Ber kirken ta Satan på alvor
- Det er ubibelsk å fornekte Satan og onde ånders eksistens, sier Tormod Engelsviken, professor emeritus ved Menighetsfakultetet.
Mens kirker i Sør forteller om en åndelig virkelighet med mirakler og demonbesettelser, har vestlige kirker vært preget av et langt mer rasjonelt verdensbilde.
- De som fornekter den åndelige verden, fornekter også Guds eksistens og ånder og demoner, sa professor emeritus Tormod Engelsviken under Missiologisk forum på Menighetsfakultetet i Oslo torsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vranglære
Engelsviken har lang erfaring som teolog, misjonær i Etiopia for Norsk Luthersk Misjonssamband og misjonsforsker ved Menighetsfakultetet.
Overfor Dagen oppfordrer han kristne kirker i Norge til å ta den åndelige verdenen på alvor, særlig dem som står på «bibelsk, klassisk teologi og kristendom».
- Hvis man fornekter at det fins personlige, åndelige vesen som demoner og engler, og den fortolkningen som Jesus gir av det, er det etter min mening i konflikt med kristen lære, og en ubibelsk lære. I den forstand er det vranglære, sier Engelsviken.
Han viser til hvordan evangeliene forteller at Jesus gikk fram da han drev ut demoner. Videre peker han på at de første kristne i Det nye testamentet var bevisst på den åndelige kampen, samtidig som de var sikre på at de hadde seier over det onde.
Et sentralt bibelord er Paulus' ord i Efeserbrevet kapittel seks: «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»
- Du står i en slik åndskamp som kristen. Du kan stå i mot onde ånder i tro, i bønn og ved å bruke Guds ord, sier Engelsviken.
Aktiv, ond makt
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Misjonseksperten har selv skrevet bøker om den karismatiske bevegelse og misjon, som «Besettelse og åndsutdrivelse» og «Spiritual Conflict in Today's Mission».
- Fornektelsen av den åndelige verden er ganske utbredt innenfor liberal teologi og i moderne kretser. De tror på Gud, men åndeverdenen ser man mer som symboler og metaforer. Det er i konflikt med kristen lære, sier den pensjonerte professoren i misjonsvitenskap.
Han sier at Satan opererer på mange måter, som gjennom fristelse, ødeleggelse av menneskelige relasjoner og i samfunnsstrukturer.
- Satan er en aktiv, ond makt som er virksom både i samfunnet og enkeltmenneskers liv, for å skade og ikke minst hindre kirkens og Jesu frelsende gjerning.
- Bekjemp onde ånder
- Tar norske kirker dette på alvor?
- Nei, jeg synes ikke den tar det nok på alvor. Ikke at man skal bli så veldig opptatt av Satan og de onde åndene, men at man er klar over at man står i en åndskamp og at man trenger Den hellige ånds kraft i den situasjonen. Videre må man må «forsake djevelen og hans gjerninger», slik man leser i dåpsliturgien, sier Engelskviken.
- Burde kirken kjempe mot onde ånder?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Ja, det kan du godt si. Kirken burde ta mer på alvor at vi står i en åndskamp mot onde åndskrefter, og at disse faktisk kan konkret skade eller plage mennesker. Da snakker jeg ikke om besettelser. Vi må ta med i sjelesorg og forkynnelse at vi ikke blir frelst bare for våre synders skyld, men også fra Satans makt og frykten for det onde.
Ulike tolkninger
Ifølge Engelsviken kan ulik kultur og verdensbilde føre til at mennesker i Norge får forskjellige erfaringer med onde krefter enn folk land i Afrika og Asia.
- Vårt verdensbilde og forståelse er med på å bestemme hvordan vi tolker opplevelser. Felles er at Satan vil binde mennesker, men forståelsen av åndeverdenen vil være forskjellig, for eksempel forholdet til ånder, fedredyrkelse og ofring.
- Har lutherske sammenhenger noe å lære av karismatiske miljøer i Norge når det gjelder åndelighet?
- Dessverre har det blitt en polarisering. Noen karismatiske miljø har i hvert fall tidligere gått for langt i å tilskrive mye onde ånders virke. Den norske kirke har vært veldig forlegen på dette punktet. Det er veldig viktig å ha et balansert syn på dette.
DAGEN
Onde ånder
Ofte omtalt som demon, en laverestående guddom, et ikke-menneskelig vesen som er ondsinnet eller farlig for menneskene.
Utdrivelse av onde ånder er fortsatt praktisert i kristne kirker, men har i de senere år vært sterkt omdiskutert og kritisert, ikke minst i Norge, også innenfor kirkene selv.
Satan er en av flere betegnelser på djevelen. Han er den som forleder til det onde, og som skal motstås inntil han endelig overvinnes.
Kilde: Store norske leksikon
Artikkelen fortsetter under annonsen.
