Spår færre nye kyrkjebygg
Kyrkjevergje Torgeir Paulsen trur skiljet mellom stat og kyrkje vil føre til færre prosjekt som Knarvik nye kyrkje. - Eg våga ikkje vente eit halvt år til for å sjå om vi fekk meir pengar, seier han.
Vinden kjem kavande inn fjorden, stryk tettstaden Knarvik over hustaka og omfavnar den oppsiktsvekkande konstruksjonen som kneisar på ei høgd like over.
Den nyfikne vestlandsbrisen rekk óg å ruske litt i hjelmen til kyrkjevergje Torgeir Paulsen i det han stig over terskelen til det som er det nyaste tilskuddet til den rike floraen av kyrkjebygg som pryder Lindås kommune, like nord for Bergen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Meir enn nok
Då den ellevte kyrkja i kommunen skulle byggjast reagerte den lokale greina av Human-Etisk Forbund spisst.
- Ein skulle tru ti kyrkjer var nok for 13.000 innbyggjarar, sa Harry A. Lunde, styreleiar i Nordhordland lokallag av HEF, til Fri Tanke i 2006. Då var vedtaket om ny kyrkje tatt, men år med drakamp om tomt, budsjett og mulig livsynsnøytralt påbygg stod enno att.
- Vi håpar på eit kombinasjonsbygg både med livssynsnøytralt seremonirom og kulturhus, som også vi ikkje-kristne kan nyte godt av, sa han. Men når kyrkjeverge Paulsen forklarer kva dei ulike romma skal nyttast til vert det klart at håpet om livsynsnøytralitet ikkje har nådd fram.
Hastverk
Etter anbudsrunden vart det klart at dei 70 millionane kommunen hadde løyva til nyekyrkja i 2006 ikkje kom til å rekkje. 95 millioner var prislappen.
Paulsen følgde nøye med då kommunestyret drøfta behovet for meir pengar. Etter ei utsetjing landa Lindås-politikarane på at no fekk det være nok.
- Dette er summen vi gir, meir blir det ikkje, sa Høgre-politikar Leif Sleire.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det var då den erfarne kyrkjemannen bestemte seg. Vi byggjer for 70 millionar, og ventar med å innreie kjellaren, sa han.
- Eg våga ikkje vente lenger. Slik sekulariseringa i samfunnet går no er eg ikkje sikker på om prosjektet hadde tålt ein ny omgang med anbud og nye budsjett. Eg trur dette blir den siste kyrkja vi byggjer her. Eg frykta at berre eit halvt års utsetjing kunne stansa heile prosjektet.
- I Lindås kommune?
- I heile Nordhordland, seier han.
- Med tanke på sekulariseringen av Norge er det ikkje sjølvsagt at nye kyrkjer vil realiserast sjølv om folketalet veks.
Då hovudentreprenøren Walde-gruppen gjekk overende i ei dramatisk konkurs måtte Paulsen ha is i magen. I staden for å etterlyse nye entreprenørar venta han litt.
Ikkje lenge etter kom byggleiaren frå den konkursramma verksemda. Eit nytt selskap var starta, og dei ville gjere ferdig kyrkja.
- Det gjekk ikkje meir enn ei veke før vi var i gang igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hjelp fra næringslivet
Utviklinga i Lindås er typisk for områda rundt Vestlandets hovudstad. Før gjekk kommunikasjonen til sjøs. Med veg og bruer vart dei tidlegare sentra usentrale.
Nye stader, som Knarvik, opplever sterk vekst og tek over som sentrum i kommunen. Både Normisjon og pinsevenar er godt i gang med menighetsarbeid. Men nærmaste kyrkjebygg ligg i Alversund, ei halv mil frå sentrum, på ublide vestlandsveiar.
Vi går vidare inn blant byggtørkarar og ventilasjonsrør. Gjennom det som skal være ein liten katedral, gjennom myldrehallen som kan bli ein del av kyrkjerommet på godt besøkte dagar som julaften, og inn i sjølve høgsalen.
Så langt er ingen skilleveggar bygd, men Paulsen peikar ut staden der orgelet skal byggjast. Her fekk kyrkjeprosjektet eit etterlengta handslag av ein av Vestlandets velgjerarar, forretningsmannen Trond Mohn.
- Han har gitt fem millionar til orgel, fortel Paulsen og legg ikkje skjul på at velvilja har gjort inntrykk. Men han kjem til å trenge meir. Ein heil del meir. Sjølv om limtredragarar har vorte til stålbjelkar og fin kryssfinér frå Colombia har vorte til norsk malmfuru er både klokkeklang, stolradar og den viktige kyrkjekjellaren framleis avhengig av bidrag frå næringsliv og frivillige. Kanskje vil han trenge ti millionar ekstra.
Stadig vanskelegare
Medan han skrittar over dippar og bøyer seg under stillas fortel Paulsen om hastverket han hadde med å setje i gang prosjektet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og om grunnen til at han ikkje har tru på at det vil realiserast mange nye kirkebygg framover. Sjølve grunnlovsendringane som fann stad i 2012 kan vere med å spele inn, trur han.
- No overtok kommunane ansvaret for kyrkja allereie i 1996. Men det er det ikkje alle som har fått med seg. Derfor trur eg at skiljet mellom stat og kyrkje saman med sekulariseringa kan føre til at nye kyrkjeprosjekt vert vanskelegare å realisere. Det finst dei som gjerne vil stanse nye kyrkjeprosjekt, og eg trur dei vil kunne få meir gehør framover.
Trur på løysing
Så går vi i kjellaren. Det var bokstavleg talt det Paulsen måtte gjere for å virkeleggjere draumen om ny kyrkje i hurtig veksande Knarvik. For det var ei arbeidskyrkje som skulle byggjast.
Og det var her, i kjellaren, at ungdomsarbeid skulle blomstre, bandøvingar arrangerast og kyrkjeleg tilsette skulle få nye, fine kontor tettare på Knarvik-folket. Men foreløpig strekk ikkje pengane til meir enn dei grå betongveggane som står og bér kyrkjerommet ovanfor.
- Kor smertelege har kutta vore, Paulsen?
- Dette er jo sjølve hjarta i prosjektet. Men eg har tru på at vi vil kome i havn, også med dette. Kommunen vil jo gjerne ha kulturskule og anna inn, men eg vil gå nokre rundar til for å sjå om vi ikkje kan klare dette sjølv, seier Paulsen som svært gjerne vil at kyrkja skal bli «herre i eige hus».