Rettferdighetens vokter
Norske Werner Bischler observerer jødisk og arabisk trakassering i Hebron. Vi fulgte ham en fredag da det smalt.
10:30:Møtes ved Ibrahims moské
Hebron badet i sol fredag formiddag. Ortodokse jøder gjør i stand til Bar Mitzva-feiring utenfor Patriarkenes Grav. Israelske soldater sjekker papirene til palestinske ungdommer.
Ned for inngangen til Ibrahims Moské er det ikke mye folk denne fredag formiddagen. Derfor er det lett å få øye på Werner Bischler (40). Den høye nordmannen med det lange, svarte skjegget og håret, ikledd lysebrun vest med logoen til ledsagertjenesten EAPPI ønsker meg hjertelig velkommen til normal fredag i Hebron.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det blir sikkert en rolig dag på jobb, dette. Men etter fredagsbønnen pleier det skje noe, sier Werner fra Åkra på Karmøy.
Han er en av fem i teamet fra Ledsagertjenesten som Kirkenes Verdensråd driver og som Kirkens Nødhjelp stiller mannskap til. En del av oppdraget går ut på å se til at palestinere blir humant behandlet når de kontrolleres på vei til fredagsbønnen i Ibrahims Moské, også kalt Patriarkenes Grav. Ved de mange, israelske sjekkpunktene i Hebron stiller Werner og hans kolleger opp for å følge med på hva som skjer. I tillegg følger de palestinske barn på skolevei både morgen og middag. En rapport om det de har opplevd i løpet av dagen sendes hovedkontoret i Jerusalem.
10:45: Tel Rumeida
Siden lite skjer ved den store moskéen, går vi til haugen Tel Rumeida 10 minutters gange fra moskéen, der israelske arkeologer har satt i gang nye utgravinger for å dokumentere den gamle, jødiske tilhørigheten til byen. Der trolig den bibelske byen Hebron en gang lå, er det planen å opprette en nasjonalpark som de vil kalle «Davids hus». Men protestene fra de arabiske innbyggerne på og ved haugen er sterke, for arbeidet skjer ikke i samarbeid med de fastboende eller med palestinske myndigheter slik Osloavtalen forutsetter.
- Her bor det mange palestinere, og de tar land og eiendommer fra dem uten lov og dom. De jødiske bosetterne som har slått seg til her, trakasserer de fastboende araberne og skremmer dem vekk. De setter opp gjerder over arabiske eiendommer og sperrer stier og veier vi alltid har brukt, sier en engelskmann (57) som vil være anonym. Han har gått over til islam og er gift med en arabisk kvinne og bor på stedet.
- Vi frykter at de skal ta huset vårt. De arkeologiske utgravingene har allerede omringet huset, forteller mannen.
Sammen med flere menn er de i ferd med å fjerne store steiner som arkeologene har plassert langs en nedkjørsel til utgravingen. Werner kikker på det som skjer og lytter til klagene. Han får følge av en ledsager fra Brasil. I tillegg er det to damer fra det internasjonale Christian Peacemaker Team, og etter hvert dukker det opp tre-fire delegater fra TIPH-styrken i Hebron som også er interessert i engelskmannens historie. TIPH er den midlertidige, internasjonale politistyrken i Hebron.
11:15: Palestinian Youth Against Settlements in Hebron
Fredagsbønnen i den store moskéen er begynt, og Werner vil tilbake for å se hva som skjer der. Underveis stanser vi ved klubbhuset til «Ungdom mot bosettinger i Hebron», en gruppe ikke-voldelige aktivister som ledsagerteamet har et godt forhold til. Werner forteller hvordan en av lederne nylig ble trakassert av en israelsk soldat i Hebron. Episoden ble filmet og lagt ut på YouTube, og har vakt stor oppmerksomhet. Soldaten er forøvrig straffet og har mistet sin stilling i Den israelske hær (IDF).
Werner er kristen og forteller om sin oppvekst på bedehuset på Karmøy. Etter mye ensidig informasjon med støtte til staten Israel og trusler om Guds straff dersom man var imot Israel, leste Werner tre bøker av Aril Edvardsen og fikk en aha-opplevelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Mange kristensionister i Norge lever et flott moralsk liv. Men når det gjelder Israel, legger de ikke de samme moralske krav på det Israel gjør overfor palestinerne. Og de stempler et helt folk som skyldige i overgrep mot jødene. Jeg ville se med egne øyne hva som skjer, og jeg opplever at uskyldige mennesker straffes hele tiden. De fleste har ikke gjort noe galt så de skulle fortjene dette, sier Werner.
12:15: Ibrahims Moské/Patriarkenes Grav
Tilbake ved moskéen er det mange pent kledde unge og eldre arabere på vei gjennom den israelske kontrollen inn til fredagsbønnen. En østerriksk dame fra EAPPI er alt på plass i den stekende solen sammen med de to damene fra Christian Peacemaker Teams.
- Soldatene avviser av og til folk. Da går vi bort og ber dem forklare hvorfor de gjør det de gjør. Soldatene er ikke særlig samarbeidsvillige. Vi kan sjelden påvirke dem, de bare ber oss forsvinne, forteller Werner.
Mange kommer gjennom kontrollen fra basargatene, og de israelske soldatene kan stanse flyten av folk ved å slippe bare noen få gjennom om gangen. Det kan til tider føre til stor irritasjon blant araberne som skal inn i moskéen.
Denne fredagen glir alt knirkefritt. Ingen tegn til reaksjoner fra noe hold.
13:15: Basargatene - lunsj
Etter en time overvåking utenfor den store moskéen, vandrer vi opp gjennom de trange basargatene til plassen der opptøyene pleier å finne sted etter fredagsbønnen. Vi passerer flere hus langs gatene der det bor israelske bosettere. Over gaten er det strukket netting for å hindre at avfall skal treffe folk som handler i basarene. Skrotet på nettingen forteller sitt. Araberne i gaten ser ikke ut til å bry seg.
Restauranten Abu Salah serverer grillet kjøttstykker av kylling på spidd servert med en hel rekke grønnsaker og fortreffelig humus til. Mange av butikkene er alt stengt.
Plutselig kommer kaféeieren stormende inn og sier plassen utenfor er full av soldater. Han berger inn alt utstyret som han har hatt ute på gaten, og jobber febrilsk for å stenge restauranten snarest råd. Vi gjør oss fort ferdige og rusler ut.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Werner trekker seg unna inn i en sidegate. Han har ikke lov å oppholde seg i nærheten av opptøyer for ikke å bli beskyld for å støtte den ene eller den andre part.
14:00: Opptøyer
Rundt hundre ungdommer i alderen 12 til 20 år fyller en rundkjøring, mens like mange voksne har tatt oppstilling langs husveggene for å se på. Flere av ungdommene har store grønne Hamas-flagg eller gule flagg med slagord på. En bil full av ungdommer med Hamas-flagg kjører gjennom folkemengden, som stadig øker i antall.
To hundre meter unna der et av sjekkpunktene ligger, har israelske soldater med hjelm og palestinsk politi med skjold tatt oppstilling. Den første halve timen er det stillingskrig med god avstand mellom partene. Jeg går fram og tilbake mellom demonstrantene og tar bilder.
Så er det noen som går mot soldatene og demonstrantene følger etter. En leder fra palestinsk politi møter ungdommene og prøver å roe dem ned. Av og til ser de folk ved sjekkpunktet. Da stiger et voldsomt brøl fra folkemengden, og flere styrter fram og kaster stein. Noen av steinkasterne må være bare 10 - 12 år gamle. Så trekker de seg tilbake, og blir etter hvert overtalt til å snu. En kraftig lydbombe jager også den voksende folkemengden på retrett.
Men i stedet for å gå hjem, legger ungdommene av gårde mot de jødiske bosetterhusene ved basargatene i sentrum. Her er israelske soldater alt på plass, og den ene kraftige lydbomben etter den andre smeller. Ungdom som kaster stein mot husene, blir raskt jaget vekk.
Fredagsunderholdningen i Hebron er sikret. Etter noen timer roer det hele seg ned, og nok en gang kommer kveldstimene med fred over den gamle og trette byen.
15:20: Tilbake til Ibrahims Moské/Patriarkenes Grav
Jeg finner Werner, vi går gjennom nok et sjekkpunkt og er ute i en folketom gate med jødisk bosetting på ene siden. Her er alle de arabiske butikkene stengt for godt for å unngå sammenstøt mellom de to folkegruppene.
Det smeller forsatt kraftig fra området der opptøyene pågår. Flere tungt utstyrte israelske soldater løper av gård i retning av lydene. Så dabber det hele av.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
15:40: Avreise
Tilbake ved den store moskéen takker jeg Werner. Han forsikrer at han ikke er ute etter ensidig å fordømme Israel.
- Jeg er ikke pro Palestina, jeg er pro rettferdighet, pro fred og pro menneskerettigheter. Israel er et fantastisk land. Jeg har vært litt rundt og ser et samfunn som fungerer. Men de lever i ei boble, og de vet ikke hva som skjer her. Israelere flest vil heller ikke vite, men vil leve sitt liv uten å bry seg om arabernes ve og vel. De bryter internasjonale lover med sin behandling av palestinerne. Hvorfor gjelder ikke de samme lover for palestinerne som for israelerne? At det er verre i de arabiske landene rundt Israel rettferdiggjør ikke Israels brudd på menneskeretter, sier Werner.
Han forteller om hatet på begge sider, og synes det til tider er helt forferdelig å leve under disse forholdene.
- Jeg håper kristne i Norge skal skjønne at bildet ikke er svart-hvitt, at ikke alt det Israel gjør er rett, og at vi har en viktig oppgave i å hjelpe også palestinerne når de behandles urettferdig.
- Og så skulle jeg ønske mange kristensionister som leser dette får lyst å undersøke forholdene på egen hånd, legger han til.
Senere:
19:00: Jøder på vei til Patriarkenes Grav
Jeg kjører tilbake til et jødisk sabbatsmåltid i Jerusalem. Werner er ikke ferdig med dagen før han har sett jøder vel avgårde til deres bønnestund i den store synagogen i Patriarkenes Grav i sentrum av Hebron. Mange av dem går gjennom arabiske bydeler for å komme fram, og folkene fra EAPPI har i oppgave å se til at også jødene får gå i fred på vei til sitt gamle gudshus.
En rasende bosetter kommer bort til Werner denne fredagen, skjeller han ut og ber han dra til Syria. Deretter spytter han etter nordmannen. Andre kommer bort og takker han for at han er i Hebron og gjør denne jobben.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
DAGEN
Observerer i Hebron
EAPPI (Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel) er en ledsagertjeneste for palestinere og jøder.
Det er 5 ledsagere i Hebron
Werner Bischler (40), fra Åkra på Karmøy er en av dem
Ledsagerne registrerer episoder med trakassering mot begge parter
De rapporterer episoder til hovedkontoret i Jerusalem
Det bor 160.000 arabiske innbyggere, og 800 jødiske bosettere i Hebron.
