Her er Norges abortprotest
Mens titusenvis marsjerer til støtte for ufødt liv i USA og flere europeiske land, samler tilsvarende markeringer i Norge bare et lite knippe trofaste. Hvor er folk blitt av?
I går skrev vi om den årlige March for Life i Washington D. C. som hvert år samler titusenvis av abortmotstandere.
Også i Norge har det vært store mønstringer. Den største ble arrangert i i Oslo i 1986. Opp mot 13.000 var samlet, ifølge bildearkivet til NTB Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I 2014 er Finn Indrebø allerede i gang med å planlegge sine årlige markeringer. Det blir tre i Bergen, to i Stavanger og mest sannsylig en i Haugesund. I Oslo holder prestekollegaen i Den norske kirke i eksil, Einar S. Bryn, markeringer på Egertorget.
- Vi sliter veldig med å få folk til å komme. Sist var vi vel nærmere 50 i Bergen, men som regel pleier vi å ligge på rundt 30. For fem-seks år siden var det bare en familie og jeg, forteller Indrebø.
Tror på konfrontasjon
Frykt og manglende erkjennelse av alvoret i saken er etter Indrebøs syn grunnen til at så få stiller. Selv om han savner støttespillere, er han ikke fristet til å gi opp.
- Jo færre som kommer, jo ivrigere blir jeg. Når folk sover, må man drive vekkelsesarbeid, sier han.
- Jeg tror på konfrontasjon og ikke dialog. Jeg tror ikke dialog vekker opp folk, sier han.
Overvant pessimisme
Mannen som trakk i trådene for markeringen i Oslo i 1986, Asbjørn Ystebø, forteller at det ikke på noen måte var selvsagt at man skulle greie å samle tusenvis av mennesker.
- I forkant var det pessimisme og reservasjon hos mange, sier den pensjonerte lektoren.
Han hadde delvis permisjon fra stillingen sin ved Danielsen videregående skole i Bergen for å rekruttere så mange som mulig til å delta. Vendepunktet ble et seminar om medisinsk etikk som ble arrangert på Haukeland sykehus i Bergen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter hvert sluttet flertallet av biskopene seg til bevegelsen. Det samme gjorde ledere innenfor misjonsorganisasjonene og frikirkeligheten. Over hele landet ble det arrangert folkemøter, og kristne blad og aviser viet kampanjen oppmerksomhet.
Internasjonal spredning
Ystebø forteller at det ble etablert omfattende kontakt med internasjonale ledere i Ja til livet-bevegelsen.
- De var helt overveldet over det som var mulig å få til i Norge, sier han.
Tanken var å videreføre engasjementet gjennom den årlige Verdensdagen for livet som ble arrangert i flere land i forlengelsen av stormarkeringen i Oslo.
Målet var å etablere en felles global aksjonsdag og gå til FN og få proklamert denne, men i Norge sprakk fronten.
- Noen ville arbeide på en annen måte og satse på opplysning og informasjon. Det ble jo ingenting av dette. Selv de som er for selvbestemt abort, vil vel at aborttallene skal gå ned. Vi må formulere klart hva abortloven handler om, noe som særlig var klargjort gjennom navnet til Hordalandsaksjonen mot fosterdrapsloven, sier Ystebø.
Andre metoder
Katolikkene står sentralt March for Life i USA og i flere andre land. I Roma overrasket pave Frans i fjor med å delta under fjorårets marsj. Den samlet hele 40.000 italienere mot 15.000 året i forveien.
Kommunikasjonsrådgiver Andreas Dingstad i Oslo katolske bispedømme så ikke for seg at det kommer liknende katolske initiativer i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Mange av våre troende er med i Menneskeverd og samarbeider med dem om livsvern. Abortspørsmålet er viktig for katolikker generelt, og vi vil delta på marsjer her hjemme om de blir arrangert, sa Dingstad til Dagen i fjor.
Generalsekretær Liv Kjersti S. Skjeggestad i Menneskeverd var begeistret over oppslutningen om marsjen i Roma, men mener marsjer ikke har vist seg å være like virksomme i Norge i dag som de var på 1970-tallet.
Den vurderingen delte Dingstad.
- I norsk virkelighet er kanskje holdningskampanjer viktigst. Det er avgjørende å få frem at det er snakk om et positivt budskap: livsvern og menneskeverd for både kvinne og barnet, sa han.
Dagen
