Klikk for å endre tekst
Klikk for å endre tekst
Bibeltroskap og fri forskning
Del
- Når mange opplever at teologistudiet er blitt mer et problem enn et redskap til å utvikle et åndelig gangsyn, da er vi simpelthen ikke kommet helt i land med arbeidet vårt som lærere ved NLA, slik jeg ser det.

Jeg synes det  er på tide i de­bat­ten om NLAs vi­ten­skaps­syn og bi­bel­tro­skap å komme litt mer til bunns i hva saken egent­lig drei­er seg om.

For det førs­te: Går det egent­lig an å for­ene aka­de­misk fri­het med det krist­ne grunn­syn ei­er­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne står for?

Kan­skje sva­ret rett og slett er nei: dette er to ufor­en­li­ge stør­rel­ser, av den enkle grunn at for­plik­tel­sen på Bibel og be­kjen­nel­se skal og må be­gren­se den så­kal­te frie forsk­ning.

Kan­skje er aka­de­misk fri­het ikke et po­si­tivt ord i denne sam­men­heng? Det kom­mer fra opp­lys­nings­ti­den, fra den li­be­ra­le pro­tes­tan­tis­me og det se­ku­læ­re sam­funn, og er der­for et be­grep som vans­ke­lig lar seg for­ene med klas­sisk bi­belsk kris­ten­dom.

Det er ba­sert på en kunn­skaps­te­ori som er ra­di­kalt for­skjel­lig fra Bi­be­lens, hvor det heter: «vi tar en­hver tanke til fange under ly­dig­he­ten mot Kris­tus» (2. Kor. 10.5)

Jeg tror det er her pro­ble­met lig­ger, og det må tas på alvor. Sær­lig vi som ar­bei­der med bi­bel­un­der­vis­ning på NLA Høg­sko­len må våge å ta dette opp som et prin­si­pi­elt kunn­skaps­teo­re­tisk pro­blem, og våge å spør­re om teo­lo­gi­en (og der­med kir­ken?) står i fare for å tas til fange av mo­der­ni­te­ten.

Spørs­må­let er altså om kris­ten spi­ri­tua­li­tet og in­tel­lek­tu­ell virk­som­het bør skil­les fra hver­and­re når man ar­bei­der med teo­lo­gi, eller om man kan gjøre begge deler sam­ti­dig.

Hvis bi­bel­tro­skap og vi­ten­ska­pe­lig ar­beid med Bi­be­len skal kunne for­enes, bør man spør­re: På hvil­ken måte kan his­to­risk forsk­ning, lit­te­rære ana­ly­ser og språk­li­ge stu­di­er hjel­pe oss til å for­stå Bi­be­len bedre, slik at vi ikke leser inn i teks­te­ne noe som ikke sam­sva­rer med disse? Da og bare da bru­kes forsk­nin­gen i Bi­be­lens tje­nes­te og kan med rette kal­les bi­beltro. Kan­skje kan man ut­tryk­ke det slik: Forsk­nin­gen skal tjene teo­lo­gi­en, som si sin tur skal tjene kir­ken.

Så spørs det da hva man mener med bi­bel­tro­skap. In­ne­bæ­rer det å tro at ver­den ble til bok­sta­ve­lig talt slik Bi­be­lens førs­te ka­pi­tel be­skri­ver det, in­ne­bæ­rer det at Moses har skre­vet Mose­bø­ke­ne, og at hele Je­sa­jabo­ken stam­mer fra 700-tal­lets Je­sa­ja? For å nevne noen pro­blem­stil­lin­ger fra Det gamle tes­ta­men­te. Her gir Bi­be­len selv oss sva­ret ved å gi oss to helt for­skjel­li­ge ska­pel­ses­be­ret­nin­ger, ved å gjøre det klart at Mose for­fat­ter­skap er en ren inn­les­ning i teks­te­ne, og ved å gi oss den his­to­ris­ke bak­grunn for Je­sa­ja-bo­kens ulike deler. Å vise tro­skap mot Bi­be­len er å ta dens an­lig­gen­der på alvor, både his­to­risk og teo­lo­gisk, og her kom­mer vi ikke uten­om his­to­risk forsk­ning og his­to­ris­ke rede­gjø­rel­ser.

Men forsk­nin­gen kan aldri gi oss den ab­so­lut­te sann­het i bi­belsk for­stand. Den er ingen en­het­lig stør­rel­se, men spri­ker i mange ret­nin­ger, den for­and­rer seg sta­dig og er dess­uten un­der­lagt men­nes­kets ufull­kom­ne evne til å trek­ke rik­ti­ge slut­nin­ger. I re­for­mert fi­lo­so­fi/teo­lo­gi snak­ker man om «the noe­tic ef­fects of sin», altså om syn­dens kon­se­kven­ser for evnen til å tenke rett og trek­ke rik­ti­ge slut­nin­ger. Der­for er forsk­nin­gens fri­het på mange måter en il­lu­sjon: fors­ker­ne er bun­det av sine egne for­ut­set­nin­ger, mang­len­de kunn­skap og inn­skren­ke­de evner til re­son­ne­ring. Det betyr na­tur­lig­vis ikke at man skal slut­te å drive forsk­ning, men man må innse dens be­grens­nin­ger. NLAs opp­ga­ve blir der­for å passe på at stu­den­te­ne ikke slås i hodet med så­kal­te forsk­nings­re­sul­ta­ter som de aldri har mu­lig­het til å etter­prø­ve og som er med å skape for­vir­ring, tvil og kan­skje aver­sjon mot mo­der­ne bi­bel­forsk­ning.

Vi må iste­den spør­re: Hva tren­ger våre stu­den­ter å lære? Hva gjør dem til kloke krist­ne, gode ån­de­li­ge le­de­re, tryg­ge apo­lo­ge­ter og modne men­nes­ker som ikke må velge mel­lom enten en mer ver­bal­in­spi­ra­sjons-fun­da­men­ta­lis­tisk eller en kunn­skaps­ba­sert bi­bel­tolk­ning? En vans­ke­lig opp­ga­ve ja vel, men svært vik­tig for NLAs ek­sis­tens­be­ret­ti­gel­se. Hvor mye tren­ger egent­lig stu­den­te­ne å lære om my­to­lo­gis­ke pa­ral­lel­ler til ska­pel­ses­be­ret­nin­ge­ne, hy­po­te­ser om Mose­bø­ke­nes kil­der og Je­sa­ja-bo­kens for­fat­ter­skap? Noe må de kunne, men andre ting er og blir mye vik­ti­ge­re for dem selv og den kir­ken de skal tjene.

Det blir altså et spørs­mål om prio­ri­te­ring og vekt­leg­ging av re­el­le behov med tanke på stu­den­te­nes frem­tid. Når mange opp­le­ver at teo­logi­stu­di­et er blitt mer et pro­blem enn et red­skap til å ut­vik­le et ån­de­lig gang­syn, da er vi sim­pelt­hen ikke kom­met helt i land med ar­bei­det vårt som læ­re­re ved NLA, slik jeg ser det.

Det må og skal være for­skjell på å stu­de­re på et hvil­ket som helst teo­lo­gisk fa­kul­tet og krist­ne or­ga­ni­sa­sjo­ners egen skole! Opp­ga­ven er først og fremst å få stu­den­te­ne til å for­stå at teo­lo­gi kan være et fan­tas­tisk og po­si­tivt red­skap til å for­stå våre bi­bels­ke bøker, som er både men­nes­ke­li­ge og gud­dom­me­li­ge på samme tid, og der­for Guds in­kar­ner­te Ord.

kristenliv,forskning,innenriks,kristen,bibeltroskap,bibelen,nla,bekjennelse,tro,staffeldtsgate,anne-margrete saugstad,vitenskapssyn,utdanning