BØNN: Religiøs praksis er tilb
...
BØNN: Religiøs praksis er tilbøyelig til å gi bedre helse og lengre levetid. Bønn kan ha god virkning, hevder Sheldrake, ifølge Jon Kvalbein. Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto
Et oppgjør med dogmebundet vitenskap
Del
Richard Dawkins tar feil når han beskriver menneskene som overlevelsesmaskiner som er styrt av egoistiske gener.

Da­gens vi­ten­skap sit­ter fast i dog­mer om vir­ke­lig­he­ten. Blant disse er: Det fin­nes ingen vir­ke­lig­het uten­om den fy­sis­ke. Be­visst­het er bare et bi­pro­dukt av hjer­nens fy­sis­ke ak­ti­vi­tet. Gud ek­sis­te­rer bare som en idé i men­neske­sin­net.

Det er der­for for­fris­ken­de å lese bøker av vi­ten­skaps­menn som tar opp­gjør med en slik tenk­ning.

Den en­gels­ke fors­ke­ren og bio­lo­gen Ru­pert Shel­dra­ke (f. 1942) har stor tro på vi­ten­ska­pen og dens me­to­der. Men i sin bok ut­ford­rer han 10 av vi­ten­ska­pens «vrang­fore­stil­lin­ger». Han peker sam­ti­dig på 10 veier til fri­ere forsk­ning.

Ma­te­ria­lis­tisk fi­lo­so­fi

Mye na­tur­vi­ten­skap er pre­get av en ma­te­ria­lis­tisk fi­lo­so­fi der alt be­trak­tes som fy­sisk eller ma­te­ri­elt, in­klu­dert men­nes­kets tanke og sinn. Shel­dra­ke viser at det ikke fore­lig­ger vi­ten­ska­pe­lig be­legg for at liv og be­visst­het kan for­kla­res bare ved hjelp av fy­sikk og kjemi.

Både innen bio­lo­gi og psy­ko­lo­gi er ma­te­ria­lis­mens tro­ver­dig­het svek­ket. Richard Dawkins tar feil når han be­skri­ver men­nes­ke­ne som over­le­vel­ses­ma­ski­ner som er styrt av ego­is­tis­ke gener.

Ufor­an­der­li­ge na­tur­lo­ver?

Mo­der­ne kos­mo­lo­gi antar at mørk ma­te­rie og mørk ener­gi ut­gjør 96 pro­sent av vir­ke­lig­he­ten, men ingen aner hva dette er. Shel­dra­ke hev­der at dette kan rokke ved loven om at den to­ta­le meng­den av ma­te­rie og ener­gi er kon­stant.

Han set­ter også spørs­måls­tegn ved om na­tur­lo­ve­ne og na­tur­kon­stan­te­ne er ufor­an­der­li­ge. Shel­dra­ke hev­der na­tur­lo­ve­ne må be­trak­tes som vaner som er i ut­vik­ling, og at de en­kel­te or­ga­nis­me­ne del­tar i en fel­les hu­kom­mel­se for deres egen art.

Shel­dra­ke mener at ge­ne­nes be­tyd­ning er over­vur­dert. Tross in­tens forsk­ning på men­nes­kets genom, har man ikke fun­net gener som ut­lø­ser van­li­ge syk­dom­mer. Bio­tek­no­logi­sel­ska­pe­ne går med un­der­skudd, mens mo­le­ky­lær­bio­lo­ge­ne druk­ner i data som ikke har ledet til kon­klu­sjo­ner.

Men­tal inn­fly­tel­se

Ofte ten­ker man umid­del­bart at hu­kom­mel­se opp­står ved at er­ind­rin­ger lag­res i hjer­nen som ma­te­ri­el­le spor. Men man har lett for­gje­ves etter slike spor. Shel­dra­ke viser til at sta­tis­tis­ke eks­pe­ri­men­ter har vist at in­for­ma­sjon kan over­fø­res fra per­son til per­son ved te­le­pa­ti.

Dyr som hun­der, kat­ter og hes­ter kan pluk­ke opp ei­e­rens øns­ker og fø­lel­ser på av­stand. Dyr har en forut­anel­se om jord­skjelv og andre ka­ta­stro­fer. Mo­der­ne medi­sin er kom­met langt. Men på grunn av for­dom­mer neg­li­sje­res den men­ta­le inn­fly­tel­sen.

Folks håp og for­vent­nin­ger inn­vir­ker på hel­bre­del­se av syk­dom. Re­li­giøs prak­sis er til­bøye­lig til å gi bedre helse og leng­re leve­tid. Bønn kan ha god virk­ning, hev­der Shel­dra­ke.

Over­drev­ne for­vent­nin­ger

Man har hatt over­drev­ne for­vent­nin­ger til en fors­kers ob­jek­ti­vi­tet. Men fors­ke­re er men­nes­ker som er un­der­lagt be­grens­nin­ger, deres for­vent­nin­ger kan for­dreie re­sul­ta­te­ne. Mange fors­ke­re over­dri­ver ver­di­en av sin forsk­ning for å skaf­fe fi­nan­sie­ring.

Vi­ten­ska­pen har hel­ler ingen sær­inn­gang til sann­he­ten. Shel­dra­ke hev­der at den ma­te­ria­lis­tis­ke ideo­lo­gi­en som har do­mi­nert vi­ten­ska­pen, er på vei ut. Men for å opp­rett­hol­de den vi­ten­ska­pe­li��ge auto­ri­tet, hol­des ofte uenig­het skjult.

For­fat­te­ren øns­ker at vi­ten­ska­pe­li­ge de­bat­ter kan bli en åpen del av det of­fent­li­ge liv. Vi­ten­ska­pe­ne har ikke de en­de­li­ge sva­re­ne og bør der­for åpne seg mot frem­ti­den.

Men er så Shel­drakes al­ter­na­tiv tro­ver­dig? Etter en ate­is­tisk pe­rio­de er han i dag ang­li­ka­ner. Sam­ti­dig er han nok under noe inn­fly­tel­se av en ho­lis­tisk eller or­ga­nis­tisk fi­lo­so­fi, der all natur be­trak­tes som le­ven­de. Hele kos­mos anses som en selv­ut­vik­len­de or­ga­nis­me.

Vi aner en slags Moder Jord-tenk­ning (Gaia), en ny pan­te­is­me - der den ska­pen­de kraft lig­ger in­ne­byg­get i alt som ek­sis­te­rer. Dette er i strid med kris­ten tro, der Gud står over og uten­om ska­per­ver­ket.

Hem­met vi­ten­skap

For en som er opp­tatt av na­tur­vi­ten­ska­pens mu­lig­he­ter og be­grens­nin­ger er denne boka en sti­mu­le­ren­de ut­ford­ring. Vi­ten­ska­pen har lenge vært hem­met av en ma­te­ria­lis­tisk fi­lo­so­fi.

Det er all grunn til å lytte til vi­ten­skaps­menn som øns­ker å spren­ge bånd og åpne vei mot en fri­ere forsk­ning. Sam­ti­dig bør ukjent kost tyg­ges godt før den svel­ges.

(Dagen)