I en perfekt verden... - svar til Kleiveland
- La meg si at jeg å ingen måte er for synd, men jeg mener ikke det er synd å feile og så få en ny sjanse, skriver Christian Finne Grimstad.
Jeg leste Øyvind Kleiveland innlegg om skilsmisse i dagen og jeg kjenner jeg blir fysisk dårlig av sånne holdninger som sprer seg med et gufs fra fortiden.
La meg si at jeg å ingen måte er for synd, men jeg mener ikke det er synd å feile og så få en ny sjanse. Og jeg tar på ingen måte parti med de som velger å leve i seksuell synd på noen andre måter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ekteskapet er rammene for dette, men hva når rammene går i stykker, skal man da ikke kunne få en ny sjanse?
Dette er jo nettopp budskapet til Jesus eller? Eller gjelder det alt annet, men bare ikke dette?
Jeg tenker at en av de viktigste nøklene til å lese og forstå Bibelen er å se hvem det er skrevet til i det aktuelle avsnittet. Det er en god del av det som er skrevet som ikke omhandler oss, men Israel og jødene under loven.
Når man blander disse to tingene sammen, lov og nåde, får vi et pervertert evangelium, eller med andre ord et «annet» evangelium. Istedenfor å løfte byrder av mennesker, legger man byrder på mennesker.
Når en pastor ikke klarer å se forskjellen på når Jesus taler til fariseere med «harde hjerter» under loven, som ønsker å bruke skilsmisse til å bytte partnere fordi de er lei av kona, og kristne under nåden der det gikk i stykker, så blir jo utgangspunktet for situasjonen vanskelig,
Jesus var «hard» mot fariseerne for å avsløre deres holdninger og hjerte, men å tolke dette inn i en sammenheng som omhandler Ny testamentlige kristne er en perversjon og bringer bare folk inn under fortvilelse. Hva med de som er gift med psykopater, voldsmenn, drankere, gamblere og så videre, som ødelegger livet til mange, mener han virkelig at disse menneskene ikke skal få en sjanse til å gifte seg igjen?
Det er mulig at Øyvind Kleiveland har de beste intensjoner, men på samme måte som fariseerne trodde de gjorde Gud en tjeneste, gjør han også denne feilen at han legger byrder på mennesker ved å tolke ordet i feil sammenheng, uten å forstå hva Guds hjerte er.
Gud ønsker barmhjertighet foran offer, men Kleiveland mener tydeligvis at de fraskilte skal ofre et liv alene fremfor å gifte for å kunne nyte godt av Guds barmhjertighet.Hva om Kleiveland får noen som er gjengifte i menigheten hans, skal han da ikke anerkjenne dette ekteskapet, behandle dem som annenrangs kristne eller i verste fall nekte disse «synderne» å gå i menigheten?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sånne holdninger er så smertefulle og vitner om total mangel på empati og forståelse for hvor vanskelig og skamfull en sånn situasjon kan være.
Samtidig takker jeg Gud for at jeg har en fantastisk pastor som forstår disse tingene, men som på ingen måte er for synd eller tar lett på dette, men som, på samme måte som Gud, forstår at ting kan gå i stykker og lar mennesker få en ny start.
