For en let­tel­se!

Bare når vi for­blir på vin­tre­et, og lar vin­bon­den rense oss, kan vi bære mer frukt.

«Der­for er de ikke noe, ver­ken den som plan­ter eller den som van­n­er. Bare Gud er noe, han som gir vekst.» (1.Kor 3,7)

Noen av oss har hatt det pri­vi­le­gi­et å reise rundt i ver­den og møte nye krist­ne i Asia, Afri­ka, Øst-Euro­pa og Sør-Ame­ri­ka.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nent­ser­ne, de gamle samo­je­de­ne på den rus­sis­ke tund­ra­en, har levd iso­lert uten kon­takt med evan­ge­lis­ke krist­ne i tusen år. Etter Sov­jet­unions sam­men­brudd åpnet mu­lig­he­te­ne seg for Ung­dom i Opp­drag til å en­ga­sje­re seg blant ur­fol­ke­ne i Nord-Russ­land

Ling­vis­ten, Eun­sub, fra Sør-Korea hjel­per nent­ser­ne å over­set­te Bi­be­len til deres eget språk. Midt i dra­ma­tis­ke end­rin­ger for dette rein­drifts­fol­ket, for­år­sa­ket av det rus­sis­ke olje- og gass­even­ty­ret, ten­nes nå et nytt håp.

Kirke­his­to­ri­en, Det gamle - og Det nye tes­ta­men­tet for­tel­ler oss hva Gud gjor­de i tid­li­ge­re tider gjen­nom kjen­te og ukjen­te per­soner han bruk­te i sin frelse­plan. Noen plan­tet og andre van­net.

Hvem som plan­ter eller van­n­er er uin­ter­es­sant om ikke Gud gir vekst.

For men­nes­ker betyr «hvem som gjor­de hva» ofte en hel del, og Gud har lovet oss lønn for ar­bei­det han gjør gjen­nom oss.

Vår opp­tatt­het av Kris­tus får li­ke­vel alt vik­tig her på jor­den til å blek­ne. Da blir det bare Ham som betyr noe. En­de­lig blir vi fullt ut i stand til å glem­me oss selv.

Bare når vi for­blir på vin­tre­et, og lar vin­bon­den rense oss, kan vi bære mer frukt. For en let­tel­se!

Jesus set­ter vir­ke­lig fri fra men­nes­ke­lig pre­sta­sjons­angst!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Daglig død