PLOs 50-årige krig mot Israel
28. mai er det 50 år siden opprettelsen av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO. Den en gang fryktede terrororganisasjonen er blitt godt voksen og har mistet sin ungdoms spreke vitalitet, hevder professor Avraham Sela (68).
Den pensjonerte professoren ved Hebrew University i Jerusalem er en av Israels fremste kjennere av PLO, palestinerne og Hamas, og har skrevet en rekke bøker og vitenskaplige utredninger om den arabisk-israelske konflikten. Avraham Sela hevder det ikke er mye igjen av den opprinnelige PLO, selv om de fortsatt har kontorer i mange land.
- PLO lider under mangel på legitimitet. De er ikke valgt av folket på samme måte som De palestinske myndigheter (PA) i Ramallah. I tillegg er PLO svekket ute mellom folk på grunn av framveksten av Hamas, som nyter stadig større tillit blant palestinerne, sier Sela.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nasser bak PLO
Det var Egypts president Gamal Abdel Nasser som på en konferanse i januar 1964 brakte det palestinske spørsmålet helt til tops på sakskartet. Som den mest betydningsfulle lederen i den arabiske verden ble han lyttet til.
- La oss møtes for å hjelpe de undertrykte palestinerne i deres kamp for å utslette Israel, sa Nasser.
Han lanserte tre retningslinjer for dette initiativet: For det første måtte de arabiske landene stanse vannet fra elvene i nord som fylte opp Genesaretsjøen. For det andre foreslo han at det skulle etableres en militær felleskommando for de arabiske landene som Egypt skulle lede. For det tredje lanserte han ideen om en stat for det palestinske folk.
Nasser ga grønt lys for opprettelse av en organisasjon som skulle representere det palestinske folk og utpekte Ahmad Shukairy til leder. Shukairy var palestinernes fremste talsmann på den tiden. Men da han gikk til kong Hussein av Jordan for å få støtte til tanken om en slagkraftig palestinsk organisasjon, fikk han først nei.
Etablert i Jerusalem
- Kongen likte det ikke. Mer enn halvparten av innbyggerne i Jordan var nemlig palestinere, de fleste flyktninger fra Israels frigjøringskrig i 1948, og kongen fryktet de ville bli en dominerende faktor i jordansk politikk og samfunnsliv. Under sterkt press fra Nasser gikk likevel kong Hussein med på å arrangere konferansen der Den palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO) ble etablert 28. mai 1964 i Jerusalem, som da var under jordansk styre, forteller Sela.
Det var Shukairy som utformet grunnlagsdokumentet, selve charteret, der det het at PLO skulle representere hele det palestinske folket. Her står det også at palestinerne er et folk som er fratatt sine rettigheter og som derfor må frigjøres. I tillegg er flyktningeproblemet berørt med krav om rett til å vende hjem til de steder de var drevet bort fra.
- Det var viktig å definere palestinernes problemer og komme ut med et dokument som viste at de gjorde noe effektivt i kampen mot Israel. PLO skulle ta tilbake de rettigheter som Israel hadde røvet fra palestinerne, og være en gruppe som skulle endre oppfatningen av Israel ute i verden, sier Sela.
Bakgrunnen for PLO
Sela peker på flere sider ved utviklingen blant palestinerne og i den arabiske verden på 1950-tallet når han gir bakgrunnen for opprettelsen av PLO 28. mai 1964. Mange unge palestinske andregenerasjons flyktninger studerte ved universitet i Kairo og Beirut og kom under innflytelse av sterke ideologier som marxisme og arabisk nasjonalisme. Palestinerne hadde «tapt» store landområder og landsbyer, og opplevde vanskelige tider både økonomisk og politisk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Deres største drøm var å frigjøre Palestina, og de drøftet gjerne hvor raskt det kunne skje. Men de hadde et stort problem: Hele tanken om at det fantes noe som kunne kalles palestinere, var så å si fraværende. Derfor tenkte de at om de snakket mye om palestinerne, ville det gi saken større legitimitet. Det fikk de rett i, sier Sela.
Arabisk enhet
Etter Suez-krisen i 1956 ble hele Sinaihalvøya demilitarisert, og det roligste tiåret fulgte i forholdet mellom Israel og araberstatene. I 1958 inngikk så Nasser et forbund med Syria. Han hevdet at først måtte araberstatene stå samlet, så kunne Israel kastes på sjøen og Palestina frigjøres.
Det falt ikke i god jord blant den radikale og frustrerte palestinske oppveksende generasjon. De oppfattet det politiske spillet som et svik mot deres håp om frigjøring av Palestina, og grunnla organisasjonen Fatah i 1959 med Yasser Arafat i spissen. Irak hadde brutt kontakten med Egypt i 1958, så det var få som trodde på noen form for arabisk enhet mot Israel.
- Fatah-lederne hentet ideer fra nasjonalistiske bevegelser i andre land som Algerie, Cuba og Vietnam. De definerte seg som pionerer, og satset på geriljavirksomhet etter oppskrift fra andre land. De sa: Om araberne ser at vi påfører Israel store skader, vil kampen vokse og hele den arabiske verden vil komme oss til hjelp. Mens Nasser sier: Først arabisk samling, så frigjøring av Palestina, sier vi: Først kampen mot Israel og frigjøring av Palestina, så enhet i den arabiske verden, forteller Sela.
Nasser og PLO
Selv om Nasser opptrådte som fødselshjelp ved etableringen av PLO i 1964, var han ikke interessert i å gi organisasjonen militært utstyr til kampen mot Israel. Avraham Sela viser til et sitat av Nasser fra 1965 der han sier han har ingen planer om å frigjøre Palestina.
- Om vi hadde slike planer, hadde vi ikke hatt midlene til å gjøre det. Frigjøring av Palestina er en kamp for det neste århundre, sa Nasser i 1965.
- Tanken var at PLO skulle være en streng politisk organisasjon som skulle satse på propaganda for sin sak og mot Israel. På den første PLO-kongressen i Jerusalem var
ikke Fatah representert, fordi de gikk sterkt inn for væpnet kamp mot Israel. Fatah-folk hånte PLO-lederne og hevdet de var politikere som var blitt for glade i sine kontorer, forteller Sela.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fatah gikk inn for aksjoner, og nyttår 1965 gjennomførte de sin første sabotasje mot Israel. De to følgende årene stod Fatah bak over 40 aksjoner som palestinske geriljagrupper gjennomførte mot sivile israelere. De hadde støtte fra Syria, men ikke fra Jordan.
Seksdagerskrigen
Araberlandene led et smertelig tap i Seksdagerskrigen i 1967 både materielt og mannskapsmessig, og den arabiske enhetstanken var sprengt. En kort stund var palestinske terroraksjoner og drap på israelere ikke så populært i vestlige land. Da snakket PLO heller om demokratiske framgangsmåter og bygging av en sekulær stat.
Det varte ikke lenge, for Fatah gikk inn i PLO og fikk snart overtaket. Dermed hardnet språkbruken til og ble mye mer ekstrem, og de la ikke skjul på at målet var utsletting av staten Israel.
- Geriljakrig ble det store, det var det eneste som fungerte, og mange nye frigjøringsorganisasjoner dukket opp med støtte fra land som Kuwait og Saudi Arabia. En storhetstid for palestinske geriljaaksjoner fulgte, sier Sela.
Arafat tar over
På den fjerde PLO-kongressen i 1968 var Shukairys tid over. Geriljakrig grep også om seg i PLO, og Yasser Arafat ble valgt til talsperson for organisasjonen. Men allerede året etter gikk Arafat helt til topps og ble PLOs nye leder. Han satte i gang arbeidet med å radikalisere PLOs charter. Der det før hadde stått at bare de israelere som var i Palestina før «sionistinvasjonen» i 1947, får lov å bli værende når Palestina blir etablert, ble bestemmelsen nå skjerpet. Nå ble årstallet satt til 1917 med henvisning til Balfour-deklarasjonen.
I tillegg vedtok PLO væpnet kamp som eneste gagnlige strategi for å oppnå sine mål, og ingen forhandlinger eller kompromisser. Fatah hadde gått inn i PLO, de utgjorde den største gruppen, og stod bak denne klare radikaliseringen av organisasjonen. Arafat ledet Fatah og sørget for at de alltid hadde to representanter i toppledelsen, mens alle andre grupper fikk bare én representant i PLOs øverste organ. Arafat sørget også for å få sine folk i alle nøkkelstillinger i organisasjonen.
PLO på flukt
Da PLO-krigerne ble for sterke, gikk kong Hussein av Jordan til krig mot dem i 1971. Tusenvis ble drept, og de som kom seg unna flyktet til Beirut i Libanon. Elleve år etterpå invaderte Israel Libanon etter utallige angrep mot israelske landsbyer fra nord. Arafat og hele hans PLO ble berget unna og slo seg til i Tunis.
Avraham Sela hevder PLOs betydning og innflytelse er betydelig svekket etter dette.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- PLO har tilpasset seg de politiske realiteter, som ved å inngå Osloavtalene. Militært er organisasjonen nesten uten slagkraft, selv om de har stått bak to intifadaer mot Israel. I tillegg oppstod Hamas i 1983 som en reaksjon mot PLOs diplomatiske linje og fordi de hadde gitt opp den væpnede kampen mot Israel.
Et redusert PLO
Sela hevder Arafat mistet oppslutningen om PLO da han satset på diplomatiet, godkjente tanken om en tostatsløsning og dermed anerkjennelse av staten Israel. Professoren sier De palestinske myndigheter (PA) i dag har overtatt den rollen som PLO hadde tidligere.
Er PLOs charter noensinne endret? Avraham Sela svarer nei på det.
- Under en nasjonal konferanse i Gaza i 1998 der president Bill Clinton var til stede, leste Yasser Arafat opp paragrafen om utsletting av staten Israel, og spurte deltakerne om de ville fjerne den. Om trent alle løftet hendene i været. Men faktum er at PLO-charteret har samme ordlyd som tidligere, det er aldri blitt rettet opp, sier Sela.
DAGEN
PLO i 50 år
Etablert i Jerusalem 28. mai 1964
Etter initiativ fra Gamal Abdel Nasser i Egypt
1967: Fatah gikk inn i PLO, har fungert som PLOs militære grein og stått bak mange terroraksjoner mot Israel
Yasser Arafat ledet PLO fra 1968 til sin død i 2004
Leder i dag: president Mahmoud Abbas
