Jul for countryelskere også

Hanne Sørvaag byr på julemusikk med slidegitar.

Det fin­nes dem som god­tar kirke­or­gel og hol­der ut med pop-pre­get lov­sang. Men vir­ke­lig salig blir en først når slide­gi­ta­ren lus­ker i bak­grun­nen og sør­stats­ak­sen­ten pre­ger kon­so­nan­te­ne. For dem som har slike tenden­ser kan Hanne Sør­vaags ut­gi­vel­se «Chris­t­mas Lights» være gode ny­he­ter.

Al­bu­met har ti ny­skrev­ne låter i til­legg til noen kjen­te. Sånn sett er Sør­vaag et kjær­kom­ment og litt an­ner­le­des inn­slag i raset av jule­pla­ter som går i disse dager. Det er ingen ting å si på kva­li­te­ten, Sør­vaag har med seg dyk­ti­ge mu­si­ke­re som be­hers­ker coun­try-western mer enn godt nok. Jule­bud­ska­pet er noe ned­to­net hos Sør­vaag, noe som egent­lig burde være unød­ven­dig i en mu­sikk­stil som ikke ak­ku­rat er ukjent med det krist­ne bud­ska­pet.

Skul­le en el­lers ønske seg noe var det litt mer liv og moro, slik en ofte får det når man først be­sø­ker Nas­hvil­le. Litt mer tempo og litt mer av spille­gle­den og det litt upo­ler­te ut­tryk­ket som de brå­ke­te in­stru­men­te­ne ste­el­gi­tar og dobro egent­lig er et ut­trykk for kunne gjort at Sør­vaags jule­al­bum stod enda mer ut blant de mange jule­al­bu­me­ne.

Dette må vel for­så­vidt pro­du­sent Arvid Wam Sol­vang ta an­svar for, uten at han kan sies å ha gjort en dår­lig jobb. Det er vel unek­te­lig en for­vent­ning om at julen skal låte litt mer po­lert enn res­ten av året.

Så om du ten­ker å kjøpe pre­sang til en coun­try-els­ker så kan Sør­vaag være en vei å gå.