Rettferdighetens vokter
Del
Norske Werner Bischler observerer jødisk og arabisk trakassering i Hebron. Vi fulgte ham en fredag da det smalt.

10:30: Møtes ved Ibra­hims moské

He­bron badet i sol fre­dag for­mid­dag. Or­to­dok­se jøder gjør i stand til Bar Mitz­va-fei­ring uten­for Pa­tri­ar­ke­nes Grav. Is­ra­els­ke sol­da­ter sjek­ker pa­pi­re­ne til pa­le­stins­ke ung­dom­mer.

Ned for inn­gan­gen til Ibra­hims Moské er det ikke mye folk denne fre­dag for­mid­da­gen. Der­for er det lett å få øye på Wer­ner Bi­schler (40). Den høye nord­man­nen med det lange, svar­te skjeg­get og håret, ikledd ly­se­brun vest med lo­go­en til led­sa­ger­tje­nes­ten EAPPI øns­ker meg hjer­te­lig vel­kom­men til nor­mal fre­dag i He­bron.

- Det blir sik­kert en rolig dag på jobb, dette. Men etter fre­dags­bøn­nen plei­er det skje noe, sier Wer­ner fra Åkra på Karm­øy.

Han er en av fem i team­et fra Led­sa­ger­tje­nes­ten som Kir­ke­nes Ver­dens­råd dri­ver og som Kir­kens Nød­hjelp stil­ler mann­skap til. En del av opp­dra­get går ut på å se til at pa­le­sti­ne­re blir hu­mant be­hand­let når de kon­trol­le­res på vei til fre­dags­bøn­nen i Ibra­hims Moské, også kalt Pa­tri­ar­ke­nes Grav. Ved de mange, is­ra­els­ke sjekk­punk­te­ne i He­bron stil­ler Wer­ner og hans kol­le­ger opp for å følge med på hva som skjer. I til­legg føl­ger de pa­le­stins­ke barn på skole­vei både mor­gen og mid­dag. En rap­port om det de har opp­levd i løpet av dagen sen­des ho­ved­kon­to­ret i Je­ru­sa­lem.

10:45: Tel Ru­mei­da

Siden lite skjer ved den store moskéen, går vi til hau­gen Tel Ru­mei­da 10 mi­nut­ters gange fra moskéen, der is­ra­els­ke ar­keo­lo­ger har satt i gang nye ut­gra­vin­ger for å do­ku­men­te­re den gamle, jø­dis­ke til­hø­rig­he­ten til byen. Der tro­lig den bi­bels­ke byen He­bron en gang lå, er det pla­nen å opp­ret­te en na­sjo­nal­park som de vil kalle «Da­vids hus». Men pro­tes­te­ne fra de ara­bis­ke inn­byg­ger­ne på og ved hau­gen er ster­ke, for ar­bei­det skjer ikke i sam­ar­beid med de fast­bo­en­de eller med pa­le­stins­ke myn­dig­he­ter slik Oslo­av­ta­len for­ut­set­ter.

- Her bor det mange pa­le­sti­ne­re, og de tar land og ei­en­dom­mer fra dem uten lov og dom. De jø­dis­ke bo­set­ter­ne som har slått seg til her, tra­kas­se­rer de fast­bo­en­de ara­ber­ne og skrem­mer dem vekk. De set­ter opp gjer­der over ara­bis­ke ei­en­dom­mer og sper­rer stier og veier vi all­tid har brukt, sier en en­gelsk­mann (57) som vil være ano­nym. Han har gått over til islam og er gift med en ara­bisk kvin­ne og bor på ste­det.

- Vi fryk­ter at de skal ta huset vårt. De ar­keo­lo­gis­ke ut­gra­vin­ge­ne har al­le­re­de om­rin­get huset, for­tel­ler man­nen.

Sam­men med flere menn er de i ferd med å fjer­ne store stei­ner som ar­keo­lo­ge­ne har plas­sert langs en ned­kjør­sel til ut­gra­vin­gen. Wer­ner kik­ker på det som skjer og lyt­ter til kla­ge­ne. Han får følge av en led­sa­ger fra Bra­sil. I til­legg er det to damer fra det in­ter­na­sjo­na­le Chris­ti­an Peace­ma­ker Team, og etter hvert duk­ker det opp tre-fire de­le­ga­ter fra TIPH-styr­ken i He­bron som også er in­ter­es­sert i en­gelsk­man­nens his­to­rie. TIPH er den mid­ler­ti­di­ge, in­ter­na­sjo­na­le po­liti­styr­ken i He­bron.

11:15: Pa­le­sti­ni­an Youth Against Sett­le­ments in He­bron

Fre­dags­bøn­nen i den store moskéen er be­gynt, og Wer­ner vil til­ba­ke for å se hva som skjer der. Un­der­veis stan­ser vi ved klubb­hu­set til «Ung­dom mot bo­set­tin­ger i He­bron», en grup­pe ikke-vol­de­li­ge ak­ti­vis­ter som led­sa­ger­team­et har et godt for­hold til. Wer­ner for­tel­ler hvor­dan en av le­der­ne nylig ble tra­kas­sert av en is­ra­elsk sol­dat i He­bron. Epi­so­den ble fil­met og lagt ut på YouT­ube, og har vakt stor opp­merk­som­het. Sol­da­ten er for­øv­rig straf­fet og har mis­tet sin stil­ling i Den is­ra­els­ke hær (IDF).

Wer­ner er kris­ten og for­tel­ler om sin opp­vekst på bede­hu­set på Karm­øy. Etter mye en­si­dig in­for­ma­sjon med støt­te til sta­ten Is­rael og trus­ler om Guds straff der­som man var imot Is­rael, leste Wer­ner tre bøker av Aril Ed­vard­sen og fikk en aha-opp­le­vel­se.

- Mange kris­ten­sio­nis­ter i Norge lever et flott mo­ralsk liv. Men når det gjel­der Is­rael, leg­ger de ikke de samme mo­rals­ke krav på det Is­rael gjør over­for pa­le­sti­ner­ne. Og de stemp­ler et helt folk som skyl­di­ge i over­grep mot jø­de­ne. Jeg ville se med egne øyne hva som skjer, og jeg opp­le­ver at uskyl­di­ge men­nes­ker straf­fes hele tiden. De fles­te har ikke gjort noe galt så de skul­le for­tje­ne dette, sier Wer­ner.

12:15: Ibra­hims Moské/Pa­tri­ar­ke­nes Grav

Til­ba­ke ved moskéen er det mange pent kled­de unge og eldre ara­be­re på vei gjen­nom den is­ra­els­ke kon­trol­len inn til fre­dags­bøn­nen. En øster­riksk dame fra EAPPI er alt på plass i den ste­ken­de solen sam­men med de to da­me­ne fra Chris­ti­an Peace­ma­ker Teams.

- Sol­da­te­ne av­vi­ser av og til folk. Da går vi bort og ber dem for­kla­re hvor­for de gjør det de gjør. Sol­da­te­ne er ikke sær­lig sam­ar­beids­vil­li­ge. Vi kan sjel­den på­vir­ke dem, de bare ber oss for­svin­ne, for­tel­ler Wer­ner.

Mange kom­mer gjen­nom kon­trol­len fra ba­sar­ga­te­ne, og de is­ra­els­ke sol­da­te­ne kan stan­se fly­ten av folk ved å slip­pe bare noen få gjen­nom om gan­gen. Det kan til tider føre til stor ir­ri­ta­sjon blant ara­ber­ne som skal inn i moskéen.

Denne fre­da­gen glir alt knirke­fritt. Ingen tegn til re­ak­sjo­ner fra noe hold.

13:15: Ba­sar­ga­te­ne - lunsj

Etter en time over­vå­king uten­for den store moskéen, vand­rer vi opp gjen­nom de tran­ge ba­sar­ga­te­ne til plas­sen der opp­tøy­ene plei­er å finne sted etter fre­dags­bøn­nen. Vi pas­se­rer flere hus langs ga­te­ne der det bor is­ra­els­ke bo­set­te­re. Over gaten er det struk­ket net­ting for å hind­re at av­fall skal tref­fe folk som hand­ler i ba­sa­re­ne. Skro­tet på net­tin­gen for­tel­ler sitt. Ara­ber­ne i gaten ser ikke ut til å bry seg.

Res­tau­ran­ten Abu Salah ser­ve­rer gril­let kjøtt­styk­ker av kyl­ling på spidd ser­vert med en hel rekke grønn­sa­ker og for­tref­fe­lig humus til. Mange av bu­tik­ke­ne er alt stengt.

Plut­se­lig kom­mer kaféei­e­ren stor­men­de inn og sier plas­sen uten­for er full av sol­da­ter. Han ber­ger inn alt ut­sty­ret som han har hatt ute på gaten, og job­ber fe­brilsk for å sten­ge res­tau­ran­ten sna­rest råd. Vi gjør oss fort fer­di­ge og rus­ler ut.

Wer­ner trek­ker seg unna inn i en side­gate. Han har ikke lov å opp­hol­de seg i nær­he­ten av opp­tøy­er for ikke å bli be­skyld for å støt­te den ene eller den andre part.

14:00: Opp­tøy­er

Rundt hund­re ung­dom­mer i al­de­ren 12 til 20 år fyl­ler en rund­kjø­ring, mens like mange voks­ne har tatt opp­stil­ling langs hus­veg­ge­ne for å se på. Flere av ung­dom­me­ne har store grøn­ne Ha­mas-flagg eller gule flagg med slag­ord på. En bil full av ung­dom­mer med Ha­mas-flagg kjø­rer gjen­nom folke­meng­den, som sta­dig øker i an­tall.

To hund­re meter unna der et av sjekk­punk­te­ne lig­ger, har is­ra­els­ke sol­da­ter med hjelm og pa­le­stinsk po­li­ti med skjold tatt opp­stil­ling. Den førs­te halve timen er det stil­lings­krig med god av­stand mel­lom par­te­ne. Jeg går fram og til­ba­ke mel­lom de­mon­stran­te­ne og tar bil­der.

Så er det noen som går mot sol­da­te­ne og de­mon­stran­te­ne føl­ger etter. En leder fra pa­le­stinsk po­li­ti møter ung­dom­me­ne og prø­ver å roe dem ned. Av og til ser de folk ved sjekk­punk­tet. Da sti­ger et vold­somt brøl fra folke­meng­den, og flere styr­ter fram og kas­ter stein. Noen av stein­kas­ter­ne må være bare 10 - 12 år gamle. Så trek­ker de seg til­ba­ke, og blir etter hvert over­talt til å snu. En kraf­tig lyd­bom­be jager også den vok­sen­de folke­meng­den på re­trett.

Men i ste­det for å gå hjem, leg­ger ung­dom­me­ne av gårde mot de jø­dis­ke bo­set­ter­hu­se­ne ved ba­sar­ga­te­ne i sen­trum. Her er is­ra­els­ke sol­da­ter alt på plass, og den ene kraf­ti­ge lyd­bom­ben etter den andre smel­ler. Ung­dom som kas­ter stein mot hu­se­ne, blir raskt jaget vekk.

Fre­dags­un­der­hold­nin­gen i He­bron er sik­ret. Etter noen timer roer det hele seg ned, og nok en gang kom­mer kvelds­ti­me­ne med fred over den gamle og tret­te byen.

15:20: Til­ba­ke til Ibra­hims Moské/Pa­tri­ar­ke­nes Grav

Jeg fin­ner Wer­ner, vi går gjen­nom nok et sjekk­punkt og er ute i en folke­tom gate med jø­disk bo­set­ting på ene siden. Her er alle de ara­bis­ke bu­tik­ke­ne stengt for godt for å unngå sam­men­støt mel­lom de to folke­grup­pe­ne.

Det smel­ler for­satt kraf­tig fra om­rå­det der opp­tøy­ene pågår. Flere tungt ut­styr­te is­ra­els­ke sol­da­ter løper av gård i ret­ning av ly­de­ne. Så dab­ber det hele av.

15:40: Av­rei­se

Til­ba­ke ved den store moskéen tak­ker jeg Wer­ner. Han for­sik­rer at han ikke er ute etter en­si­dig å for­døm­me Is­rael.

- Jeg er ikke pro Pa­le­sti­na, jeg er pro rett­fer­dig­het, pro fred og pro men­neske­ret­tig­he­ter. Is­rael er et fan­tas­tisk land. Jeg har vært litt rundt og ser et sam­funn som fun­ge­rer. Men de lever i ei boble, og de vet ikke hva som skjer her. Is­rae­le­re flest vil hel­ler ikke vite, men vil leve sitt liv uten å bry seg om ara­ber­nes ve og vel. De bry­ter in­ter­na­sjo­na­le lover med sin be­hand­ling av pa­le­sti­ner­ne. Hvor­for gjel­der ikke de samme lover for pa­le­sti­ner­ne som for is­rae­ler­ne? At det er verre i de ara­bis­ke lan­de­ne rundt Is­rael rett­fer­dig­gjør ikke Is­ra­els brudd på men­neske­ret­ter, sier Wer­ner.

Han for­tel­ler om hatet på begge sider, og synes det til tider er helt for­fer­de­lig å leve under disse for­hol­de­ne.

- Jeg håper krist­ne i Norge skal skjøn­ne at bil­det ikke er svart-hvitt, at ikke alt det Is­rael gjør er rett, og at vi har en vik­tig opp­ga­ve i å hjel­pe også pa­le­sti­ner­ne når de be­hand­les urett­fer­dig.

- Og så skul­le jeg ønske mange kris­ten­sio­nis­ter som leser dette får lyst å un­der­sø­ke for­hol­de­ne på egen hånd, leg­ger han til.

Se­ne­re:

19:00: Jøder på vei til Pa­tri­ar­ke­nes Grav

Jeg kjø­rer til­ba­ke til et jø­disk sab­bats­mål­tid i Je­ru­sa­lem. Wer­ner er ikke fer­dig med dagen før han har sett jøder vel av­går­de til deres bønne­stund i den store sy­na­go­gen i Pa­tri­ar­ke­nes Grav i sen­trum av He­bron. Mange av dem går gjen­nom ara­bis­ke by­de­ler for å komme fram, og fol­ke­ne fra EAPPI har i opp­ga­ve å se til at også jø­de­ne får gå i fred på vei til sitt gamle guds­hus.

En ra­sen­de bo­set­ter kom­mer bort til Wer­ner denne fre­da­gen, skjel­ler han ut og ber han dra til Syria. Der­et­ter spyt­ter han etter nord­man­nen. Andre kom­mer bort og tak­ker han for at han er i He­bron og gjør denne job­ben.

DAGEN