BILL JOHNSON: - I sommer så vi
...
BILL JOHNSON: - I sommer så vi tilløp til et oppgjør i Oase-bevegelsen vedrørende profetisk virksomhet. Det er på høy tid, men ikke nok. Det er også nødvendig å ta oppgjør med teologi som gir premisser for den ekstreme karismatikken i Norge. Da bør blikket rettes mot Bill Johnson og hans virksomhet i Redding, skriver Arne Helge Teigen. Foto: Johannes Ek Reindal.
Tid for oppgjør med Bill Johnson
Del
Han reduserer Jesus ved å se bort fra hans guddommelighet. Samtidig opphøyer han det åndsfylte menneske til Jesu nivå. Dette kommer klarest frem i Johnsons lære om hvordan Jesus ble «en kristus», altså, en salvet.

Pas­tor Bill John­son, Bet­hel Church Red­ding , er en be­ty­de­lig pre­miss­le­ve­ran­dør for yt­ter­lig­gå­en­de ka­ris­ma­tikk .

Han har be­søkt Norge flere gan­ger. Sær­lig har Oase , IMI Kir­ken Stav­an­ger , Krist­kir­ken i Ber­gen og Fi­ladel­fia­kir­ken i Oslo åpnet dø­re­ne for ham.

I Norge har det vært lite fokus på den teo­lo­gi­en John­son er re­pre­sen­ta­tiv for. For­hol­det er an­ner­le­des i USA. Der er sær­lig Bill John­sons lære om Jesus Kris­tus (kris­to­lo­gi) kon­tro­ver­si­ell. Bi­bel­skole­læ­rer Jan Helge Aar­seth har skre­vet les­ver­dig om dette på NLM Sør­vests hjemme­side. John­sons kris­to­lo­gi er tema også i denne ar­tik­ke­len.

Skal man for­stå John­sons syns­punk­ter bør man være klar over den be­tyd­ning hans kris­to­lo­gi har for hans hel­hets­tenk­ning.

John­son mener at det for tiden opp­rei­ses en så­kalt «Elias-ge­ne­ra­sjon» av spe­si­elt ånds­ut­rus­te­de krist­ne. Disse skal gjøre stør­re un­de­re enn Jesus, og være red­skap for den siste store vek­kel­se før hans gjen­komst.

Iføl­ge John­son skal mer enn en mil­li­ard føres inn i Guds rike ved disse su­per­krist­nes virk­som­het. John­sons be­ve­gel­se skal bære Elias-salvel­sen ut. De skal for­be­re­de Jesu gjen­komst lik­som dø­pe­ren Jo­han­n­es banet veien for Jesus.

John­sons kris­to­lo­gi byg­ger opp om denne vi­sjo­nen. Iføl­ge John­son gjor­de Jesus aldri mi­rak­ler i kraft av sin gud­dom­me­lig­het, men i kraft av en Ån­dens ut­rust­ning som også er til­gjen­ge­lig for men­nes­ker. Jesus la sin gud­dom­me­lig­het til side da han levde på jor­den, for å være mo­dell for krist­ne. Der­som han hadde ut­ført mi­rak­ler fordi han var Gud, ville det han gjor­de vært uopp­nåe­lig for oss, skri­ver John­son i «When hea­ven in­va­des earth» (29).

Det hev­des at John­son med dette for­nek­ter at den his­to­ris­ke Jesus var i be­sit­tel­se av gud­dom­me­lig natur. I et for­søk på å redde ham fra he­re­si, hev­der andre at han re­pre­sen­te­rer så­kalt «funk­sjo­nell ke­nose­lære». I til­fel­le mener han at Jesus var gud­dom­me­lig da han levde på jor­den, men at gud­dom­me­lig­he­ten ble satt ut av funk­sjon. Min inn­ven­ding er at «funk­sjo­nell ke­nose­lære» ikke red­der John­son ut av hans pro­ble­ma­tis­ke kris­to­lo­gi. Hva er for­skjel­len på å si at Jesus nul­let ut sin gud­dom­me­lig­het ved in­kar­na­sjo­nen, og å si at hans gud­dom­me­lig­het var satt ut av funk­sjon?

John­sons kris­to­lo­gi blir ubi­belsk av flere grun­ner. Blant annet fører den til at det ikke lar seg gjøre å fast­hol­de at Gud er sub­jekt for Jesus gjer­nin­ger. Gud er ufor­an­der­lig og ude­le­lig. Guds «egen­ska­per» kan der­for ikke «fri­kob­les» fra Guds Sønns per­son, slik John­son gjør når han lærer at Jesu gud­dom­me­lig­het ikke var in­volvert i hans un­der­gjer­nin­ger. Bi­be­len lærer for øvrig at Jesus gjor­de un­de­re i kraft av sin gud­dom­me­li­ge per­son. Et ek­sem­pel på dette fin­ner vi i for­tel­lin­gen om de­mon-ut­dri­vel­sen i Lukas 8:28ff. Etter å ha dre­vet ån­de­ne ut, sier Jesus til den be­frid­de at han skal gå og for­tel­le hva Gud har gjort for ham. Det førte til at han for­tal­te hva Jesus hadde gjort (v.39). Jesus gjor­de altså Guds gjer­ning.

Fra old­kir­kens tid be­kjen­ner kir­ken at Jesu gud­dom­me­li­ge og men­nes­ke­li­ge natur ikke kan skil­les fra hver­and­re. De er for­enet i Guds Sønns evige per­son. Begge na­tu­rer er der­for all­tid del­ak­ti­ge i Jesu gjer­nin­ger. Fordi Jesus alene var og er gud­men­nes­ket, er det uen­de­lig for­skjell mel­lom hans og våre gjer­nin­ger. John­son bry­ter ned for­stå­el­sen av denne for­skjel­len. Han re­du­se­rer Jesus ved å se bort fra hans gud­dom­me­lig­het. Sam­ti­dig opp­høy­er han det ånds­fyl­te men­nes­ke til Jesu nivå. Dette kom­mer kla­rest frem i John­sons lære om hvor­dan Jesus ble «en kris­tus», altså, en sal­vet

  Iføl­ge John­son ble Jesus i stand til å gjøre under først etter å ha er­fart Ån­dens salvel­se etter sin dåp. Salvel­sen kva­li­fi­ser­te Jesus til å bli «en Kris­tus», skri­ver John­son. Ordet Kris­tus (sal­vet) bru­kes med andre ord ikke eks­klu­sivt om Jesus. Men­nes­ker kan også få del i kris­tus-salvel­sen. Det er da de set­tes i stand til å gj��re stør­re under enn Jesus. De som be­stri­der dette re­pre­sen­te­rer det anti­kris­te­li­ge hev­der John­son. (John­son, Face to face with God, 109). Jeg våger li­ke­vel å vise til Lukas 2: 11, som viser at Jesus ble kalt Mes­sias (Kris­tus) Her­ren, al­le­re­de ved sin fød­sel. Kris­tus-ver­dig­he­ten gjel­der el­lers bare ham. Jesus alene er sal­vet til å være vår sted­for­tre­der, yp­perste­prest, pro­fet og konge.

I som­mer så vi til­løp til et opp­gjør i Oase-be­ve­gel­sen ved­rø­ren­de pro­fe­tisk virk­som­het. Det er på høy tid, men ikke nok. Det er også nød­ven­dig å ta opp­gjør med teo­lo­gi som gir pre­mis­ser for den eks­tre­me ka­ris­ma­tik­ken i Norge. Da bør blik­ket ret­tes mot Bill John­sons og hans virk­som­het i Red­ding.

kristenliv,kristus,teologi,usa,utenriks,innenriks,kristkirken,imi kirken stavanger,betel church redding,salvet,åndsfylt,guddommelighet,bill johnson,oase,filadelfiakirken,karismatikk,jesus