Ikke Rom på Oslo S

Tribadurii din Transylvania har gitt ut flere cder og reist Europa rundt. Men i Oslo er kampen for tilværelsen spesielt hard.

De hut­rer og fry­ser, de tre med­lem­me­ne av ban­det som Dagen møter uten­for gamle Øst­ba­nen i Oslo. Ban­det be­står av langt flere enn disse tre, men det er Ro­bert, Sil­viu og Ovi­diu som spil­ler på ga­te­ne i den nors­ke ho­ved­sta­den. Sam­men med en rekke gate­mu­si­kan­ter er de tre med på plata «Jul på gata», som denne julen gis ut av Kir­ke­lig Kul­tur­verk­sted.

På spørs­mål fra Dagen på om vi skal gå inn på jern­bane­sta­sjo­nen og fort­set­te in­ter­vju­et inne i var­men, ris­ter de bare på hodet.

- Vi er nek­tet inn­gang i dag. I går ble en rom tatt for ty­ve­ri av en mo­bil­te­le­fon og der­med sten­ger de hele sta­sjo­nen for rom­folk, sier Ro­bert.

Så in­ter­vju­et blir gjort ute i kul­den.

Prof­fe

Jule­pla­ten er det fjer­de al­bu­met mu­si­ker­ne gir ut. De, som alle de andre ar­tis­te­ne på plata, er prof­fe mu­si­kan­ter som spil­ler på gata. Ro­bert har vært i Norge i seks må­ne­der, de to andre i halv­an­nen. Net­te­ne til­brin­ger de i for­lat­te byg­nin­ger. Men det be­gyn­ner å bli kaldt, noe som også mer­kes på gi­ver­gle­den.

- Om som­mer­en kan vi spil­le lenge, det er lyst til langt på natt. Nå er det ikke mye pen­ger å få, sier Ovi­diu.

Men de er klare på at de ikke dri­ver med tig­ging.

- Vi er frust­rer­te over all tig­gin­gen som sigøy­ne­re og andre rom­folk dri­ver med. Vi er et skik­ke­lig band som spil­ler san­ger, ikke bare im­pro­vi­se­ring etter eget for­gått­be­fin­nen­de. Vi er ikke tig­ge­re. Ofte ender vi i kran­gel med tig­ge­re fordi de mener vi har tatt plas­se­ne deres på gata. Ofte truer de oss og lager vans­ke­lig­he­ter for oss, sier Sil­viu.

Av de tre er det bare Ro­bert som er rom. De to andre er ru­me­ne­re.

På gata

Jule­pro­sjek­tet til Kir­ke­lig Kul­tur­verk­sted set­ter søke­lys på en del av by­bil­det sær­lig folk i Oslo er blitt godt kjent med. Opp­ga­ven mu­si­ker­ne fikk med cden var å sette sine toner til jule­evan­ge­li­et, blant annet en his­to­rie om at det ikke er plass i her­ber­get. Alle ar­tist­inn­tek­ter av plata går til Kir­kens By­mi­sjons ar­beid på Oslos gater.

- Det tok ikke lange tiden å spil­le inn. Vi bruk­te kan­skje en time. Det var moro å være med på pro­sjek­tet, selv om vi jo har spilt inn pla­ter før, sier Ro­bert.

De tre gutta fra Tru­ba­durii ser ikke for seg at de blir i Norge lenge. Sil­viu og Ovi­diu rei­ser til­ba­ke til Ro­ma­nia al­le­re­de denne uken.

Deres håp om en jobb i Norge har ikke gått i opp­fyl­lel­se.

- Jeg øns­ker å jobbe som so­sial­ar­bei­der. Det er det jeg er ut­dan­net til, sier Sil­viu.

Ro­bert skul­le gjer­ne fått seg jobb på et ho­tell, som vas­ker eller noe slikt.

- Jeg tar hva som helst, smi­ler Ovi­diu, i det Dagen tar far­vel med dem.

Like borten­for sit­ter en tig­ger og spil­ler saxo­fon. Kom­pi­sen spil­ler trekk­spill. Det er kaldt å være gate­mu­si­kant, tig­ger eller ikke, i Oslo.

DAGEN