Bibeltroskap og fri forskning
- Når mange opplever at teologistudiet er blitt mer et problem enn et redskap til å utvikle et åndelig gangsyn, da er vi simpelthen ikke kommet helt i land med arbeidet vårt som lærere ved NLA, slik jeg ser det.
Jeg synes det er på tide i debatten om NLAs vitenskapssyn og bibeltroskap å komme litt mer til bunns i hva saken egentlig dreier seg om.
For det første: Går det egentlig an å forene akademisk frihet med det kristne grunnsyn eierorganisasjonene står for?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kanskje svaret rett og slett er nei: dette er to uforenlige størrelser, av den enkle grunn at forpliktelsen på Bibel og bekjennelse skal og må begrense den såkalte frie forskning.
Kanskje er akademisk frihet ikke et positivt ord i denne sammenheng? Det kommer fra opplysningstiden, fra den liberale protestantisme og det sekulære samfunn, og er derfor et begrep som vanskelig lar seg forene med klassisk bibelsk kristendom.
Det er basert på en kunnskapsteori som er radikalt forskjellig fra Bibelens, hvor det heter: «vi tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2. Kor. 10.5)
Jeg tror det er her problemet ligger, og det må tas på alvor. Særlig vi som arbeider med bibelundervisning på NLA Høgskolen må våge å ta dette opp som et prinsipielt kunnskapsteoretisk problem, og våge å spørre om teologien (og dermed kirken?) står i fare for å tas til fange av moderniteten.
Spørsmålet er altså om kristen spiritualitet og intellektuell virksomhet bør skilles fra hverandre når man arbeider med teologi, eller om man kan gjøre begge deler samtidig.
Hvis bibeltroskap og vitenskapelig arbeid med Bibelen skal kunne forenes, bør man spørre: På hvilken måte kan historisk forskning, litterære analyser og språklige studier hjelpe oss til å forstå Bibelen bedre, slik at vi ikke leser inn i tekstene noe som ikke samsvarer med disse? Da og bare da brukes forskningen i Bibelens tjeneste og kan med rette kalles bibeltro. Kanskje kan man uttrykke det slik: Forskningen skal tjene teologien, som si sin tur skal tjene kirken.
Så spørs det da hva man mener med bibeltroskap. Innebærer det å tro at verden ble til bokstavelig talt slik Bibelens første kapitel beskriver det, innebærer det at Moses har skrevet Mosebøkene, og at hele Jesajaboken stammer fra 700-tallets Jesaja? For å nevne noen problemstillinger fra Det gamle testamente. Her gir Bibelen selv oss svaret ved å gi oss to helt forskjellige skapelsesberetninger, ved å gjøre det klart at Mose forfatterskap er en ren innlesning i tekstene, og ved å gi oss den historiske bakgrunn for Jesaja-bokens ulike deler. Å vise troskap mot Bibelen er å ta dens anliggender på alvor, både historisk og teologisk, og her kommer vi ikke utenom historisk forskning og historiske redegjørelser.
Men forskningen kan aldri gi oss den absolutte sannhet i bibelsk forstand. Den er ingen enhetlig størrelse, men spriker i mange retninger, den forandrer seg stadig og er dessuten underlagt menneskets ufullkomne evne til å trekke riktige slutninger. I reformert filosofi/teologi snakker man om «the noetic effects of sin», altså om syndens konsekvenser for evnen til å tenke rett og trekke riktige slutninger. Derfor er forskningens frihet på mange måter en illusjon: forskerne er bundet av sine egne forutsetninger, manglende kunnskap og innskrenkede evner til resonnering. Det betyr naturligvis ikke at man skal slutte å drive forskning, men man må innse dens begrensninger. NLAs oppgave blir derfor å passe på at studentene ikke slås i hodet med såkalte forskningsresultater som de aldri har mulighet til å etterprøve og som er med å skape forvirring, tvil og kanskje aversjon mot moderne bibelforskning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi må isteden spørre: Hva trenger våre studenter å lære? Hva gjør dem til kloke kristne, gode åndelige ledere, trygge apologeter og modne mennesker som ikke må velge mellom enten en mer verbalinspirasjons-fundamentalistisk eller en kunnskapsbasert bibeltolkning? En vanskelig oppgave ja vel, men svært viktig for NLAs eksistensberettigelse. Hvor mye trenger egentlig studentene å lære om mytologiske paralleller til skapelsesberetningene, hypoteser om Mosebøkenes kilder og Jesaja-bokens forfatterskap? Noe må de kunne, men andre ting er og blir mye viktigere for dem selv og den kirken de skal tjene.
Det blir altså et spørsmål om prioritering og vektlegging av reelle behov med tanke på studentenes fremtid. Når mange opplever at teologistudiet er blitt mer et problem enn et redskap til å utvikle et åndelig gangsyn, da er vi simpelthen ikke kommet helt i land med arbeidet vårt som lærere ved NLA, slik jeg ser det.
Det må og skal være forskjell på å studere på et hvilket som helst teologisk fakultet og kristne organisasjoners egen skole! Oppgaven er først og fremst å få studentene til å forstå at teologi kan være et fantastisk og positivt redskap til å forstå våre bibelske bøker, som er både menneskelige og guddommelige på samme tid, og derfor Guds inkarnerte Ord.
Anne-Margrete Saugstad
høgskolelektor ved NLA Staffeldtsgate
