Hvem er Jehova?

- For de som er in­ter­es­sert i Je­ho­vas vit­ner, an­be­fa­les Ulf Magne Løvdahls bok. Her på­vi­ser han at flere av lære­set­nin­ge­ne deres ikke stem­mer med Bi­be­lens lære.

Mange av oss har nok opp­levd at det rin­ger på yt­ter­dø­ren, vi åpner og uten­for står to re­pre­sen­tan­ter for Je­ho­vas vit­ner. Disse til­byr oss di­ver­se skrift­lig ma­te­ria­le, blant annet tids­skrif­tet Vakt­tår­net.

De fles­te av oss sier kan­skje at de ikke er in­ter­es­sert, mens andre øns­ker å snak­ke med vit­ne­ne, kan­skje for å vise at vit­ne­ne er på vill­spor.

For de som er in­ter­es­sert i Je­ho­vas vit­ner, an­be­fa­les Ulf Magne Løvdahls bok. Her på­vi­ser han at flere av lære­set­nin­ge­ne deres ikke stem­mer med Bi­be­lens lære. Hvor­til vit­ne­ne sva­rer at hver enes­te lære­set­ning har sitt ut­gangs­punkt i Guds hel­li­ge ord.

Les også: Svensk pastor ber Jehovas Vitner vende om

Bi­be­len og Je­ho­vas vit­ner

Men saken er at vit­ne­ne har laget sin egen over­set­tel­se av Det nye tes­ta­men­te, som de kal­ler «Ny ver­den-over­set­tel­sen av de krist­ne gres­ke skrif­ter».

Da denne nors­ke over­set­tel­sen kom i 1991, ble den an­meldt av un­der­teg­nen­de i Dagen. Jeg var godt for­nøyd med språ­ket, som var klart for­ståe­lig norsk uten for mye av tra­di­sjo­nelt gam­mel­dags bi­bel­språk. Sær­lig mer­ket jeg meg at Jesu lig­nel­ser ble om­talt som «il­lust­ra­sjo­ner».

En il­lust­ra­sjon er jo et bilde, et ma­le­ri, og det Jesus gjor­de, var jo nett­opp at han ved hjelp av små vel­for­me­de for­tel­lin­ger il­lust­rer­te det han ville si. Pe­da­go­gisk sett kan en slik frem­gangs­måte ofte virke mer klar­gjø­ren­de enn lange teo­lo­gis­ke ut­red­nin­ger. Noe å tenke på for Bi­bel­sel­ska­pet: Lig­nel­ser eller il­lust­ra­sjo­ner?

Ingen nøy­ak­tig over­set­tel­se

Men på den andre siden hadde jeg en rekke al­vor­li­ge inn­ven­din­ger mot «Ny ver­den-over­set­tel­sen». Den var slett ikke noen nøy­ak­tig over­set­tel­se av den gres­ke grunn­teks­ten. Tvert imot! Flere ste­der er over­set­tel­se­ne om­for­met slik at de skal be­vi­se vit­ne­nes ubi­bels­ke lære­set­nin­ger. Og dette er også ho­ved­sa­ken i Løvdahls bok.

I ka­pit­tel etter ka­pit­tel på­vi­ser han uover­ens­stem­mel­ser mel­lom Bi­be­lens lære og vit­ne­nes lære. For ek­sem­pel for­nek­ter de troen på en tre­enig gud. Og Jesus er ikke Guds sønn, men han er Guds førs­te ska­per­verk. Bare 144.000 av Je­ho­vas vit­ner kom­mer til him­me­len. De andre skal til­brin­ge evig­he­ten i et ny­skapt pa­ra­dis her på jor­den. Og dette er bare noen av de tin­ge­ne Løvdahl på­pe­ker.

Guds navn

I lik­het med ara­bisk og andre se­mit­tis­ke språk skri­ves he­bra­is­ke ord bare med kon­so­nant­tegn (selv om de har mu­lig­he­ter for å sette inn tegn for vo­ka­le­ne). Dette er ikke så mer­ke­lig som det kan høres ut, fordi kon­so­nan­te­ne reg­nes som or­de­nes skje­lett, mens vo­ka­le­ne kan be­trak­tes som «fylle­kalk». For ek­sem­pel sier vi på norsk sprin­ge, sprang, sprun­get. Skje­let­tet er SPR, men vo­ka­le­ne skif­ter. Vi sier bonde og bøn­der, hvor skje­let­tet er BND. Og her kunne nev­nes flere ti­talls nors­ke ek­semp­ler.

I GT ble Guds navn skre­vet JHVH, et ord som i et gam­melt gresk do­ku­ment er gjen­gitt som Jahvé. Men dette nav­net var så hel­lig at det var for­budt å ut­ta­le det. I ste­det for det for­bud­te nav­net leste folk det he­bra­is­ke ordet for «Her­ren». Føl­ge­lig ble vo­kal­teg­ne­ne fra dette ordet satt inn i ordet JHVH, og re­sul­ta­tet ble Je­ho­vah. Men Guds navn har aldri vært ut­talt slik. Li­ke­vel gjen­gir «Ny ver­den-over­set­tel­sen» Guds navn kon­se­kvent som Je­ho­va.

Flere av Je­ho­vas vit­ner er nok klar over at dette er feil, men de fryk­ter kon­se­kven­se­ne som kan følge av å rette fei­len!

Fals­ke pro­fe­ti­er

Stif­te­ren av Je­ho­vas vit­ner var en ame­ri­kansk for­ret­nings­mann som het Char­les Taze Rus­sel (1852-1916). Ved å sjong­le­re med tall i Bi­be­len reg­net han ut at Jesu gjen­komst skul­le finne sted i året 1914. Og han fikk stor til­slut­ning. I ste­det kom førs­te ver­dens­krig. Men Bi­be­len kunne jo ikke ta feil, så Jesus var bare kom­met usyn­lig til­ba­ke, og ver­dens­kri­gen skyld­tes at Satan var blitt kas­tet ned på jor­den.

Men snart skul­le Jesus åpen­ba­re seg i syn­lig skik­kel­se. Der­for het det seg at «mil­lio­ner av men­nes­ker som nå lever, skal aldri dø». Men etter­som intet skjed­de, duk­ket etter hvert sta­dig opp nye års­tall, dette på tross av Jesus hadde sagt at «den dagen og timen kjen­ner ingen, ikke eng­le­ne i him­me­len og hel­ler ikke Søn­nen, bare Far» (Matt. 24,36).

Skuf­fel­sen i 1975

I 1966 er­klær­te Vakt­tår­net at pe­rio­den på 6000 år (etter ska­pel­sen) ville av­slut­tes på høs­ten 1975. Men høs­ten 1975 kom og gikk uten at noe skjed­de. Skuf­fel­sen var stor, og rundt 390.000 med­lem­mer for­lot be­ve­gel­sen. Men de fles­te av da­gens med­lem­mer i Je­ho­vas vit­ner kjen­ner ikke len­ger til alle de fals­ke pro­fe­ti­ene om Jesu gjen­komst. Så nå får de bare vente til neste pro­fe­ti duk­ker opp!

Imens kan jo vi andre stu­de­re Løvdahls in­ter­es­san­te bok.