NATTVERD: Etter vigslingen av
...
NATTVERD: Etter vigslingen av alterbordet ble det dekket til nattverd, og lysene ble tent. Først da ble hele kirken lyssatt. Foto: Kristin Horne
Innviet Norges største katolske kirke
Del
Den katolskre kirken vokser i Norge, St. Svithun kirke i Stavanger er siste tilskudd. Med 550 sitteplasser er den nå Norges største katolske kirke.

- Det er en glede for meg å feire denne dagen sammen med dere, åpnet biskop Bernt I. Eidsvig.



Kirken som i dag tar rundt 550 sitteplasser, var lørdag fylt til randen, og flere måtte stå bak og i midtgangen. For første gang siden påsken 2010 kunne menigheten igjen feire gudstjeneste sammen.





LES OGSÅ:
Katolikkene leier over 40 kirkebygg i Norge





I tillegg til kirkens medlemmer var representanter fra bystyret og fylkeskommunen tilstede, samt flere prester fra forskjellige kirkesamfunn.





FAKTA OM St.Svithun menighet:

  • Lørdag ble St. Svithun kirke i Stavanger gjenåpnet.
  • Den er nå Norges største katolske kirke med 550 sitteplasser.
  • Dette er den tredje kirkebygningen som reises på tomten etter at menigheten ble opprettet i 1898.
  • Det forrige bygget tok rundt 250 personer, noe som ble altfor lite for menigheten som i dag teller 9.000 medlemmer.





Hyllet sognepresten



Katolikkene har en lang tradisjon i bybildet i Stavanger. Dette er det tredje kirkebygget som reises på tomten etter at menigheten ble opprettet i 1898.



Det forrige bygget tok rundt 250 personer, noe som ble altfor lite for menigheten som i dag teller 9.000 medlemmer.





LES OGSÅ:  Katolikkene vil nå ut til etnisk norske





Den fremste delen av kirken ble beholdt, mens den bakre delen ble bygget på med flere sitteplasser og et nytt orgel.



Biskop Eidsvig tok seg tid til å hylle den avtroppende sognepresten Rolf Bowitz for sitt mot til å gjennomføre utvidelsen.




- Dette er siste dagen i din embetstid i Stavanger. Du har vært en stor pådriver og inspirator. Vi vil alltid tenke på deg når vi tenker på denne kirken, sa Eidsvig i sin tale under innvielsen.





Ble gradvis vigslet




Det er ikke ofte slike høytidelige vigslinger av katolske kirkebygg foregår i Norge. Vigslingen startet utenfor på parkeringsplassen og fortsatte inne i bygget. Gradvis ble hver enkelt del av bygget vigslet til en kirke gjennom ulike handlinger.



I en mørklagt kirke ble først vievannet vigslet, så veggene og siden alteret med røkelse og olje. Først når alteret ble dekket til nattverd og alterlysene ble tent, ble også lysene i kirken tent.



Ekteparet Paul og Pat Cooper fra Canada opplevde messen som svært spesiell.



- Det var en fantastisk opplevelse å være her. Alle var så glad for å være tilbake i menigheten, forteller Pat Cooper.



De har gått i menigheten i ett år, og var inne i kirken for første gang etter påbyggingen.





LES OGSÅ:  Trolig 200.000 katolikker i Norge





- Utseendemessig har kirken et norsk preg over seg. Samtidig er det flott å se at de har tatt med seg elementer fra andre land, som det ene ikonet fra Polen, forteller ekteparet.





Enorm menighetsvekst



St. Svithun menighet har hatt en enorm vekst det siste tiåret. I 1983 utgjorde menigheten 1.492 medlemmer. I 2005 hadde menigheten 4.000 medlemmer, mens den i år passerte 8.500 medlemmer.



Påtroppende sogneprest, Reidar J. D. I. Voith, tror fortsatt at det fins mange katolikker i Stavanger som ikke er registrert. Han tror høy arbeidsinnvandring er årsaken til veksten.



- Mange av dem som kommer for å arbeide er katolikker, og de ser på denne menigheten som sitt åndelige hjem. Det var noe av grunnen til at vi måtte bygge ut. Det er svært kjedelig å måtte stå en hel gudstjeneste bare fordi det er fullt, sier Voith.





- Vi gjør integrering



Med sine 100 nasjoner er St. Svithun en menighet der mange mennesker integreres. Selv tror Voith at integrering kanskje er Den katolske kirke sitt viktigste bidrag til det norske samfunnet.



- Her bryr man seg ikke om hvilken nasjon du kommer fra. Integrering er ikke noe vi snakker om, det er noe vi gjør. Vi samles rundt alterbordet, vi gleder oss sammen og vi gråter sammen. Det er i seg selv integrering, mener den påtroppende sognepresten.



(Dagen)