MISJONERER IKKE: Pater Claes T
...
MISJONERER IKKE: Pater Claes Tande bekrefter at Den katolske kirke ikke misjonerer overfor protestanter og derfor ikke har noe markert, misjonerende arbeid i Norge. Foto: Victor Skimmeland
Katolikkene vil nå ut til etnisk norske
Del
Den katolske kirke i Norge vokser raskt i takt med arbeidsinnvandringen. Kirken innser nå behovet for å satse også mot etniske norske.

Tirsdag skrev Dagen at antallet katolikker i Norge er tilnærmet dobbelt så stort som tidligere antatt. Med 200.000 reelle medlemmer, organiserer trossamfunnet nå rundt fire prosent av befolkningen og er med det den desidert største frikirken i Norge.



Kirken er imidlertid i overveiende grad en innvandrerkirke. Pater Claes Tande, som stod bak utregningene, medgir at kirken ikke har vært flink nok til å tiltrekke seg nordmenn.





LES OGSÅ: 
Trolig 200.000 katolikker i Norge





- Vi driver ikke virksomhet overfor protestanter eller andre kristne som er rotfestet i sin tro. I praksis betyr det at vi ikke har noe markert og misjonerende arbeid i Norge, sier soknepresten i St. Johannes menighet i Sandefjord.






Antallet norske konvertitter til Den katolske kirke i Norge er årlig bare noen få hundre personer, noe femtisjuåringen stusser ved.





Rotløse nordmenn



- Det eksisterer nå en betydelig større pool av folk som er potensielt religiøst søkende enn for noen år siden. Man skulle anta at antallet norske konversjoner ville være stigende, nettopp fordi en større del av befolkningen er religiøst rotløse.





Kirken oppgir selv at de norske som konverterer til katolisismen ikke tradisjonelt har hatt en aktiv, protestantisk bakgrunn, selv om pateren mener det er lett å peke på unntak.






- Det kan rett og slett være vår egen skyld at vi ikke er utadrettede nok, ja, vi mangler rett og slett en norsk indremisjon, om man kan si det slik. Vi respekterer i stor grad dåpsbefalingen og har alltid vært veldig opptatt av ikke å trampe i statskirkens bed. Kanskje denne holdningen har blitt sittende igjen, antyder pateren.



Han anslår at over ti prosent av befolkningen nå er såkalt konfesjonsløs og dermed en misjonsmark.





Behov for norsk tilbud



Det er ingen enkel sak å bli opptatt som medlem i Den katolske kirke. Kirken krever at kandidater gjennomgår et nokså omfattende undervisningsopplegg over et helt år.





- Det kan nok være at vårt undervisningsopplegg ikke er optimalt for alle, for vi har et skoleklasseopplegg for nye konvertitter. Ikke bare skal man da ha god tid, men man må også være fortrolig med formen lærer-elev, noe ikke alle er. Kanskje appellerer vi litt feil til enkelt kandidater, og kanskje burde man hatt et bedre undervisningsopplegg, antyder presten.





Han bør være godt kjent med opplegget kirken tilbyr. Med unntak av tiden fra fødsel fram til barnedåp, har han alltid vært katolikk, slik han betegner det selv. Han tilhører dermed en svært liten gruppe som både er etnisk norsk, ikke konvertitter og prest i Den katolske kirke.







Kallsfremmende



- Norskfødte prester vil i lang tid forbli en minoritet innen kirken, men samtidig bør jo min person virke kallsfremmende. Unge, norske katolikker som ser meg, kan jo ikke annet enn å tenke at hvis jeg kunne bli prest, så kan hvem som helst bli det, ler soknepresten.



Over tid vil flere norske prester i kirken tiltrekke seg flere norske konvertitter, tror Tande.







Av de registrerte katolikkene utgjør norskfødte 38.000 medlemmer.



Hele 13.500 er under 18 år, og de aller fleste er av innvandrerbakgrunn. Nøyaktig hvor mange av katolikkene som stammer fra norskfødte foreldre eller besteforeldre, har ikke kirken statistiske data for å finne ut av.





Av de uregistrerte katolikkene i Norge, er antallet antatt norske så lite at det ikke utgjør noen egen gruppe i statistikken.



(Dagen)