Klikk for å endre tekst
Klikk for å endre tekst
Hun står midt oppe i Bieber-hysteriet
Del
Tenåringsjenter med Bieber-forelskelse har frarøvet Elisabeth Norheim nattesøvnen.

Tirs­dag kom­mer ver­dens de­si­dert størs­te ten­årings­idol Jus­tin Bie­ber til Norge. Midt i kao­set står mi­sjo­nær­barn, av­holds­kvin­ne og presse­sjef Eli­sa­beth Nor heim .

- Det er inn­ma­ri hek­tisk , suk­ker Nor­heim med på­føl­gen­de lat­ter.

Atomic , hvor hun job­ber som presse­an­svar­lig, står som ar­ran­gør for tre kon­ser­ter med ten­årings­fe­no­me­net Jus­tin Bie­ber kom­men­de uke. Opp mot 65.000 bil­let­ter er solgt, ho­ved­sak­lig til hys­te­ris­ke fjor­ti­ser.

Sam­ti­dig kjem­per Nor­heim kam­per mot ra­sis­me , ord­bruk, al­ko­hol og barne­vog­ner. Så selv om hun bru­ker nes­ten en halv­time på å smin­ke seg før foto­se­sjo­nen, må man tro henne på at tiden er knapp.

Ber om at Bieber-fansen skal bli kristne

Det er én uke til Bie­ber hol­der sin førs­te kon­sert på Te­le­nor Arena For­ne­bu  (tirsdag 16. april). På en kaffe­bar ved Eger­tor­get i Oslo, inn­røm­mer presse­an­svar­lig at hun ikke selv er noen « be­lie­ber », av wiki­pe­dia de­fi­nert som en « fa­na­tisk til­hen­ger av Jus­tin Bie­ber ».

- Hehe! Jeg har ingen fa­vo­ritt­låt. Jeg hører ikke på ham, ler hun med et stort smil.

I mai i år var Bie­ber var i Norge for førs­te gang. Da ble det kaos. Po­li­ti, ar­ran­gør, vakt­sel­skap og Den nors­ke opera var ikke for­be­redt på hvor­dan så mange ten­årings­jen­ter ville agere eller rea­ge­re. 49 ble ska­det og 19 per­soner sendt til syke­hus. Det var ikke Atomic som ar­ran­ger­te kon­ser­ten den gang, men Nor­heim mener man nå har lært. Mer enn 1.000 po­li­ti, vek­te­re og helse­per­so­nell vil gjøre sitt for at alt går godt denne gang.

- Dette ar­ran­ge­men­tet er på stør­rel­se med Me­lo­di Grand Prix , in­ter­na­sjo­nal fi­na­le . Men pub­li­kum­met til Bie­ber er ikke like lyt­ten­de til or­dens­mak­ten. Men vi er godt for­be­redt.

Det Nor­heim ikke var like for­be­redt på var mel­din­ge­ne som for­tvil­te be­lie­bers har sendt henne og Atomic. Når kon­ser­ten er ut­solgt og man ikke har fått seg bil­lett, tyr Bie­ber-fan­sen til mer eks­tre­me mid­ler enn andre fans. Ung­jen­ter bruk­te his­to­ri­er om syk­dom, selv­ska­ding, de­pre­sjon og selv­mords­tan­ker for å få seg en bil­lett. Atomic så seg nødt til å koble inn barne­vern , po­li­ti og Røde Kors i de mest eks­tre­me til­fel­le­ne.

- Jeg sov nes­ten ikke på en uke når dette stod på. Jeg var or­dent­lig be­kym­ret for en­kel­te av disse. Som mor og med­men­nes­ke opp­lev­de jeg bre­ve­ne som en vold­som på­kjen­ning, og jeg har aldri opp­lev­de lig­nen­de til­bake­mel­din­ger i jobb­sam­men­heng. Flere av oss i Atomic svar­te per­son­lig på mel­din­ge­ne, noe som jo er mer enn man kan for­ven­te av en kon­sert­ar­ran­gør. Men vi kunne ikke for­hol­de oss is­kaldt til det. Ofte hand­let det bare om å bli sett. Når de fikk en per­son­lig mail fra oss be­tyd­de det mye, sier hun.

- Man opp­ford­res jo til å holde et øye med hver­and­re, om å bry seg. Så dette kos­tet oss lite å gjøre.

Nor­heim snak­ker fort og mye. En­kel­te gan­ger bry­tes tonen over i nord­norsk. Fra hun var fire til hun var seks­ten år bodde hun i Mo I Rana. Før det var det Etio­pia som gjaldt, der hun ble adop­tert av en mi­sjo­nær­fa­mi­lie.

Men litt mer om Bie­ber.

Hvor­for er han så stor? Hvor­for dette hys­te­ri­et? Eller var det slik med Elvis og Beatles også?

Nor­heim har tenkt mye på det. Hun for­tel­ler at mye er likt, men mye er også for­skjel­lig. I for­hold til folke­tal­let er Bie­ber vel­dig po­pu­lær i Norge. Det er der­for CNN og BBC lager re­por­ta­sjer om Bie­ber-fe­ber .

- Men noe av det som er an­ner­le­des er in­ter­nett og spe­si­elt so­sia­le medi­er . Da jeg var ten­åring kunne jeg ikke dyrke ido­le­ne mine på samme måte som nå, 24 timer i døg­net. Pat Sharp kom på tv én gang i uken. Det gle­det jeg meg til. Det samme gjor­de Vidar Lønn Ar­ne­sen med Ti i Skud­det på radio . I mel­lom­ti­den fant man på andre ting.

Bie­ber kan man følge kon­ti­nu­er­lig, hver dag, gjen­nom blog­ger og nett­si­der .

Du kan som fan av Bie­ber vite hvor han er til en­hver tid og vite hva han hol­der på med. Før måtte man vente på pa­pir­avi­se­ne eller tv-pro­gram­me­ne. Sit­ter du i Le­van­ger og er enes­te Bie­ber-fan kan du snak­ke med alle andre Bie­ber-fans i hele lan­det, døg­net rundt. De størs­te chat­te-rom­me­ne for be­li­bers har nær ti tusen med­lem­mer, in­for­ma­sjon og ny­he­ter deles. De ed­svor­ne til­hen­ger­ne hans har stål­kon­troll på hele hans liv, hans stab, hans mu­si­ke­re og hans fa­mi­lie. Mange av disse er selv på so­sia­le medi­er og sva­rer på spørs­mål fra fan­sen. Óg om du skul­le bli retwe­etet av Bie­ber eller en i sta­ben , blir det helt hal­le­lu­ja-ste­ming i chatte­rom­me­ne. Får du ikke ta på Jesus, er det jo fint å be­rø­re en av di­sip­le­ne, ler hun.

En liten for­kla­ring er nød­ven­dig. Å retwe­ete er å selv sende ut en mel­ding som andre har meldt på det so­sia­le nett­ste­det Twit­ter . Hele sys­te­met rundt Bie­ber er opp­tatt av å være til­gjen­ge­li­ge på so­sia­le nett­ste­der og å svare, for­kla­rer Nor­heim. Bie­ber ble opp­da­get og stor gjen­nom so­sia­le medi­er.

- Jeg tror mange av jen­te­ne opp­rik­tig er dypt for­els­ket i Bie­ber. De føler han ser dem, for­står dem og bryr seg. Du kan vir­ke­lig bruke all din tid, døg­net rundt på å følge Bie­ber. Det er neste som gra­tis dop hele tiden.

- Men er denne idol­dyr­kin­gen pro­ble­ma­tisk eller far­lig?

- Nei, det tror jeg ikke. De som send­te de mest al­vor­li­ge bre­ve­ne var en vel­dig liten grup­pe. Det store fler­tal­let av be­lie­bers er van­lig nors­ke ten­årings­jen­ter.

Nor­heim er egent­lig litt opp­rørt, noe hun er ofte, over hvor­dan voks­ne kri­ti­se­rer be­lie­bers.

- Det vir­ker nes­ten som at så fort man blir vok­sen skal man ikke for­stå ung­dom. Disse er et pro­dukt av sam­fun­net de voks­ne ska­per for dem. Det er ingen andre sup­por­te­re eller fans som får så mye pep­per som be­lie­bers.

Hun mener det er hyk­le­ri å kri­ti­se­re sko­ler for å til­rette­leg­ge ten­ta­men slik at ele­ve­ne kan komme seg på kon­sert. Det skjed­de ved en skole i Åle­sund.

- De som er mest kri­tis­ke til be­lie­bers er menn i 40-åre­ne. Men hvis du hadde hatt mu­lig­het til å se ditt fa­vo­ritt­lag spil­le fi­na­le i Champions Le­ague . Hadde du ikke tatt deg fri fra job­ben, spør hun re­to­risk.

Kaffe­ba­ren rett ved Eger­tor­get er kje­misk fri for barne­vog­ner denne for­mid­da­gen. Og troll. Enda en for­kla­ring er nød­ven­dig. Nor­heim er nem­lig blog­ger også. Via Nett­avi­sen med­de­ler hun sine sleiv­spark om sam­funn og ver­den. Det er svært sjel­den hen­nes inn­legg ikke ska­per de­batt. (« Blog­gen er som en mo­lo­tov­cock­tail . Jeg løper frem, hiver den inn og ser hva som skjer. Det er sjel­den det ikke smel­ler.») Tett­he­ten av barne­vog­ner og slit­som­me små­barns­for­eld­re på ka­fe­er i Oslo, ra­sis­me i det of­fent­lig ord­skif­te eller al­ko­hol. Alt tas opp og sist­nevn­te er noe hun en­ga­sje­rer seg sterkt i, av­holds­kvin­ne som hun er.

- Jeg mener det er en ka­ta­stro­fe at al­ko­hol er limet i so­sia­le sam­men­hen­ger i Norge. Folk i Norge drik­ker alt­for mye, men det er av­holds­folk som er nødt til å for­kla­re seg.

Al­ko­ hol bru­kes også som pre­mie­ring. Det er flet­tet inn i alle slags fei­rin­ger som jule­bord og løn­nings­pils. Som fersk jour­na­list i uke­bla­det Her og Nå ba Nord­heim om at det ble mulig å få andre ting, som kino­bil­let­ter eller bloms­ter, etter at hun tre uker på rad fikk en flas­ke vin for ukens beste sak.

- Sta­tis­tisk sett, i en så stor be­drift, var det sik­kert folk som slet med al­ko­hol­pro­ble­mer. Det synes jeg var et pro­blem. Det er vik­tig at jeg som har en platt­form og som ikke har et pro­ble­ma­tisk for­hold til al­ko­hol, sier ifra.

Så var det trol­le­ne  da, som Nor­heim vil til livs. Etter 22. juli bruk­te hun mye tid på å henge ut ra­sis­ter på Face­bo­ok . («De som kom­mer med ano­ny­me mel­din­ger må tåle å stå for dem»). Nå sist har hun brukt ener­gi på å kjef­te på re­dak­tø­ren i Vi Menn som mener det er helt greit å bruke ordet «neger». («Når han bru­ker en hel side i lan­dets størs­te manne­blad for å tra­kas­se­re 40.000 nord­menn, må han tåle å få til­bake­mel­din­ger»). Så Nor­heim la ut re­dak­tø­rens mo­bil­num­mer og e-post på sin Face­bo­ok-side. Det blir litt ef­fekt når man har fem tusen «ven­ner».

Nor­heim skri­ver ikke mel­din­ger med fin­ger­tup­pen, men med fin­ger­fla­ten. Neg­le­ne er for lange til det. Den litt røffe og høy­lyt­te tonen Nor­heim fører, må jo komme fra et sted. Adop­tert av en mi­sjo­nær-fa­mi­lie fra Norsk Lu­thersk Mi­sjons­sam­band , vokst opp med fire brød­re, gått på Trygg­heim , Ans­gar­sko­len og Gim­le­kol­len . Det er vans­ke­lig å peke på hvor hen­nes frem­tre­den ble for­met.

- Jesus var glad i rø­ver­ne. Så han er nok glad i meg også, ler hun.

- Drar du vek­sel på din opp­vekst i dag?

- Ja. Ak­ku­rat nå free­lancer jeg litt, rent me­nig­hets­mes­sig. En venn av meg sa at jeg bare ville gå der Jesus ble vist i 3D.

Men jeg skul­le gjer­ne gått i en svart me­nig­het i USA. Jeg er for ek­sem­pel ikke av­holds fordi jeg er krist­ne. Men ana­ly­se­rer jeg mine hold­nin­ger ser jeg ty­de­lig den krist­ne arven.

- Hvor­dan opp­le­ver du, som pr-dame og jour­na­list, den krist­ne stem­men i of­fent­lig­he­ten?

- Det burde ab­so­lutt ha vært en fot­no­te om pr i Bi­be­len . Krist­ne mil­jø­er har i alt­for stor grad latt det være opp til media å de­fi­ne­re seg. De krist­ne mil­jø­ene burde stå mer sam­men, burde hive seg på de­bat­te­ne og en­ga­sje­re seg. Sam­ti­dig vet 99 pro­sent av jour­na­lis­te­ne vel­dig lite om krist­ne mil­jø­er. De slår opp på Mr Kris­ten og rin­ger Espen Otto­sen.

- Hvis krist­ne me­nig­he­ter og kir­ker øns­ker vekst, må de være syn­li­ge. Folk sit­ter ikke hjem­me og goog­ler Jesus helt av seg selv, på­pe­ker Eli­sa­beth Nor­heim med et smil.

Dagen