Blander gjerne tro og bistand

Da Jørn Lemvik begynte i Digni for seks år siden var det uprofesjonelt å blande bistand og tro. Nå tenker han at det er uprofesjonelt å ikke blande.

- Da det kom fø­ring om at det var sta­tens opp­ga­ve å drive syke­hus og sko­ler så «buk­ket og tak­ket» mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne og le­ver­te syke­hu­se­ne og sko­le­ne fra seg. Vi krang­let ikke, men gikk fra å bygge in­sti­tu­sjo­ner til kom­pe­tanse­byg­ging, sier Jørn Lem­vik.

Han leder or­ga­ni­sa­sjo­nenDigni, som er pa­ra­ply­or­ga­ni­sa­sjon for det lang­sik­ti­ge bi­stands­ar­bei­det til 19 mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjo­ner og kirke­sam­funn. Ge­ne­ral­sek­re­tæ­ren rea­ge­rer på at dis­ku­sjo­nen aldri ble tatt.

Kjørt i grøf­ta

- I dag er mange av de in­sti­tu­sjo­ne­ne som ble over­le­vert kjørt i grøf­ta, sier han.

Jørn Lem­vik hadde i sin tid selv over­ord­net an­svar for tre syke­hus i Etio­pia og tok ikke til orde.

- Pen­ge­ne kjøp­te oss. Vi slapp iden­ti­te­ten vår fordi vi så nøden og ville at fol­ket vi ar­bei­det med skul­le ha det bra, sier han i dag.

Dig­nis ge­ne­ral­sek­re­tær er redd for den nye fø­rin­gen som nå kom­mer med ny re­gje­ring.

- I valg­kam­pen sa de «trade, not aid» (Han­del ikke u-hjelp). Slår det til, skal vi slut­te med bi­stand og øke han­del. Det er trykk på re­sul­ta­ter og aller helst skul­le vi ha le­vert «i går», suk­ker han.

Tar tid

Nå vil bi­stands­sje­fen ut­ford­re på still­he­ten. Han øns­ker at flere skal en­ga­sje­re seg i de­bat­ten om hvor­dan vi kan drive best mulig ut­vik­lings­ar­beid:

- Dia­ko­nalt ar­beid hand­ler om re­la­sjo­ner. Vi kan ikke le­ve­re re­sul­ta­ter «i går». Vi må bygge re­la­sjo­ner, lokal selv­til­lit og stolt­het over egen inn­sats. Det tar tid! Vi end­rer ikke et sam­funn på ti mi­nut­ter. Med Dig­nis 10 mil­lio­ner til ar­beid i Kina, «fik­ser vi ikke Kina», sier Lem­vik.

Han er redd ordet «ef­fek­ti­vitet».

- I re­la­sjo­nel­le kul­tu­rer er dette et livs­far­lig ord som kan øde­leg­ge for re­la­sjons­byg­ging, - og der­med re­sul­ta­ter på sikt, slår han fast.

Evan­ge­li­se­ring

Da Jørn Lem­vik be­gyn­te i Digni for seks år siden var det upro­fe­sjo­nelt å blan­debi­stand og evan­ge­li­se­ring.

- Jeg ten­ker nå at det er upro­fe­sjo­nelt å ikke blan­de, sier ge­ne­ral­sek­re­tæ­ren, som på­pe­ker at det ikke går an å late som om troen ikke fin­nes.

- De fles­te ste­der i ver­den er tro en av bære­bjel­ke­ne i livet. Glem­mer vi det, bomme vi stygt al­le­re­de i star­ten. I til­legg har også mange av oss som ar­bei­der med bi­stand en tro. Det er ofte troen som har vært og er driv­kraf­ten for ar­bei­det.

- Tro er en in­te­grert del av et­hvert men­nes­kes liv, og dette må tas hen­syn til enten det er Røde Kors, Redd Barna eller andre som gjør job­ben, sier han og ut­ford­rer krist­ne til å løfte både tro og dia­ko­ni inn i det of­fent­li­ge rom.

Jørn Lem­vik viser til at evan­ge­li­se­ring og bi­stand al­le­re­de var at­skilt da Norad ble etab­lert i 1962, og kir­ke­ne og mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne ak­sep­ter­te denne de­lin­gen.

- Vi skal ikke mis­bru­ke vår makt til å på­tvin­ge andre men­nes­ker vår tro, men vi skal med fri­mo­dig­het la troen prege våre liv, både evan­ge­li­se­ring og dia­ko­ni står trygt på egne bein, og vi dri­ver ikke dia­ko­ni med en skjult hen­sikt om å om­ven­de men­nes­ker. vi dri­ver dia­ko­ni fordi Gud har bedt oss om å elske og være et med­men­nes­ke for vår neste.

Uegen­nyt­tig

Opp gjen­nom his­to­ri­en har det vært kir­ken - og troen - som uegen­nyt­tig har bygd sko­ler og syke­hus, og tatt seg av men­nes­ker som har vært mar­gi­na­li­ser­te og eks­klu­dert. Med en se­ku­la­ri­se­ring av bi­stan­den, tar man bort driv­kraf­ten i mye av det bi­stands­ar­bei­det som har vært og blir gjort.

- Med Norad kom de po­li­tis­ke fø­rin­ge­ne, og se­ku­la­ri­se­rin­gen av ar­bei­det, sier Lem­vik.

Etter at Erik Sol­heim var ut­vik­lings­mi­nis­ter, kom troen til­ba­ke på bi­stands­are­na­en - og det er nå le­gi­timt å snak­ke om tro og ut­vik­ling.

Lemvik øns­ker at krist­ne skal løfte sitt verdi­syn inn i sam­fun­net.

- Vi må på banen og ikke gjem­me oss i kir­ke­ne og på bede­hus. Kal­let vårt er det samme som det all­tid har vært og vi har en stolt his­to­rie, sier han, og peker på at den krist­ne kirke i ver­den har vært en ener på det dia­ko­na­le om­rå­det.

- Ingen stat eller in­sti­tu­sjon er i nær­he­ten av der vi har vært.

DAGEN