«Selv om både Levi og Dawkins
...
«Selv om både Levi og Dawkins (i midten) er opptatt av å argumentere for hvorfor Gud ikke finnes, kan det virke som om de først og fremst leverer en moralsk protest mot gudstro», skriver Espen Ottosen. Bildet er fra 2009 da Ariane Sherine (t.v.) stod bak ateistisk reklame på 800 busser i London. Professor og ateist Richard Dawkins i midten. Foto: AFP/NTB Scanpix
De som hater Gud
Del
Realiteten er at folk virkelig ikke vil tro, skriver Espen Ottosen i ukens «Frispark».

I 1974 spurte en journalist den berømte ateistiske filosofen Bertrand Russell hva han ville sagt til Gud hvis han faktisk fantes. Russell svarte: «Hvorfor ga du meg ikke bedre bevis?»

Jeg synes svaret fra Russell er tankevekkende. Det blir ofte trukket frem når mennesker skal forklare hvorfor de ikke tror. Jeg har prøvd å tenke over hva kristne bør svare de som mener det samme som Russell.

Spørsmålet blir: Hva sier jeg til dem som hevder at de gjerne skulle ha trodd på Gud hvis de fikk presentert gode nok grunner?

Har vi svar?

Noen av Dagens lesere tror kanskje at jeg i boken «Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen?» bare skriver om forholdet mellom tro og naturvitenskap.

Det må jeg sikkert ta noe av ansvaret for siden jeg i et tidligere « Frispark », og en del andre innlegg, har skrevet om akkurat dette. Men realiteten er at boken i stor grad handler om hvordan vi møter tvil og skepsis.

Spørsmålet som ligger til grunn for boktittelen er hvilke svar kristne har å gi dem som mener at Gud – hvis han er allmektig, og vil at mennesker skal tro på ham – burde ha utryddet all tvil.

Vil ikke tro

Jeg tror det finnes flere mulige svar. Et av dem, som jeg også skriver en del om i boken, er at mennesker ofte har helt andre grunner for å vrake Gud enn mangel på rasjonelle argumenter. Realiteten er at de virkelig ikke vil tro.

«Kristendommen har en gud det er helt naturlig å hate». Slik skriver Levi Fragell innledningsvis i boken «Vi som elsket Jesus».

Jeg er helt uenig med Fragell. Min overbevisning er at Gud er selve godheten. Men sitatet viser at Fragell vanskelig kan påstå at ateismen hans utelukkende skyldes en kjølig og nøktern vurdering av argumenter for og imot Guds eksistens.

For selvsagt ønsker han ikke å tro på en Gud som han mener det er naturlig å hate?

Blodtørstig etnisk renser

Det samme gjelder for Richard Dawkins – kanskje verdens mest kjente ateist akkurat nå.

Tidlig i bestselgeren: Gud – en vrangforestilling skriver han: «Gud i Det gamle testamentet kan sies å være den mest frastøtende skikkelsen i all skjønnlitteratur; sjalu, og stolt av det, en smålig, urettferdig, uforsonlig kontrollfreak, en hevngjerrig, blodtørstig etnisk renser …»

Selv om både Fragell og Dawkins er opptatt av å argumentere for hvorfor Gud ikke finnes, kan det virke som om de først og fremst leverer en moralsk protest mot gudstro. De er mer opptatt av at Bibelens Gud mangler godhet enn at han mangler eksistens!

Tenke med følelser

Å tro på Gud innebærer å tilbe ham og bøye seg for hans vilje. Slik vil enhver kristen tenke. Det er åpenbart at ingen av disse ateistene synes det er særlig fristende.

Uansett hva du og jeg tror eller ikke tror: livssynet vårt bygger på mye mer enn intellektuelle argumenter. Vi klarer ikke annet enn å tenke med følelsene våre. Ofte tror vi nok det vi vil tro.

Mange kristne innser at det i en del tilfeller er akkurat slik. De siste ukenes debatt om forholdet mellom tro og naturvitenskap har også illustrert dette.

Umulig å være nøytral

En kristen som er overbevist om at Bibelen fastslår at verden ble skapt for under ti tusen år siden, ønsker ikke å tro på geologer som mener det finnes gode grunner for å tenke at verden er millioner av år.

Og en kristen biolog som er helt overbevist om at noen fossiler er titusenvis av år vil ha vanskeligheter med å tenke at Bibelen bare må forstås slik at universet er noen få tusen år.

I svært mange spørsmål er det ingen av oss som klarer å være nøytrale. Vi starter med et utgangspunkt. Det gjelder ikke minst når spørsmålene vi diskuterer, oppleves som viktige.

Scientisme

Dessverre virker mange ateister og skeptikere til å mene at de er langt mer nøytrale og nøkterne enn kristne. Noen hevder at de bare aksepterer det som naturvitenskapen kan bevise.

Men noen betrakter vitenskapens svar som de eneste som gir sann kunnskap, står vi overfor et livssyn som vi kan kalle for naturalisme eller scientisme.

For det går ikke an å bevise at naturvitenskapen gir alle svar vi trenger om små og store spørsmål. En slik overbevisning er rett og slett et livssyn.

Hardnakkede ateister

En av dem som har innrømmet at hans ateisme ikke bare handler om å vurdere argumenter for og i mot Guds eksistens er filosofen Thomas Nagel .

Et sted skriver han: «Jeg vil at ateismen skal være sann. (…) Det er ikke bare det at jeg ikke tror på gud, og naturligvis håper jeg har rett her. Jeg håper også at det ikke finnes noen gud! Jeg vil ikke at det skal være noen gud; jeg vil ikke at universet skal være slik.»

Når Nagel har et slikt utgangspunkt, skal det selvsagt mye til før han endrer ståsted. Det virker som om Gud må ta i bruk svært sterke virkemidler hvis han skal overbevise de mest hardnakkede ateistene om at han faktisk er der.

Gud uten tvang

Men så langt jeg forstår Bibelen ønsker han ikke å tvinge mennesker til tro. Dessuten er han lite opptatt av at mennesker skal anerkjenne hans eksistens. Det viktige er at vi faktisk vil tilbe og tjene ham.

Kanskje står vi dermed overfor en av grunnene til at han ikke skriver på himmelen at han finnes?

ateisme,bertrand russell,debatt,espen ottosen,frispark,gud,kristendom,levi fragell,naturalisme,naturvitenskap,richard dawkins,scientisme,thomas nagel,tro,tvil