Stakkars meg - norsk kvinne i 2013!

«Det gis inntrykk av at kvinner i Norge lever under ganske så vanskelige forhold.»

I år mar­ke­rer vi hund­re år med stemme­rett for kvin­ner. Kul­tur-Nor­ge og medie­bil­det pre­ges av ju­bi­le­et, med ar­ran­ge­ment i by og bygd og mye fokus på kvin­nens stil­ling i Norge i 2013.

Som kvin­ne, mor og skole­le­der er jeg im­po­nert over krea­ti­vi­te­ten som leg­ges ned i mar­ke­rin­gen, og leser med stor in­ter­es­se om forsk­ning på kjønns­rolle­møns­te­ret i da­gens Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men hvil­ken del av møns­te­ret kom­mer frem? Hvil­ke saker får syn­lig spalte­plass? Hvil­ke sider ved vår krist­ne kul­tur­arv frem­mes i medie­bil­det?

Et ugjen­kjen­ne­lig møns­ter kas­tes mot meg som et fangst­nett som vil over­be­vi­se om at jeg som kvin­ne ikke er i stand til å ta selv­sten­di­ge valg i eget hjem, ikke har for­stå­el­se for lang­sik­tig øko­no­misk tenk­ning, ikke bør ta for stor plass i bar­nas liv, og at jeg må regne med å bli dis­kri­mi­nert på ar­beids­plas­sen.

Det gis inn­trykk av at kvin­ner i Norge lever under gans­ke så vans­ke­li­ge for­hold.

Ny­hets­kri­te­ri­et «nær­het til saken» har ført til at be­visst­gjø­ring om­kring hvor hel­di­ge vi er i for­hold til kvin­ner i andre land, har kom­met i skyg­gen av de mi­ni­ma­le like­stil­lings­ut­ford­rin­ge­ne Norge har.

Det fo­ku­se­res på tema som kjønns­kvo­te­ring, lik lønn for likt ar­beid, ut­ford­rin­ger med del­tids­ar­beid og kris­ten kul­tur som bremse­kloss.

Det ut­fø­res mye in­ter­es­sant forsk­ning, men re­sul­ta­te­ne blir gjer­ne tol­ket på sub­jek­tivt grunn­lag. For ek­sem­pel ska­pes det inn­trykk av at vi lever i et manns­do­mi­nert re­gi­me fordi noen kvin­ner, spe­si­elt i krist­ne hjem, vel­ger å være mer hjem­me.

Ikke alle tar «po­li­tisk kor­rek­te valg», men fakta er at like­stil­lin­gen har kom­met svært langt i Norge.

Selv om det fort­satt fin­nes kvin­ner som opp­le­ver å bli ut­nyt­tet og dis­kri­mi­nert, har det store fler­tal­let det godt. Ikke alle kvin­ner i ver­den er like hel­di­ge. Det be­kref­tet Jan Ege­land til Nett­avi­sen på kvinne­da­gen 8. mars:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Selv om det er mange ting som gjen­står i Norge, så er det lysår mel­lom de pro­ble­me­ne man fort­satt har i Norge og hver­da­gen for kvin­ner i svært mange land hvor over­grep er dag­li­ge og mas­si­ve.

I India dør årlig to mil­lio­ner flere jen­ter enn gut­ter. Flere kvin­ner blir drept av svi­ger­for­eld­re med ben­sin og ild som våpen.

Den hin­du­is­tis­ke tra­di­sjo­nen Sati sier at en kvin­ne er tro­fast der­som hun ved sin manns død lar seg bren­ne sam­men med ham.Etter inn­sats fra bri­tis­ke mi­sjo­næ­rer ble skik­ken for­budt i 1829, men har al­li­ke­vel gjen­tat­te gan­ger blitt brukt.

Vi vet også at vold­tekt, tvangs­gif­ting, iso­la­sjon etc på­fø­res kvin­ner i mange land, uten inn­gri­pen fra myn­dig­he­ter.

Hjerte­skjæ­ren­de hand­lin­ger mot våre med­søst­re i andre kul­tu­rer blir svært sjel­den første­side­stoff i nors­ke aviser, i mot­set­ning til «ny­he­ter» som for ek­sem­pel at flere kvin­ner i «bi­bel­bel­tet» enn kvin­ner på Øst­lan­det er hjemme­væ­ren­de.

Dette tol­kes som dår­lig like­stil­ling og kris­ten­dom­men frem­stil­les der­med som like­stil­lings­fiendt­lig.

Spørs­mål om ulike verdi­valg og fri­vil­lig­het tones ned. Men uav­hen­gig av bo­sted og re­li­gion tar de aller fles­te kvin­ner an­svar for egne liv og tar sam­men med fa­mi­li­en valg som er rik­ti­ge for dem.

Av re­spekt for begge kjønn, og så lenge det mot­sat­te ikke er be­vist, må det of­fent­li­ge ha som ut­gangs­punkt at kvin­ner som menn blir godt be­hand­let av sin livs­part­ner.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og ja; del­tids­ar­bei­den­de vet at de taper pen­sjons­po­eng. Det gjør også min mann som har valgt å gå i re­du­sert stil­ling så lenge våre barn er i skole­al­der.

Kris­ten­dom­men har vært en av de vik­tigs­te bi­drags­yter­ne til at menn og kvin­ner be­hand­les som like­ver­di­ge i vår kul­tur.

Evan­ge­lie­ne ble skre­vet i en tid hvor man kunne se langt etter like­ver­dig­het. Måten Jesus møtte kvin­ner på, var der­for svært ra­di­kal!

Aris­to­te­les der­imot, mente at kvin­ne­ne mang­let noe og var «ufull­sten­di­ge menn».

De førs­te krist­ne kjem­pet mot barne­drap, i en tid der bort­set­ting av sped­barn - spe­si­elt jen­ter - nær­mest ble brukt som pre­ven­sjons­mid­del.

I Bi­be­len har kvin­ner en unik plass. Det var kvin­ner som først fikk se den tomme gra­ven, til tross for at de på den tiden ikke ble til­lagt mye vekt i en rett­sal. Gud bruk­te og bru­ker kvin­ner til av­gjø­ren­de opp­drag.

Bi­be­len sier at mann og kvin­ne sam­men skal råde over jor­den og i Det nye tes­ta­men­tet får vi gode råd om hvor­dan vi i ek­te­ska­pet skal vise hver­and­re re­spekt og kjær­lig­het.

Dette må både menn og kvin­ner ta an­svar for!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvor­dan kvin­ner i Norge hadde hatt det i dag uten inn­fø­rin­gen av kris­ten­dom­men er ikke godt å si, men kan­skje hadde vi hatt lig­nen­de si­tua­sjon som mange un­der­tryk­te kvin­ner i ver­den ennå opp­le­ver?

La oss feire hvor pri­vi­le­ger­te vi er og la like­stil­lings­kam­pen først og fremst hand­le om kvin­ner uten­for våre lande­gren­ser!

Hilde Grimm

høgskolelektor og redaktør for KrdOnline.no (grunnskole)

Les også
Hjemmeværende, og stolt av detHjemmeværende
Les også
Morshjerte i samfunnsklemma
Les også
Folket feiret stemmeretten med statlig bløtkake