Hellige steder - hellig kraft
Fins det hellige steder? Områder som har mer potensiell kraft enn andre? Ja, tror katolikk og fagdirektør ved Universitetsmuseet, Henrik Von Achen.
- Det eldste pilegrimsmålet i Norge er Selja. Her reiser pilegrimer og turister fortsatt for å se Sunnivahulen og klosterruinene. Hvilken betydning har Sta Sunniva?
- Det man kan si er at hele fenomenet Selja illustrerer ganske godt det som er poenget med hellige steder, og helgener. Hvorvidt det fins noe kjerne av sannhet i historien om St Sunniva er uklart. Man kan anta at det fins en historisk sannhet her. Men la oss si at det ikke gjør det, vil engasjementet da falskt? Nei, det er ikke slik det fungerer. Det sentrale med Selja er folks tro og deres tilknytning til den hellige Sunniva som et uttrykk for en tilbedelse av Jesus. Historien om Sta Sunniva er et tegn på Guds eksistens og omsorg. Selja illustrerer dette veldig bra. Like usikkert som dette er rent historisk, like sikkert er det at legenden har fått en enorm betydning for Selja. Hellige Olav fikk en enorm betydning for norsk kristendom helt uavhengig av sannhetsgehalten i historien. Slik er det også med sta Sunniva. Personen og stedet leder oss i siste instans til frelseshistorien, en historie som strekker seg gjennom mange tusen år. Sannsynligvis ble det etablert et benediktinerkloster på Selja rundt 1100. Så blir det til et pilegrimssted og et bispesete. Deretter flytter man Sunnivaskrinet og bispesetet til Bergen og Sunniva blir Vestlandets vernehelgen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Selja er uløselig knyttet til historien, men kan vi si at stedet har en åndelig betydning i dag?
- Ja. Jeg vil si at ethvert sted som har hatt en slik rolle i kirkehistorien har en åndelig betydning. Det er på en måte slik at det ikke mister sin betydning av den enkle grunn at man ikke kan endre på historien. På samme måte er det med Gennesarets sjø og Golgata. Disse stedene kan aldri miste sin betydning uansett hva som skjer. Slik vil Selja ha sin betydning som historisk markør, og fordi deler av trosliv, kirkeliv, håp, og lengsel forblir som en kraft på stedet. Selv ikke med tid og stunder forsvinner denne kraften.
- Kan du forklare nærmere hva du mener med en kraft på stedet?
- Det er ikke magi. Det er ikke noe under jorden som sender ut magiske signaler eller noe slikt. Jeg tror at et hellig sted har den art. Det er bare en som er hellig, det er Gud. Så kan du forestille deg jorden. Jorden er blitt et miljø for Gud fordi det er her Guds rike vokser. Jorden helliges av inkarnasjonen. Men denne er ikke spredt jevnt utover. Det er som et nett med knuter. Knutene er de stedene der helligheten er spesielt tett. Helligheten kan være knyttet til personer, steder og tidsepoker. Vi har jo for eksempel hellige tider som påske, pinse og jule. Kirkeåret viser at noen tider er mer hellig enn andre. Slik også med steder. Nidaros, Selja, Gennesaretsjøen er slike knutepunkter. De har en blivende karakter. De preges av den hellighet som de har vært knyttet til, som det ikke er gitt mennesker å ta bort. Så i kraft av historien om folks møter med Gud, så ligger det på Selje en kraft, en troserfaring, som kan aktiveres. Men det skjer ikke automatisk. Det er ikke magi. Men for den troende vil stedet være en resonansbunn som kan skape svingninger og forsterke kraften. På den måten er den hellige personen og det hellige stedet i dialog med hverandre. De troendes tro fyller stedet med mer tro. Det blir en slags vekselvirkning hvor de samtaler med hverandre. Så, ja, det er en kraft på Selje i kraft av historien.
- Hva tror du etableringen av et kloster på Selje vil ha å bety for denne resonansen?
- Et kloster på Selje vil nettopp kunne aktivere resonansen. Klosteret er et sted som retter vår oppmerksomhet mot vår Herre. Klosteret vil fange opp stedets egenart. Når flere troende kommer til vil det hele bli sterkere. Millioner har jo valfartet hit tidligere og skapet et kraftsenter. Så er det ikke slik at stedet er avhengig av et kloster for at dette skal fungere. Men et kloster vil være som en megafon på stedet. Den vil artikulere vår fokus mot vår Herre. Hvorvidt et kloster nødvendigvis har betydning har jo med klosterets åndelighet å gjøre. Men hvis vi forutsetter at det har bra kvalitet vil det kunne artikulere tydelige, sterke uttrykk for stedets egenart. Klosteret vil jo også bli oppsøkt av folk. Hele denne dynamikken kan settes i gang på en helt ny måte.
- Hva skjer med mennesker som kommer til slike hellige steder?
- Vel, det er jo populært å dra på pilegrimsreiser. Men en slik reise handler ikke om personlig utvikling, at man skal bli en bedre leder eller noe slikt. Det handler om fortellingen om Emmaus-vandrerne. Veien dit har en kraft i seg selv til å bygge opp den troende, fordi Jesus vandrer med dem. Når man vel er kommet frem til stedet går man inn i en tradisjon. De gamle patriarkene knyttet hendelser til steder, og stedene ble viktige for dem. Ta for eksempel stedet der Jesus mettet fem tusen. Et slikt sted er som en fjelltopp som strekker seg over skylaget. Så høyt at vi ser stjernene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Nå har du snakket om historiske steder som hellige steder, men kan troende skape nye hellige steder eller må man oppsøke de gamle stedene?
- Man kan absolutt danne helt nye hellige steder. Det er jo ikke slik at Jesus har avsluttet sin gjerning på jorden. Hellige steder vil med sikkerhet bli til også i fremtiden. Vi lever jo ikke av intellektuelle tanker, men av troserfaringer. Nå har vi 2000 års akkumulert erfaring med Gud. Vi forstår stadig mer. Jeg sier ikke at vi blir bedre mennesker, men vi forstår mer av Gud enn det apostlene gjorde. Apostlene forstod mer enn det patriarkene gjorde. Vi vet mer om hva det vil si å være en kristen etter Frans av Assisi, enn før. Dette er en utvikling over tid. Vi forstår mer og mer. Summen av Guds åpenbaring som går gjennom historien utvikler troen og hellige steder bidrar til nettopp dette.
