I en perfekt verden...
Del
Gud har be­falt at skil­te per­soner skal for­hol­de seg ens­lig, eller for­li­ke seg med sine ek­te­fel­ler. Gjengifte strider imot Bibelen, skriver Øyvind Kleiveland.

I et inn­legg på en Face­bo­ok-side jeg ad­mi­ni­stre­rer, skrev en leser føl­gen­de om ek­te­ska­pets ubry­te­lig­het:

«I en per­fekt ver­den skul­le vi gjer­ne ønske at det var slik, men ...».

Inn­leg­get tok et opp­gjør med bud­ska­pet om at begge per­sone­ne i et gyl­dig ek­te­skap er bun­det til hver­and­re så lenge de begge er i live. Ved­kom­men­de var ikke enig i dette.

Tror vi vir­ke­lig at Gud skap­te ek­te­ska­pet som noe som kun gjel­der i «en per­fekt ver­den»?

I him­me­len - den per­fek­te ver­den - er det ingen som tas til ekte eller gis til ekte. La meg si det igjen. I him­me­len er det ingen som er gift (Matt 22,30; Mark 12,25; 20,34-25), for der skal vi være som eng­le­ne.

Nei, Gud skap­te ek­te­ska­pet for oss mens vi er her på jor­den. Og her er det ikke per­fekt.

Kan­skje går alt på skin­ner i den «per­fek­te ver­den» og alle er snil­le med hver­and­re? Det kal­les et even­tyr. Eller er «den per­fek­te ver­den» et sted hvor barn ikke blir ska­de­li­den­de etter en skils­mis­se?

Gud vet vel­dig godt hvor­dan det er å leve i vår ver­den. Han har levd her, hus­ker du det?

Jesus, Guds sønn, bodde på jor­den i mer enn 30 år og ble prø­vet i alt, men uten å synde (Hebr. 4,15). Han vet alt om hvor­dan det er å leve på en jord­klo­de som ikke er per­fekt.

Gud har be­falt at skil­te per­soner skal for­hol­de seg ens­lig, eller for­li­ke seg med sine ek­te­fel­ler.

At krist­ne, skil­te per­soner ikke kla­rer å holde sin sek­su­al­drift i tømme og fin­ner seg en ny ek­te­fel­le, sam­bo­er eller bare har sek­su­ell om­gang med andre, set­ter ikke Guds be­fa­ling ut av kraft. Guds be­fa­lin­ger gjel­der kun i en ikke-per­fekt ver­den. I him­me­len er det andre reg­ler som gjel­der.

I Gal 5,19ff står det at kjø­dets gjer­nin­ger er åpen­ba­re. De er med andre ord syn­li­ge. Alle kan se dem.

Det er lett å se at per­soner som ikke lever av­hol­den­de, syn­der i mot Guds be­fa­lin­ger. De lever i di­rek­te opp­rør mot Guds bud. Men tør vi å si det?

Ikke mange gjør det. Svært få krist­ne le­de­re og pas­to­rer, også i så­kalt kon­ser­va­ti­ve kret­ser, for­kyn­ner det Bi­be­len fak­tisk sier om dette. Man kan spør­re seg hvor­for.

Bi­be­len har ret­nings­lin­jer som me­nig­he­te­ne skal for­hol­de seg til. En av disse ret­nings­lin­je­ne er ut­nev­nel­ser av le­de­re, dia­ko­ner og elds­te som er for­bil­der for andre krist­ne. Disse skal kunne vise til Ån­dens frukt på flere om­rå­der i livet, der­iblant på det sek­su­el­le.

Per­soner som åpen­bart lever i di­rek­te op­po­si­sjon til Guds be­fa­ling på disse om­rå­de­ne, skal ikke være le­de­re for andre.

Hvor­for skjer dette li­ke­vel? Synd er så vans­ke­lig å inn­røm­me, for det vil måtte bety at vi må slut­te med det. Der­for er det bedre å holde det hem­me­lig, eller ikke snak­ke om det.

La meg ta por­no­gra­fi som ek­sem­pel. For de av dere som ser på por­no­gra­fi; hvor­dan ville det være om din ek­te­fel­le eller dine for­eld­re over­ras­ket deg midt i akten? Ville det ikke vært flaut? Jeg tror det.

En av grun­ne­ne til at du ikke øns­ker at de skal se deg, er at de vil at du skal slut­te med det. Og da leg­ges det et press på deg, ikke sant? Det gjør ikke saken bedre at por­no­gra­fi er av­hen­gig­hets­ska­pen­de. Men det fin­nes en vei ut!

Det samme tror jeg er til­fel­let med folk som ikke tør å ta opp ut­ford­rin­gen med se­ku­lær livs­før­sel blant krist­ne.

Om du un­der­vi­ser Guds ord om saken, så er det klart at Gud be­fa­ler oss å slut­te med ugu­de­lig­het. Det er jo ikke til­fel­let. Krist­ne lever nes­ten like ofte som sam­bo­ere som ikke-krist­ne og mange krist­ne er gjen­gift både en, to og flere gan­ger.

Denne ut­vik­lin­gen har skutt fart de se­nes­te ti årene.

Det er ikke lett for en me­nig­hets­le­der å ta opp - fra ta­ler­sto­len - gjer­nin­ger som tross alt, iføl­ge Gal. 5,19 ff, er åpen­bart kjø­de­li­ge. Hvor­for? Sann­syn­lig­vis fordi de er redde.

For Bi­be­len sier hva de skal gjøre: Gå og be dem om å slut­te med det. Ta med deg flere, om de nek­ter å om­ven­de seg. Og til slutt skal deres opp­før­sel tas opp i me­nig­he­ten.

Uly­dig­het mot Guds be­fa­ling vil måtte få føl­ger. Jeg tror at det som hind­rer de fles­te krist­ne le­de­re, er red­sel. Red­sel for å bli be­teg­net som gam­mel­dags. Red­sel for hva andre vil si om at de er så harde. Red­sel for at folk vil slut­te å gå i me­nig­he­ten.

Om du er me­nig­hets­le­der og det fin­nes flere par i din me­nig­het som lever sam­men uten å være gift, så vet du at de lever i opp­rør mot Guds be­fa­ling. Det er jo åpen­ba­re gjer­nin­ger. Gjør du noe med det? Eller mener du at Guds be­fa­lin­ger bare gjel­der for «en per­fekt ver­den», og lar det skure og gå?

Delta i debatten - si din mening i kommentarfeltet under.

(Leter du etter en pågående debatt? Her er oversikten .)