog og pastor.
Ble ordinert til prest i Svenska kyrkan i 1979.
Startet Skandinavias største frimenighet, Livets Ord, i 1983.
Har drevet et omfattende misjonsarbeid, startet en rekke bibelskoler og har utdannet 10.000 elever ved bibelskolen på Livets Ord i Uppsala. Har også startet friskoler.
Har fire sønner. Den yngste har konvertert til Den katolske kirke.
De senere årene har Ulf Ekman beveget seg i retning de historiske kirkene, blant annet Den katolske kirke.
I mai 2013 overlot han pastoransvaret for Livets Ord til Joakim Lundqvist.
