Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
I mitt sted
Del
«… den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort», sier Johannes 6,37.

Den ukjente forfatteren av «Håndbok fra Døden til Livet», skriver: – Da jeg var liten gutt så jeg et syn som jeg aldri kan glemme – en mann fastbundet til en kjerre og slept framfor øynene på folket i min fødeby, blødende av sår etter piskeslag og de remmer han var bundet med.

En grusom straff. For mange overtredelser? Nei, bare for én. Var det noen av byens innbyggere som tilbød seg å dele straffen med ham? Nei, den som hadde begått forbrytelsen, fikk alene bære dens følger.

Seinere så jeg en mann som førtes ut for å henrettes. Var det noen som bad om å få dø i hans sted? Nei, han måtte lide lovens strengeste straff. For mange forbrytelser. Nei, for én eneste.

Jeg så et annet syn – i ånden. Jeg selv en synder ved undergangens rand. En synder som ikke fortjente noe annet enn helvete. For en synd? Nei, for mange. Men igjen så jeg, og jeg fikk se Jesus, min mellommann såret i mitt sted og døende for meg på korset. Jeg så og jeg ropte.

Jeg anropte Ham som min Frelser, og jeg fikk forlatelse. Jeg innså at Han stod i mitt sted, og jeg takket Gud som hadde ofret Ham for mine synders skyld… Jesus tilgir den troende, angerfulle lovbryter, den skyldige, og frelser den fortapte.

«… den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort», sier Johannes 6,37.

Her finner du flere andakter