En liten formue på loftet?

Tre brev og fire postkort som ble sendt fra norske misjonærer i Kina mellom 1910 og 1920, ble nylig omsatt for 10.000 kroner på en auksjon.

Les også:Rektor avlyste både skolegudstjeneste og lysfest før jul - fordi noen klaget

Frimerker

- Jeg tror at mi­sjons­ven­ner sit­ter på store ver­di­er gjemt i skuf­fer og skap, sier Alf Henry Ras­mus­sen i Oslo til Dagen.

Han var an­satt iNor­mi­sjon som mi­sjo­nær og re­gion­le­der før han ble pen­sjo­nist for få år siden.

- Jeg vil opp­ford­re folk til å se om de har tatt vare på eldre kor­re­spon­dan­se med mi­sjo­næ­rer, sier Ras­mus­sen.

Kina i skud­det

Det var fri­merke­hu­setF. C. Mol­den­hau­er AS i Ber­gen som auk­sjo­ner­te bort bre­ve­ne og post­kor­te­ne fra Kina. Auk­sjo­nen ble holdt i Oslo, og Ras­mus­sen var selv til stede.

Ut­rops­bu­det var 500 kro­ner, men ob­jek­te­ne kom opp i 10.000 kro­ner før ham­me­ren falt. Hvis vi leg­ger til salær, vil de tre bre­ve­ne og fire post­kor­te­ne koste om­kring 12.000 kro­ner.

- Folk bør spe­si­elt lete etter brev fra Kina, for dette er vel­dig i skud­det for tiden. Det er ikke bre­ve­ne om er ver­di­fullt, men kon­vo­lutt og fri­mer­ker, sier Alf Henry Ras­mus­sen, som har vært en flit­tig fi­la­te­list i mange år.

Egne fri­mer­ker

- Hvor­for tror du at spe­si­elt gamle brev fra Kina er så etter­spurt?

- Under kom­mu­nist­ti­den var det for­budt med pri­vat bu­si­ness. Fri­mer­ker var nær­mest det enes­te som var mulig å samle og å bytte etter verdi i Maos rike. Der­med ble fri­merke­sam­ling en ver­di­full tra­di­sjon. Etter at re­strik­sjo­ne­ne på å tjene pen­ger falt i Kina, er det fritt frem for stor­sam­le­re som vil­lig be­ta­ler for sjeld­ne ki­ne­sis­ke ob­jek­ter, sva­rer Ras­mus­sen.

- Jeg vil også nevne at mi­sjo­næ­re­ne på Ma­da­gas­kar pro­du­ser­te egne fri­mer­ker i en krise­tid. De som eier slike fri­mer­ker sit­ter på en for­mue, leg­ger han til.

En fare

- Er det en fare for at gamle mi­sjo­nær­brev er så ver­di­ful­le at de sel­ges på det åpne mar­ke­det - frem­for å opp­be­va­res hos mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne?

- Ja, dette er ab­so­lutt noe å tenke på. Der­for må mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne selv vur­de­re hva de vil ta vare på. Inn­hol­det i bre­ve­ne er jo det vik­tigs­te, og så kan hel­ler kon­vo­lut­ter og fri­mer­ker gå til andre, sva­rer Ras­mus­sen.

Brev fra kri­gen

- Har du selv noen ver­di­ful­le brev?

- Ja, jeg har et re­kom­man­dert brev som ble sendt fra Even­skjer til Tromsø etter at tys­ker­ne hadde inn­tatt Nar­vik i 1940. Dette bre­vet har en verdi på om­kring 2.000 kro­ner. Jeg har også fått tak i en kon­vo­lutt sendt fra Tysk­land fra noen om­bord på Blücher, for­tel­ler Alf Henry Ras­mus­sen.

Denne store tyske krys­se­ren del­tok under in­va­sjo­nen av Norge, og ble sen­ket om mor­ge­nen 9. april ved Drø­bak.

Gamle NMS-brev

Ar­kiv­le­der Gus­tav Ste­ens­land iDet Nors­ke Mi­sjon­s­el­skap (NMS) opp­ly­ser at ho­ved­kon­to­ret har mot­tatt mange gamle brev fra pri­vat­per­soner.

- Det er mitt inn­trykk at det ble tatt vare på bre­ve­ne, mens kon­vo­lut­ter ofte ble kas­tet. Men det kan ligge en god del brev i pri­va­te arkiv etter Kina-mi­sjo­næ­rer, og som ennå ikke er un­der­søkt, sier Gus­tav Ste­ens­land.

DAGEN