INVESTERE: Grådighet kan hindr
...
INVESTERE: Grådighet kan hindre verdiskaping ved at kapital ikke reinvesteres, sier Hermund Haaland, forfatter og utviklingsleder i tankesmien Skaperkraft. Illustrasjonsfoto: Foto: Erik Reis - IKOstudio
Fra driftige til grådige
Del
Det er mer grådighet blant middelklasse-nordmenn enn blant gründere, mener gründer-guru Hermund Haaland.

Mens hyrder for det meste får god behandling i Det nye testamentet, så levnes storbonden i søndagens prekentekst liten ære. Han har slått seg opp og sitter nå med en stor formue.

Men skal han reinvestere, eller legge til rette for en hyggelig alderdom? Jesus advarer på det sterkeste mot fristelsen for å bli grådig.

NYANSER: Hermund Haaland etterlyser et bredere perspektiv i samtalen om hva EU er og betyr. Foto: Tore Hjalmar Sævik
 

Hermund Haaland er utviklingsleder i tankesmien Skaperkraft , og sammen med forfatter Nicolai Strøm-Olsen er han aktuell med boken «Konkurransekraft - Gründere som endrer Europa» .

Der intervjues gründere, som kanskje kan sies å bygge morgendagens bondegårder. Hvordan står det til med grådigheten der?

– Gründerne vi snakker med er hovedsaklig drevet av en trang til å skape. Ikke først og fremst å tjene penger, sier Haaland, som likevel åpner for at det kan finnes en viss grådighet i noen gründerkulturer. Mer om det senere.

Etterlyser teknologi mot fattigdom  

Selvopptatte

For når vi spør den bergenske gründer-evangelisten om grådighet er godt, er engasjementet merkbart.

– Grådighet er ikke godt. Men driftighet er godt. Kristne er mer preget av grådighet i dag enn haugianerne var, som var fokusert på å skape inntekter og verdier. Vi har gått fra å være et folk av driftige gründere som ikke tenkte på seg selv, til å bli materialistiske, selvopptatte, grådige middelklasseansatte i stat- kommune og privat næringsliv. Alle tjener mye, få tjener veldig mye, og alle er opptatt av å jobbe åtte til fire, handle på salg fra fire til syv, og så reise på hytten fra torsdag av.

Slik kan det altså sies. Hermund Haaland er ikke redd for å tale forbrukermektige gjennomsnittsnordmenn midt imot. Men, var ikke han opptatt av gründerskap da? Handler ikke det om å bli rik så fort som mulig ved å benytte seg av de grønne stigene på kapitalismens stigebrettspill? Ikke ifølge Haaland, som har intervjuet gründere både i Norge og ellers i Europa.

– Det som går igjen er at de bare må skape noe. For eksempel er skatteregimene i Europa nokså forskjellige. Noen er hardt presset på skatt, men de vil likevel skape, sier Haaland, og siterer en av de britiske gründerne han intervjuer i boken: «En kan ikke tenke på rammebetingelsene, de må en bare forholde seg til. Det er ikke drivet etter å bli rik som tenner meg.»

Guds gründere  

Spisse albuer

Fullstendig uegennyttig altså? Neida. Der han bor nær Oslo Vest, ser han plenty av eksempler på verdiskaping som har preg av grådighet.

– Det er mange spisse albuer. Det er nok noe sant i at du på kort sikt kan ta snarveier og oppnå rikdom. Men det finnes ny økonomisk teori som sier at løsninger som er vinn-vinn for både kunder og produsent, skaper bedre avkastning i lengden. Jeg tror nestekjærlighet funker over tid, også for gründere.

Men det betyr ikke at en skal være snill og naiv i forretningslivet.

– Du skal sikre deg det som skal til for å ha overskudd på ideen din, og være målrettet i forretninger. I den forstand trenger en kanskje å være grådig. Men en skal ikke være grisk.

Ukens prekentekst

«... Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»

   
  Så fortalte han dem en lignelse:

        «Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden,
og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier.   Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’   Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’

   
  Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»

(Lukas 12, 13-21)

Falt for fristelsen

Når kornet strømmer inn i låven, eller verdien av selskapet begynner å stige, dukker grådighetsspøkelset opp med fornyet styrke. Det er vel dét den rike bonden får oppleve. Fristelsen er stor for å bli sittende på formuen, og bruke den til egen nytelse. Også Hans Nielsen Hauges etterfølgere fikk merke dette, sier Haaland.

– I takt med økende velstand blant haugianerne begynte grådigheten å øke. Men det ser ut til at verdiene i fellesskapet de hadde utviklet ble holdt i hevd, selv om de ble utfordret av grådigheten i takt med utviklingen.

Flere vil gi

Det finnes eksempler på næringsfolk som er opptatt av at næringsvirksomheten skal bygge samfunnet og ikke bare bunnlinje, forteller Haaland, og nevner flere gavmilde rikinger både innenfor og utenfor Kristen-Norge. Også unge gründere er opptatt av å gi.

– Jeg kom nettopp nå fra en coaching-samtale med en gründer som ville snakke om det å gi av omsetningen til kirkebyggende formål. Han ville vite hvordan jeg så på å gi tiende fra bedriften.

– Er det vanlig?

– Ja, jeg tror det er et globalt fenomen, både blant kristne og andre. Man ser verdien av å gi. Men jeg tror det fortsatt finnes mer grådighet enn godhet. For eksempel går det mer penger ut fra Afrika enn det kommer inn i bistand. Det kan tolkes som at afrikanske rikinger er mer preget av grådighet enn av vilje til samfunnsbygging.

Hjertelag

For Haaland er litt av problemet i dag at det finnes store mengder kapital som ikke reinvesteres i nye jobber. Sånn sett ligner det bonden som samlet i stadig større låver.

– I stedet sikrer en seg ved å ta ut avkastning i eiendom og andre aktiva. Kapitalen brukes ikke godt nok, sier han.

– Hva tenker du når du leser søndagens prekentekst?

– Jeg tenker at fråtsing eller grådighet er alvorlig. Men som ellers i Skriften er Gud opptatt av hjertelaget vårt. En kan være skikkelig fattig og samtidig grådig, akkurat som en kan være rik og grådig.

Han mener latskap og selvopptatthet er andre synder når det kommer til forvaltning. Og så kommer han med et fremtidsscenario:

– Jeg hadde gjerne sett at Korsvei-bevegelsen kunne kastet noen lusekofter og startet bedrifter. Og samtidig at noen flere gründere heller skaffet seg en lusekofte og reinvesterte i stedet for å kjøpe den tredje dressen. Vi må vinne tilbake den haugianske kraften. Diakoni er ikke bare givertjeneste, det er også kristne som skaper nye verdier til beste for samfunnet.

diakoni,givertjeneste,grundere,hans nielsen hauge,haugianere,kapitalisme,middelklasse,skaperkraft,søndagens prekentekst,søndagens tekst,hermund haaland,tankesmien skaperkraft,Nicolai Strøm-Olsen