Kler seg for misjon
Holy Riders er ikke som andre motorsykkelklubber, og Samuel Evans er ikke som andre motorsyklister. Klærne hans er inngangsbilletten til å fortelle om «den brutale sannheten».
NårHoly Riders arrangerer det årlige Pilegrimstreffet valfarter motorsyklister fra hele landet til Sarons Dal i Kvinesdal. Eksosnivået er om mulig enda høyere enn vanlig i byen, og drønn fra motorsyklene høres med jevne mellomrom. Det er ventet nærmere 500 mennesker med i alle fall to ting til felles: Lidenskap for motorsykler og Jesus.
Ikke alle motorsyklistene kommer fra norske veier. Samuel Evans reiste på torsdag fra Schönwald, en by som ligger på østsiden midt i Tyskland, like ved grensa til Tsjekkia. 1.400 kilometer senere var 47-åringen og hans Kawasaki Vulcan på plass i Norge. Han er den eneste tyskeren på Pilgrimstreffet, tror han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I neste måned skal Holy Riders i Tyskland arrangere «Turn or burn»-treff. Evans ønsker å avdramatisere navnet, men påpeker at navnet på treffet representerer sannheten.
- Jeg var en brutal narkotikamisbruker, og jeg trengte en brutal sannhet for å bli fri, sier han.
Misjonskledning
Evans vokste opp i en kristen familie, men havnet etter hvert på narkokjøret, før han kom tilbake igjen til barnetroen.
- La meg si det slik. Når du møter den brutale sannheten så gjør den noe med deg, sier han, alvorlig i stemmen.
Det er ikke vanskelig å se at han nå tilhører Holy Riders. Over den sorte Holy Riders-genseren har han Holy Riders-vesten på seg. På hodet har han en bikerlue med, ja, du gjettet riktig, Holy Riders-merket på. I Sarons Dal er han sammen med likemenn. Han peker på den hvite genseren med blå striper til Dagens utsending.
- Hadde min kone sett meg i noe sånt, hadde hun blitt forbløffet. Jeg går nesten alltid i Holy Riders-klær, sier han.
Holy Riders-vesten er ofte inngangsbilletten til en samtale om Jesus.
- En gang når jeg satt på kafé kunne jeg høre to jenter hviske bak meg. «Spør ham, spør ham». Der satt jeg i den sorte genseren min med påskriften «Jeg tror på Jesus. Spør meg».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Entusiast
Den erkeamerikanske aksenten til Evans stammer fra South Carolina i USA, men han har bodd ni år i Tyskland. Evans fikk sin første sykkel drevet på gressklippermotor som 5-åring, og har siden eid nærmest utallige motorsykler. Han lister velvillig opp den ene etter den andre.
Evans lar seg fascinere av alle motorsyklene som befinner seg i Kvinesdal for tiden. Det er lett å forstå hvorfor. Den ene motorsykkelen mer blankpolert enn den andre står linet opp på plassen, men han er rask med å understreke at motorsykler ikke er det viktigste i livet.
Motorsykkelfester
Sammen med Kawasakien sin har han truffet flere mennesker på vei opp til Kvinesdal, og klærne hans skaper nysgjerrighet.
- Flere har kommet bort til meg og spurt hvorfor jeg går i disse klærne. MC-folk påpeker gjerne at det er flott det jeg driver med, men at de ikke vil ha noe med det å gjøre. Andre igjen kaller meg gal, ler Evans.
Uansett respons er Evans sikker på at han sår et frø hvor enn han kjører.
I Tyskland er Evans med i en Holy Riders-klubb med om lag ti personer. Der stiller de ofte opp på vanlige MC-treff der alkohol og stripping er noen av ingrediensene.
- Vi deltar ikke på akkurat det, men vi er til stede på festene. Det er ikke alltid vi får snakket om Jesus, men klærne våre åpner for samtale, sier han.
PåPilegrimstreffet i Sarons Dal gjør han seg klar for nye utfordringer i Tyskland.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Dette er ikke like mye en misjonstur, mer en oppbyggelsestur.
DAGEN