Ga nybyggerne over en million i kontanter
Regjeringen stoppet skattefrie gaver til Karmel-Instituttet. De svarer med å gi et rekordstort beløp til jødiske bosettere.
Da formann John Skåland i Karmel-Instituttet nylig dro til Israel, hadde han med seg 1,3 millioner kroner i kontanter til bosetterne. En million gikk til bosetningen Alonei Shilo i Samaria.
- Denne millionen er et svar til den norske regjeringen, som trakk tilbake skatteletten på gaver til Karmel-Instituttet i fjor. Det var viktig for oss å markere dette overfor myndighetene, sier Skåland til Dagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
LES FLERE SAKER FRA ISRAEL HER
Dette enkeltbeløpet på 1,3 millioner kroner er det største som Karmel-Instituttet noen gang har gitt til bosetterne, og stiftelsen vil trappe opp innsatsen overfor disse.
Skattefritak
Stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) mener det var riktig å fjerne muligheten for skattefrie gaver til de jødiske bosetterne.
- Vi kan ikke ut over det bestemme hva nordmenn bruker penger på. Men disse bosetningene er ulovlige og i strid med folkeretten. De vanskeliggjør en fredelig politisk løsning på konflikten, sier Valen til Dagen.
Israels land
- Hvorfor støtter dere bosetterne med millionbeløp, Skåland?
- Fordi Judea og Samaria ifølge Bibelen er Israels land. Vi ser at det står kamp om dette området, og det er dagens frontlinje. Hele verden går imot disse bosetterne, og jeg mener det er svært urettferdig. Jeg opplever at de er fine mennesker med et gudfryktig liv, og de har tillit til Guds ord og stoler på Han, svarer Karmel-formannen.
- Men dette blir jo beskrevet som ulovlige bosetninger?
- Dette er etter mitt syn tøys og tull. Vi har grunnlag ut fra Guds ord til å støtte disse bosetterne, som bor på gammel jødisk jord. Vi ser også at israelske myndigheter har velvilje overfor bosetterne. Men på grunn av massivt press mot Israel fra verdenssamfunnet, må de være varsomme. Men jeg har tro på at disse bosetningene vil bli lovlige, og deriblant Alonei Shilo som vi har støttet opp om, sier John Skåland.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han syntes det var spennende å ha med seg 1,3 millioner kroner i kontanter.
En hjelpende hånd
- Det gikk veldig greit å få med seg pengene. Jeg brukte bare 15 minutter i banken og et par minutter i tollen da jeg reiste, forteller Skåland.
- Det var en stor opplevelse å overrekke pengene, og få være en hjelpende hånd på vegne av våre givere. Flere hundre nordmenn har bidratt under innsamlingen av disse midlene.
En million kroner ble overrakt til bosetningen Alonei Shilo i Samaria på Holocaust-dagen. Pengene skal gå til tre nye permanente hus.
De kalles opp etter det jødiske ekteparet Rachel og Jakob Feldmann, som ble drept av to norske grenseloser i Østfold i oktober 1942. Deres fostersønn, Herman, ble dessuten drept i Auschwitz.
LES FLERE SAKER FRA ISRAEL HER
- Vi er glade for å være med på å bygge i Judea og Samaria. Det er en stor ære å få være med på dette, sa John Skåland da han overrakte millionen til nybyggertalsmann Motti Isaak.
- Dette er det høyeste punktet i bosetningen. Her skal vi bygge tre nye Feldmann-hus med støtte fra Karmel-Instiuttet, sa Isaak ifølge bladet Karmel Israel-Nytt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han var stolt over at de på den internasjonale Holocaust-dagen kunne etablere nye hus til minne om den jødiske Feldmann-familien.
Isaak sa videre at de takker Gud for at Han har sendt folk som kan hjelpe dem med å bygge bosetningen.
- Hjelpen fra Norge gjennom mange år har vært fantastisk. De totale gavene gjennom flere år består av nærmere 25 brakker, tre lesesaler til et akademi, og over en halv million kroner til infrastruktur, sa han.
(Dagen)
Feldmann-saken
Det jødiske ekteparet Rachel og Jakob Feldmann ble i oktober 1942 drept av to norske grenseloser, som skulle frakte dem i sikkerhet til Sverige.
De stjal 12.000 kroner og andre eiendeler, og droppet likene i Skrikerudtjern i Trøgstad i Østfold.
Losene innrømmet drapene, men argumenterte med at fluktruten stod i fare for å bli oppdaget av tyskere.
De ble frikjent for drapene i tingretten og lagmannsretten, men dømt for underslag av penger og et gullur.
Saken fikk ny oppmerksomhet da Sigurd Senje gav ut dokumentarromanen «Ekko fra Skriktjenn» i 1982. Den ble filmatisert av 1987 av Bente Erichsen med tittelen «Over grensen».
