Konvertitter presses tilbake til islam

Å forlate islam og leve som kristen med muslimsk bakgrunn er ekstremt vanskelig. - Minst 80 prosent av konvertittene går tilbake til islam, hevder Cambridge-forsker.

Et stort flertall av de som konverterer fra islam til kristen tro, går tilbake til islam, hevder Ziya Meral, tyrkisk-britisk teolog, Midtøsten-ekspert og forsker ved Cambridge.

- At svært mange forlater troen, er noe misjonærkulturen snakker lite om, sier Meral til Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

På Bjørn Bues minneforelesning på Misjonshøgskolen i høst hevdet Meral at tilbakefallet kunne være så stort som 80 prosent. Dagen har bedt ham utdype dette.

Gir opp

Han erkjenner at det er vanskelig å skaffe nøyaktige tall - både på hvor mange som konverterer til kristen tro og hvor mange som mister troen. Når han mener at det er snakk om så mange som 80 prosent, er det et estimat basert på hans eget arbeid gjennom mange år og andres tilbakemeldinger.

Han påpeker også at tilbakefallet ikke er like stort alle steder i den muslimske verden.

Konklusjonen blir likevel den samme: Det er så vanskelig å leve som kristen konvertitt i en muslimsk kultur, at veldig mange ikke klarer det.

- Jesus kan fremdeles ha en stor plass i hjertet deres, men de klarer ikke å fortsette å leve som kristne.

Slitne og isolerte

Meral forklarer det store frafallet med at mange konvertitter føler seg rotløse, hjemløse og alene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- De føler at de ikke vet hvem de er lenger. Konvertitten opplever at han må gi opp familien, kulturen og samfunnet han vokste opp i. Han hører ikke hjemme noe sted, sier Meral, som i 2008 skrev rapporten «No place to call home», om kristne med muslimsk bakgrunn.

- Ofte opplever de også at andre kristne sårer dem, ikke stoler på dem, ja, kanskje til og med ikke liker dem.

- Mange konvertitter blir desillusjonert og veldig, veldig slitne. Jo mer forfølgelse de opplever, og jo mer fremmedgjort de føler seg, til vanskeligere er det å holde fast på troen, sier Meral.

Sanger og kleskode

Ziya Meral mener misjonen må være bevisst på hva muslimer blir konvertert til. Han er kritisk til at det ofte forventes av en muslim som blir kristen at han ikke bare skal omvende seg til kristen tro, men også til den kristne kulturen.

- Vi konverterer dem inn i en «kristendom» som består av språk, sanger, kleskode og forventninger om oppførsel. Det står ingenting om dette i Bibelen. Å bli kristen, handler om å komme til tro. «Kristendommen», derimot, er vårt produkt.

Svikter konvertittene

Han ønsker ikke å nevne konkrete organisasjoner, men registrerer at det finnes misjonærer som lever under et press om å kunne dokumentere suksess. Derfor blir en del aktører mer opptatt av å rapportere hjem om hvor mange de omvender, enn om det store frafallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Det går ikke an å snakke om suksess og bruke forretningslivets målestokk i Guds rike. Det er ødeleggende for evangeliet og gjør at vi glemmer menneskene.

Han er også bekymret for at mange som driver misjon blant muslimer ikke ser lenger enn til selve konverteringen, og mener misjonen altfor ofte svikter oppfølgingen av konvertittene etterpå.

- Når en muslim blir kristen, blir alle glade, men vi er nødt til å diskutere hvordan denne personen skal leve. De blir ofte latt alene med store avgjørelser.

- Etter to år slutter mange av konvertittene å gå i kirken. Etter seks år har de fleste helt forlatt troen, og etter ti år er det bare en håndfull igjen, hevder han.

Relasjoner

Det som kan være avgjørende om en konvertitt klarer seg eller ikke, er om han eller hun har nære relasjoner med andre kristne.

- Jo mindre fellesskap konvertittene har med andre, jo mer de må leve i skjul, og jo mer forfølgelse de opplever fra familien og samfunnet, jo mer sårbare er de. De som beholder troen, er de som har nære relasjoner med andre kristne. Sjansen for å beholde troen øker til bedre relasjoner de har.

Dette ser man blant annet i Algerie, der det har vært en kraftig vekst i den nasjonale kirken de siste tiårene. Her er tilbakefallet mye mindre enn mange andre steder.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- I Algerie er det lite forfølgelse, og de har nådd et så stort antall konvertitter at det er mulig å finne fellesskap med andre. Der kan man gå på gudstjeneste i full offentlighet, sier Meral.

Det har også betydning at de fleste algierske konvertittene tilhører kabylebefolkningen, som har stått i opposisjon til araberne.

- I andre land, der det er færre kristne, kraftig forfølgelse og der de mangler den etniske solidariteten som de har i Algerie, er tilbakefallsprosenten mye høyere, sier han. dagen

Les i morgen: Misjonsledere har ulike meninger om hvor mange konvertitter som faller fra.

Artikkelserie om konvertitter

Å leve som konvertitt med muslimsk bakgrunn er ekstremt krevende. For mange blir det for tøft. Dagen starter i dag en artikkelserie om temaet.

Les også
Tar ikke lett på konverteringKonvertitter
Les også
Biskoper lei statens konvertitt-arroganseFN om trosfrihet
Les også
Uenige om hvor mange som faller fraKonvertitter som går tilbake til islam
Les også
- Kan ikke vite hva folk bærer med seg i hjertet
Les også
- De som virkelig blir etterfølgere av Jesus, går sjelden tilbake til islam