Stevnemøtet

Det første Marius sa til Karoline var å påpeke hennes skitne sokker. I juli gifter de to seg i Geiranger.

Det er en våt som­mer­dag i 2009. Vel­dig våt. Det er Ung­dom­mens Lands­møte (UL), tema er «Evig». Ka­ro­li­ne Skjong hører reg­net øse ned uten­for. I dag skal del­ta­ge­re på lei­ren på tur til preke­sto­len, men Ka­ro­li­ne har ikke lyst. Hun sier til venn­in­nen sin at hvis det er opp­holds­vær når de går ut, da skal de bli med. Ka­ro­li­ne reg­ner med at dette blir en dag inne i lei­ren.

- Men i det vi kom­mer ut er det opp­hold, sier hun med et smil.

Det var godt. For denne turen skal for­and­re hen­nes liv. Det er vått og kaldt både opp til preke­sto­len og ned fra preke­sto­len. Bak dem opp­over går det noen gut­ter, en av dem - Ma­ri­us Ber­ger­sen, prø­ver, uten å snak­ke di­rek­te til henne, å få kon­takt. Det nyt­ter ikke. På bus­sen hjem, gjen­nom­våt og kald, med gjør­me på alle klær, hører hun en stem­me fra setet bak henne. «Oj! Det var noen skit­ne sok­ker».

Ma­ri­us har opp­nådd kon­takt.

Vi hop­per tre år frem, til UL 2012. Tema er ... «2012». Ka­ro­li­ne mer­ker at kjæ­res­ten Ma­ri­us opp­fø­rer seg litt ner­vøst og rart. De er på vei bort til ka­fe­en, hvor det til­syne­la­ten­de er lang kø. Så skjøn­ner Ka­ro­li­ne at dette ikke er en van­lig kø.

- Hun klem­mer hån­den min enda har­de­re og spør «hva skjer?», for­tel­ler Ma­ri­us.

Han får bloms­ter i den ene hån­den og en ring i den andre. Foran hele UL går Ma­ri­us ned på kne og frir til Ka­ro­li­ne. Hun sva­rer ja.

- Den lør­da­gen var den mest nerve­pir­ren­de dagen jeg noen­sin­ne har hatt, sier Ma­ri­us.

Han hadde to uker før lei­ren spurt faren til Ka­ro­li­ne om dat­te­rens hånd. Han hadde fått grønt lys. Han hadde også en­ga­sjert samt­li­ge av ven­ne­ne sine óg Ka­ro­li­ne sine, for å gjøre folke­meng­den rundt ka­fe­en så stor som mulig. For­lo­ve­ren var al­le­re­de be­stemt, han var bloms­ter- og ring­gutt.

Dagen møter «UL-pa­ret» på Fjell­haug i Oslo. De er godt i gang med bryl­lups­for­be­re­del­ser. Men viel­sen skal ikke skje på UL, selv om det var tan­ken.

- Det hadde blitt litt mye, sier begge og smi­ler.

Li­ke­vel har de skre­vet seg inn i fes­ti­val­his­to­ri­en til UL. Alle som var på lei­ren, selv om de ikke kjen­ner de to i ut­gangs­punk­tet, kjen­ner dem igjen når de tref­fer dem.

- Det var du som frid­de på UL, kan de si.

- Men ble ikke dette et litt for of­fent­lig fri­ere?

- Nei, vi har all­tid vært of­fent­li­ge av oss. Det var mye fo­to­gra­fe­ring og fil­ming av frie­ri­et. Tan­ten min har sett en film av det på in­ter­nett, en film aldri vi har sett, ler Ma­ri­us.

Men, og det er et stort «men».Målet med å dra på stev­ner i kris­ten regi er vel å høre om Jesus, bli opp­munt­ret i sin tro, opp­byg­get av Ordet, vel­sig­net av lov­san­gen også vi­de­re. Ma­ri­us og Ka­ro­li­ne er­kjen­ner at UL i 2009 og 2012 gikk, etter deres egne ord «i dass», i for­hold til kon­sen­tra­sjo­nen om bi­bel­ti­mer og for­kyn­nel­se.

Årene i mel­lom hadde te­ma­er som «Nåde» (2010) og «Sann­het» (2011). Gode ting å ta med seg, skul­le man mene. Paret fikk da også med seg mer av disse ele­men­te­ne enn «Evig» og...«2012».

- 2010 og 2011 ble vel­dig spe­si­el­le. Da hadde vi ikke fokus på å finne kjæ­res­te. Det ble mer bi­bel­ti­mer og møter, for­tel­ler Ma­ri­us.

Ikke det at de to dro på UL i 2009 for å finne seg en make. Begge var egent­lig inn­stilt på det mot­sat­te. Ma­ri­us var etter tre år på in­ter­nat­sko­le «lei av å flør­te». Men så gikk det slik det gikk. De to synes krist­ne fes­ti­va­ler og stev­ner er bra ste­der å finne seg en kjæ­res­te.

- Ab­so­lutt. Da finne man gjer­ne en som har fokus på det samme som deg selv. Mange kom­mer nok til UL med en tanke om å sjek­ke folk, men de fles­te er der nok for å lytte til Gud og lære om Ham. Vi ar begge in­ter­es­sert i mi­sjon.

UL 2014 reg­ner de to å være til­ba­ke, da sik­kert som gruppe­le­de­re eller noe slikt. I år blir det bryl­lups­rei­se i ste­det for UL.

Men, ett spørs­mål hen­ger igjen. Det kan umu­lig ha vært sok­ke-kom­men­ta­ren som smel­tet Ka­ro­li­ne sitt hjer­te. På langt nær, viser det seg. Etter UL i 2009 var de to seks må­ne­der borte fra hver­and­re. Ma­ri­us gikk på sko­len Sygna, mens Ka­ro­li­ne bodde i Åle­sund. Det løste Ma­ri­us.

- Jeg skrev en 30 si­ders hånd­skre­ven bok om våre to dager sam­men på UL, smi­ler han.

Etter blik­ket til Ka­ro­li­ne å dømme, var det en skik­ke­lig god bok.