PLOs 50-årige krig mot Israel
Del
28. mai er det 50 år siden opprettelsen av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO. Den en gang fryktede terrororganisasjonen er blitt godt voksen og har mistet sin ungdoms spreke vitalitet, hevder professor Avraham Sela (68).

Den pen­sjo­ner­te pro­fes­so­ren ved He­b­rew Uni­ver­sity i Je­ru­sa­lem er en av Is­ra­els frems­te kjen­ne­re av PLO, pa­le­sti­ner­ne og Hamas, og har skre­vet en rekke bøker og vi­ten­skap­li­ge ut­red­nin­ger om den ara­bisk-is­ra­els­ke kon­flik­ten. Avra­ham Sela hev­der det ikke er mye igjen av den opp­rin­ne­li­ge PLO, selv om de fort­satt har kon­to­rer i mange land.

- PLO lider under man­gel på le­gi­ti­mi­tet. De er ikke valgt av fol­ket på samme måte som De pa­le­stins­ke myn­dig­he­ter (PA) i Ramal­lah. I til­legg er PLO svek­ket ute mel­lom folk på grunn av fram­veks­ten av Hamas, som nyter sta­dig stør­re til­lit blant pa­le­sti­ner­ne, sier Sela. 

Nas­ser bak PLO

Det var Egypts pre­si­dent Gamal Abdel Nas­ser som på en kon­fe­ran­se i ja­nu­ar 1964 brak­te det pa­le­stins­ke spørs­må­let helt til tops på saks­kar­tet. Som den mest be­tyd­nings­ful­le le­de­ren i den ara­bis­ke ver­den ble han lyt­tet til.

- La oss møtes for å hjel­pe de un­der­tryk­te pa­le­sti­ner­ne i deres kamp for å ut­slet­te Is­rael, sa Nas­ser.

Han lan­ser­te tre ret­nings­lin­jer for dette ini­tia­ti­vet: For det førs­te måtte de ara­bis­ke lan­de­ne stan­se van­net fra el­ve­ne i nord som fylte opp Ge­ne­sa­ret­sjø­en. For det andre fore­slo han at det skul­le etab­le­res en mi­li­tær fel­les­kom­man­do for de ara­bis­ke lan­de­ne som Egypt skul­le lede. For det tred­je lan­ser­te han ideen om en stat for det pa­le­stins­ke folk.

Nas­ser ga grønt lys for opp­ret­tel­se av en or­ga­ni­sa­sjon som skul­le re­pre­sen­te­re det pa­le­stins­ke folk og ut­pek­te Ahmad Shu­kairy til leder. Shu­kairy var pa­le­sti­ner­nes frems­te tals­mann på den tiden. Men da han gikk til kong Hus­sein av Jor­dan for å få støt­te til tan­ken om en slag­kraf­tig pa­le­stinsk or­ga­ni­sa­sjon, fikk han først nei.

Etab­lert i Je­ru­sa­lem

- Kon­gen likte det ikke. Mer enn halv­par­ten av inn­byg­ger­ne i Jor­dan var nem­lig pa­le­sti­ne­re, de fles­te flykt­nin­ger fra Is­ra­els fri­gjø­rings­krig i 1948, og kon­gen fryk­tet de ville bli en do­mi­ne­ren­de fak­tor i jor­dansk po­li­tikk og sam­funns­liv. Under sterkt press fra Nas­ser gikk li­ke­vel kong Hus­sein med på å ar­ran­ge­re kon­fe­ran­sen der Den pa­le­stins­ke fri­gjø­rings­or­ga­ni­sa­sjon (PLO) ble etab­lert 28. mai 1964 i Je­ru­sa­lem, som da var under jor­dansk styre, for­tel­ler Sela.

Det var Shu­kairy som ut­for­met grunn­lags­do­ku­men­tet, selve char­te­ret, der det het at PLO skul­le re­pre­sen­te­re hele det pa­le­stins­ke fol­ket. Her står det også at pa­le­sti­ner­ne er et folk som er fra­tatt sine ret­tig­he­ter og som der­for må fri­gjø­res. I til­legg er flykt­ninge­pro­ble­met be­rørt med krav om rett til å vende hjem til de ste­der de var dre­vet bort fra.

- Det var vik­tig å de­fi­ne­re pa­le­sti­ner­nes pro­ble­mer og komme ut med et do­ku­ment som viste at de gjor­de noe ef­fek­tivt i kam­pen mot Is­rael. PLO skul­le ta til­ba­ke de ret­tig­he­ter som Is­rael hadde røvet fra pa­le­sti­ner­ne, og være en grup­pe som skul­le endre opp­fat­nin­gen av Is­rael ute i ver­den, sier Sela.

Bak­grun­nen for PLO

Sela peker på flere sider ved ut­vik­lin­gen blant pa­le­sti­ner­ne og i den ara­bis­ke ver­den på 1950-tal­let når han gir bak­grun­nen for opp­ret­tel­sen av PLO 28. mai 1964. Mange unge pa­le­stins­ke andre­ge­ne­ra­sjons flykt­nin­ger stu­der­te ved uni­ver­si­tet i Kairo og Bei­rut og kom under inn­fly­tel­se av ster­ke ideo­lo­gi­er som marx­is­me og ara­bisk na­sjo­na­lis­me. Pa­le­sti­ner­ne hadde «tapt» store land­om­rå­der og lands­byer, og opp­lev­de vans­ke­li­ge tider både øko­no­misk og po­li­tisk.

- Deres størs­te drøm var å fri­gjø­re Pa­le­sti­na, og de drøf­tet gjer­ne hvor raskt det kunne skje. Men de hadde et stort pro­blem: Hele tan­ken om at det fan­tes noe som kunne kal­les pa­le­sti­ne­re, var så å si fra­væ­ren­de. Der­for tenk­te de at om de snak­ket mye om pa­le­sti­ner­ne, ville det gi saken stør­re le­gi­ti­mi­tet. Det fikk de rett i, sier Sela.

Ara­bisk enhet

Etter Suez-kri­sen i 1956 ble hele Si­nai­halv­øya de­mi­li­ta­ri­sert, og det ro­ligs­te ti­året fulg­te i for­hol­det mel­lom Is­rael og ara­ber­sta­te­ne. I 1958 inn­gikk så Nas­ser et for­bund med Syria. Han hev­det at først måtte ara­ber­sta­te­ne stå sam­let, så kunne Is­rael kas­tes på sjøen og Pa­le­sti­na fri­gjø­res.

Det falt ikke i god jord blant den ra­di­ka­le og frust­rer­te pa­le­stins­ke opp­vek­sen­de ge­ne­ra­sjon. De opp­fat­tet det po­li­tis­ke spil­let som et svik mot deres håp om fri­gjø­ring av Pa­le­sti­na, og grunn­la or­ga­ni­sa­sjo­nen Fatah i 1959 med Yas­ser Ara­fat i spis­sen. Irak hadde brutt kon­tak­ten med Egypt i 1958, så det var få som trod­de på noen form for ara­bisk enhet mot Is­rael.

- Fatah-le­der­ne hen­tet ideer fra na­sjo­na­lis­tis­ke be­ve­gel­ser i andre land som Al­ge­rie, Cuba og Viet­nam. De de­fi­ner­te seg som pio­ne­rer, og sat­set på ge­rilja­virk­som­het etter opp­skrift fra andre land. De sa: Om ara­ber­ne ser at vi på­fø­rer Is­rael store ska­der, vil kam­pen vokse og hele den ara­bis­ke ver­den vil komme oss til hjelp. Mens Nas­ser sier: Først ara­bisk sam­ling, så fri­gjø­ring av Pa­le­sti­na, sier vi: Først kam­pen mot Is­rael og fri­gjø­ring av Pa­le­sti­na, så enhet i den ara­bis­ke ver­den, for­tel­ler Sela.

Nas­ser og PLO

Selv om Nas­ser opp­tråd­te som fød­sels­hjelp ved etab­le­rin­gen av PLO i 1964, var han ikke in­ter­es­sert i å gi or­ga­ni­sa­sjo­nen mi­li­tært ut­styr til kam­pen mot Is­rael. Avra­ham Sela viser til et sitat av Nas­ser fra 1965 der han sier han har ingen pla­ner om å fri­gjø­re Pa­le­sti­na.

- Om vi hadde slike pla­ner, hadde vi ikke hatt mid­le­ne til å gjøre det. Fri­gjø­ring av Pa­le­sti­na er en kamp for det neste år­hund­re, sa Nas­ser i 1965.

- Tan­ken var at PLO skul­le være en streng po­li­tisk or­ga­ni­sa­sjon som skul­le satse på pro­pa­gan­da for sin sak og mot Is­rael. På den førs­te PLO-kon­gres­sen i Je­ru­sa­lem var

ikke Fatah re­pre­sen­tert, fordi de gikk sterkt inn for væp­net kamp mot Is­rael. Fatah-folk hånte PLO-le­der­ne og hev­det de var po­li­ti­ke­re som var blitt for glade i sine kon­to­rer, for­tel­ler Sela.

Fatah gikk inn for ak­sjo­ner, og nytt­år 1965 gjen­nom­før­te de sin førs­te sa­bo­ta­sje mot Is­rael.  De to føl­gen­de årene stod Fatah bak over 40 ak­sjo­ner som pa­le­stins­ke ge­rilja­grup­per gjen­nom­før­te mot si­vi­le is­rae­le­re. De hadde støt­te fra Syria, men ikke fra Jor­dan.

Seks­da­gers­kri­gen

Ara­ber­lan­de­ne led et smer­te­lig tap i Seks­da­gers­kri­gen i 1967 både ma­te­ri­elt og mann­skaps­mes­sig, og den ara­bis­ke en­hets­tan­ken var sprengt. En kort stund var pa­le­stins­ke ter­ror­ak­sjo­ner og drap på is­rae­le­re ikke så po­pu­lært i vest­li­ge land. Da snak­ket PLO hel­ler om de­mo­kra­tis­ke fram­gangs­må­ter og byg­ging av en se­ku­lær stat.

Det varte ikke lenge, for Fatah gikk inn i PLO og fikk snart over­ta­ket. Der­med hard­net språk­bru­ken til og ble mye mer eks­trem, og de la ikke skjul på at målet var ut­slet­ting av sta­ten Is­rael.

- Ge­rilja­krig ble det store, det var det enes­te som fun­ger­te, og mange nye fri­gjø­rings­or­ga­ni­sa­sjo­ner duk­ket opp med støt­te fra land som Ku­wait og Saudi Ara­bia. En stor­hets­tid for pa­le­stins­ke ge­rilja­ak­sjo­ner fulg­te, sier Sela.

Ara­fat tar over

På den fjer­de PLO-kon­gres­sen i 1968 var Shu­kairys tid over. Ge­rilja­krig grep også om seg i PLO, og Yas­ser Ara­fat ble valgt til tal­s­per­son for or­ga­ni­sa­sjo­nen. Men al­le­re­de året etter gikk Ara­fat helt til topps og ble PLOs nye leder. Han satte i gang ar­bei­det med å ra­di­ka­li­se­re PLOs char­ter. Der det før hadde stått at bare de is­rae­le­re som var i Pa­le­sti­na før «sio­nist­in­va­sjo­nen» i 1947, får lov å bli væ­ren­de når Pa­le­sti­na blir etab­lert, ble be­stem­mel­sen nå skjer­pet. Nå ble års­tal­let satt til 1917 med hen­vis­ning til Bal­four-de­kla­ra­sjo­nen.

I til­legg ved­tok PLO væp­net kamp som enes­te gagn­li­ge stra­te­gi for å oppnå sine mål, og ingen for­hand­lin­ger eller kom­pro­mis­ser. Fatah hadde gått inn i PLO, de ut­gjor­de den størs­te grup­pen, og stod bak denne klare ra­di­ka­li­se­rin­gen av or­ga­ni­sa­sjo­nen. Ara­fat ledet Fatah og sør­get for at de all­tid hadde to re­pre­sen­tan­ter i topp­le­del­sen, mens alle andre grup­per fikk bare én re­pre­sen­tant i PLOs øvers­te organ. Ara­fat sør­get også for å få sine folk i alle nøk­kel­stil­lin­ger i or­ga­ni­sa­sjo­nen.

PLO på flukt

Da PLO-kri­ger­ne ble for ster­ke, gikk kong Hus­sein av Jor­dan til krig mot dem i 1971. Tu­sen­vis ble drept, og de som kom seg unna flyk­tet til Bei­rut i Li­ba­non. El­le­ve år etter­på in­va­der­te Is­rael Li­ba­non etter utal­li­ge an­grep mot is­ra­els­ke lands­byer fra nord. Ara­fat og hele hans PLO ble ber­get unna og slo seg til i Tunis.

Avra­ham Sela hev­der PLOs be­tyd­ning og inn­fly­tel­se er be­ty­de­lig svek­ket etter dette.

- PLO har til­pas­set seg de po­li­tis­ke rea­li­te­ter, som ved å inngå Oslo­av­ta­le­ne. Mi­li­tært er or­ga­ni­sa­sjo­nen nes­ten uten slag­kraft, selv om de har stått bak to in­ti­fa­da­er mot Is­rael. I til­legg opp­stod Hamas i 1983 som en re­ak­sjon mot PLOs di­plo­ma­tis­ke linje og fordi de hadde gitt opp den væp­ne­de kam­pen mot Is­rael.

Et re­du­sert PLO

Sela hev­der Ara­fat mis­tet opp­slut­nin­gen om PLO da han sat­set på di­plo­ma­ti­et, god­kjen­te tan­ken om en to­stats­løs­ning og der­med an­er­kjen­nel­se av sta­ten Is­rael. Pro­fes­so­ren sier De pa­le­stins­ke myn­dig­he­ter (PA) i dag har over­tatt den rol­len som PLO hadde tid­li­ge­re.

Er PLOs char­ter noen­sin­ne end­ret? Avra­ham Sela sva­rer nei på det.

- Under en na­sjo­nal kon­fe­ran­se i Gaza i 1998 der pre­si­dent Bill Clin­ton var til stede, leste Yas­ser Ara­fat opp pa­ra­gra­fen om ut­slet­ting av sta­ten Is­rael, og spur­te del­ta­ker­ne om de ville fjer­ne den. Om trent alle løf­tet hen­de­ne i været. Men fak­tum er at PLO-char­te­ret har samme ord­lyd som tid­li­ge­re, det er aldri blitt ret­tet opp, sier Sela.

DAGEN