Synd og problemer i menigheten

Bibelen veileder oss hvordan vi skal gå fram når noen har falt i synd. Hvis ikke Guds menighet i dag skal miste sitt bibelske preg og svikte sin guddommelige oppgave, må det utøves en forstandig og samvittighetsfull veiledning.

Jeg tror det meste av veiledningen på dette området skal utøves privat og ikke på et menighetsmøte! Først og fremst ved Ordets forkynnelse, ved bibellesning og undervisning. Dette var en av hensiktene til apostlenes brever til de apostoliske menigheter. Det var å formane og rettelde til et hellig liv. Man kan også gi god veiledning og formaning gjennom samtale og sjelesorg.

Det finnes en retningssnor  på hvordan vi skal oppføre oss i Menigheten.

Det finnes «tre lover» som bør praktiseres i menighetsfellesskapet:

Kjærlighetens lov. Den gjelder til alle de troende. Se Joh. 13, 34 – 35. Ble dette praktisert ble det himmel på jord.

Bekjennelsens lov. Den gjelder for alle overtredere. Matt. 5, 23 – 24. Jak. 5, 16. Det er viktig å bekjenne det gale man har gjort for å kunne ha det rette forhold til vedkommende.

Tilgivelsens lov. Den gjelder for den som er blitt forurettet. Luk. 17, 3 – 4.

Alle medlemmene bør legge seg Paulus ord i Kol. 3, 12 – 14 på sitt minne.

Det finnes eksempler i Skriften på forhold som gjør at ting må påpekes:

Åpenbare synder. Best er denne sak omtalt i 1.Kor 5 hvor en mann lever sammen med sin fars kone. Denne skal støtes ut av menigheten.

Falsk lære. Gang på gang formaner Skriften oss til å holde fast ved den sunne lære og å holde oss borte fra falske lærere. Dette er selvinnlysende, fordi læren bestemmer troen og denne igjen i stor utstrekning livsførselen. Gal. 1, 8.

Strid og splid. Rom. 16, 17.

Vi finner en framgangsmåte å løse vanskeligheter på i Matt 18, 15 – 17. Dette beskriver private forseelser, men det bør også følges i størst mulig grad når det gjelder forseelser og synder av offentlig natur: Først skal vedkommende irettesettes i enerom. Hører han på og omvender seg, er han vunnet og saken har fått en evangelisk løsning. Hvis ikke er neste skritt å ta en eller to personer med seg. Hører han heller ikke på dem er det siste skrittet å ta saken opp i menigheten. Der kan han omvende seg ellers skal han være for deg som en hedning eller en toller, altså som en utenforstående. Hvis han derimot bekjenner sin synd og omvender seg fra den, må han finne tilgivelse. Luk. 17, 3 – 4.

Man trenger virkelig kjærlighet og visdom i formaningens tjeneste. Men det er viktig at vi som menigheter er sannheten tro i kjærlighet.

Det er også viktig å påpeke forskjellen på tilgivelse og tillit. At en person er blitt tilgitt, er ikke det samme som at vedkommende nødvendigvis har tillit.

Sten Sørensen

Pastor, Lyngdal Misjonsmenighet