MIRAKEL: Kristian Kapelrud ser
...
MIRAKEL: Kristian Kapelrud ser det store i det lille, i cellenes minste bestanddeler DNA. Foto: Stein Gudvangen
Skrev krim om Guds hemmelige kodespråk
Del
Hver celle i hvert høstblad på fortauet, hver pore i kroppen hos alle vi passerer har en innebygd kode, Guds eget språk. Tukler vi med det, får vi trøbbel.

Det kan bli spenningsroman av å skue inn i de innerste kamrene i alt som lever. I alle fall om man heter Kristian Kapelrud, er forfatter og har kreativiteten intakt. Han har i sin hittil siste og syvende bok, Hemmelig liga av døde menn , sørget for det.

Selv går 43-åringen høyst levende iblant oss, og i boka som akkurat er kommet ut, beveger han seg bort fra fantasy-sjangeren hvor han lenge har vært. Nå er han over i krimformatet.

Tidligere har han skrevet for et ungt publikum. Nå er han på voksenarenaen, men han ser ikke bort ifra at mange tenåringer vil følge ham inn landskapet han folder ut denne bokhøsten. Selv om fortellingen er fiksjon, er han her helt og holdent i et reelt, faktabasert univers. Skremmende reelt, vil noen si.

DNA-krim

Uten å ville røpe for mye, forteller Kapelrud til Dagen om hva permene gjemmer denne gangen.

Stedet er Storbritannia. Hovedfiguren heter Andrew Reid. Han oppdager at han er blitt forsket på og utnyttet i genterapeutisk øyemed. Det skaper en livskrise der han finner at livet hans har vært bygd på en løgn.

En forsker i Edinburgh har samtidig oppdaget hvordan man knekker DNA-koden og funnet nøkkelen til DNA-avlesning, koden som ligger i alt som lever. Omslaget er «smykket» av en blodig skalpell, et signal om vold og død i plottet. I allianse med britisk etterretning finner Reid en sammenheng mellom dødsfallene og de vitenskapelige oppdagelsene.

Les også: Livets språk

Magazinet

Etter menighetsbladerfaring i Pinsekirken i Bærum vandret Kapelrud inn til sin første avisjobb i Magazinet i 1997. Han er utdannet grafiker og fikk hånd om desken i avisa. Han tenkte nok ikke så langt den gangen, men et forslag om å lage en artikkelserie om evolusjonskritikk ble skjebnesvanger. For det første reagerte redaktør Vebjørn Selbekk med å gi forslagsstilleren skriveoppdraget. For det andre ble Kristian oppfordret til å gi ut sin første bok da artikkelserien var ferdigpublisert i spaltene. Evolusjon opplest og vedtatt? kom ut på Lunde forlag i 2000.

Bok nummer to er en samling morovers i André Bjerkes tradisjon, Dippedangser og andre greier (2002).

Så fulgte først én bok og siden tre til i fantasy-faget. Romanen Tegnets forsvarere – den siste striden ble utgitt på Lunde i 2004 og ble deretter omdannet og språklig gjenfødt som bok nummer tre i en trilogi da Kapelrud tok overgang til Gyldendal forlag.

Der overtok de tre bøkene Tegnets forsvarere som samletittel mens I begynnelsen var tegnet (2007), Pakten (2008) og Det siste slaget (2009) I omskrevet form kom på rekke og rad.

Bøkene var faktisk skrevet i motsatt rekkefølge. Slike veier kan et forfatterskap ta.

Tidkrevende

Nå er et nytt kapittel skrevet, og det har tatt tid. Etter at fantasy-trilogien var ferdig, reiste Kapelrud rundt på ungdomsskoler land og strand rundt i nesten tre år. 140 skoler fra Longyearbyen til Lillesand fikk forfatterbesøk, som en del av Den kulturelle skolesekken.

Dette var givende, men også slitsomt. Kristian brant seg rett og slett ut og måtte ha en periode med langsom tid. Det er noe av forklaringen på at det har tatt hele seks år å meisle ut plott og tekst til hans første voksenroman.

Kanskje bor det en filmmanusforfatter i Kristian Kapelrud. Han liker å lage gode disposisjoner i synoptisk form før han sette i gang med selve skrivingen. Til den ferske romanen sin hadde han 140 sider med notater fra et krevende forarbeid på plass før en eneste tøddel i selve romanen var tastet.

– Jeg må ha en skikkelig plan for å skrive. Da har jeg mye mer oversikt over trådene som skal nøstes inn. Det betyr ikke at uforutsette ting ikke kan skjer når man skriver. Jeg kan bli fullstendig overrasket over vendinger som historien tar underveis, og det skjer ting i hodet mens du skriver. Så det kan være like spennende å skrive som å lese en bok, mener Kapelrud.

Den store forfatteropplevelsen inntreffer når han forsvinner inn i prosessen.

– Med den forrige boka mi satte jeg meg ned en kveld i 10-tida for å skrive, og da jeg så opp, var klokka tre på natta. Jeg hadde helt mistet grepet om tiden. Da sitter man med en god følelse etterpå. Andre ganger er jeg egentlig fornøyd med at jeg har skrevet bare ett eneste avsnitt på en dag, fordi det var så vanskelig.

MIRAKEL: Kristian Kapelrud ser det store i det lille, i cellenes minste bestanddeler DNA. Foto: Stein Gudvangen
 

Guds språk

Hemmelig liga av døde menn kommer ut på Proklamedia, som er tilbake på Ungdom i Oppdrags hender etter en tid som underbruk i Luther forlag. Der lager han blant annet omslag på bøker. Nå står han imidlertid for innholdet.

– Det er viktig for meg at boka skal kunne være en ren spenningsroman, sier han og understreker at den ikke er skrevet for et eksklusivt kristent publikum.

Hans syn på livet og virkeligheten kommer til uttrykk på en underliggende måte, og det dukker opp en prest i historien om Andrew Reid som målbærer noen av Kristians egne tanker om hva vi står i fare for å gjøre om vi går løs på Guds egen kodebank: DNA-materialet i oss alle.

– Presten kaller DNA for Guds språk. Det finnes ikke noe liv som ikke inneholder denne koden. Og den ene forskeren sier at hvis DNA er Guds språk, skal vi være ydmyke om vi ønsker å være språkvaskere for Gud, sier Kapelrud.

– Samtidig har jeg ønsket å vise hvor fantastisk vi mennesker er skrudd sammen. Vi er vandrende mirakler, sier han.

Les også: