Laget film om egen angst og depresjon

– Det var skummelt, men ikke så skummelt som å være alene i mitt eget hode, sier Solveig Melkeraaen.

Jeg møter henne under Bergen Internasjonale Filmfestival i Bergen. En fullsatt sal har fått innblikk i en virkelighet som statistisk sett er kjent for rundt 50 prosent av oss. «Flink pike» viser én av mange historier om Solveig, som inkluderer blant andre kjæresten Ravn og den nære familien.

LES OGSÅ: Lene Marlin roses for åpenhet om selvmordsforsøk

Applaus

Filmen utløser spontan applaus i salen, og når Solveig går fram for å svare på spørsmål, har hun en lydhør forsamling foran seg.

– Det har vært en utfordring å være personlig, uten å bli for privat, sier hun til Dagen etterpå.

Solveig har laget mange prisbelønte filmer og var midt i en hektisk karriere da depresjonen slo til for fullt i 2008. Etter å ha fått elektrosjokkbehandling og blitt bra igjen, fant hun ut at hun ville lage film om sin egen sykdom. Da hun to år senere ble syk igjen, tok venninnen over kameraet og filmet Solveig som får elektrosjokk. Det viser kjæresten, Ravn, som får problem med å takle nye uker med angst og depresjon, og den viser en familie som fortviler, men som er der når hun trenger det som mest.

Ressurssterk familie

– Det var helt avgjørende at jeg hadde en så ressurssterk familie rundt meg, og at de hadde mulighet til å stille opp. Min bror var i begynnelsen av 20-årene da det skjedde. At han tok seg fri fra jobben og var sammen med meg i flere uker, har ført til at vi har fått et utrolig nært forhold, forteller hun.

Solveig omtaler «Flink pike» som en film om å være perfekt og uperfekt, om kontroll og tap av kontroll, om angst for angsten og om å le når alt er svart.

«Som broren min sier før mitt første elektrosjokk: «Det blir en pangstart på helga!» skriver hun i en omtale av filmen.

Kommentaren er en av flere som kaller på latteren under fremvisningen, og som gjør filmen mindre svart.

En terapifilm

For Solveig har det vært interessant å se opptakene fra da hun ble syk på nytt.

– Det var mindre skremmende enn det opplevdes i mitt eget hode. Jeg ser jo at jeg har det vondt, men når du har angst og er deprimert, er alt verre på innsiden. «Flink pike» var ikke tenkt som en terapifilm, men den har på sett og vis fungert sånn. Jeg er mindre redd for å bli syk igjen nå, og tenker lite på det.

Hun mener at hun har blitt bedre på å sette grenser.

– Som et resultat av det, føler jeg meg mer fri. Jeg jobber i en bransje der det bare er deg selv som må sette de grensene, men jeg trenger tid til å bare være Solveig, og ikke ha noe program. Det hender jo at ting går for fort, men da må jeg ta meg inn igjen.

Elektrosjokk

Filmen viser en av 12 elektrosjokkbehandlinger som Solveig fikk ved Lovisenberg sykehus i Oslo. De første seks i 2008, og de siste i 2010.

– Jeg valgte bevisst å ta med hele behandlingen. Hadde jeg ikke gjort det, kunne det fort blitt spekulasjoner, tror hun.

50 norske sykehus tilbyr elektrosjokkbehandling til folk som sliter med depresjon. Bare i Oslo får ca 300 slik behandling hvert år.

– Ofte blir det brukt i forbindelse med fødselsdepresjon. Mange har sendt meg melding og takket for at jeg har vært åpen med det, og forteller at de har hatt god effekt av det selv.

Ulike holdninger

– Det er brutalt å se på?

– Ja, men det er sånn det er. Vi kan ha ulike holdninger til hvorvidt det er en behandling man støtter opp om. Å gjemme den bort, er uansett ikke noe alternativ, sier hun.

Selv om det har blitt større åpenhet rundt psykiske lidelser, tror Solveig at mange holder det skjult. Ikke minst gjelder det i arbeidslivet.

– Jeg kjenner flere som ikke forteller arbeidsgiverne at de går til psykolog, fordi de er redde for å bli satt i bås. Og en annen jeg kjenner har gått på en smell, men har ikke oppgitt årsaken til arbeidsgiver.

Nesten ingen som ikke er berørt

Nasjonale og internasjonale studier viser at mellom 30 og 50 prosent vil ha minst en psykisk lidelse i løpet av livet, mens 10-30 prosent har hatt det i løpet av det siste året.

– Tar du med hele Norges befolkning, så er det nesten ingen som ikke er berørt. Det er viktig å snakke om det, ikke minst for de pårørende som kan kjenne seg maktesløse, mener Solveig.

– Har du noen råd å gi til foreldre som opplever at barna deres blir rammet av psykisk sykdom?

– Man skal ikke være redd for å søke hjelp hvis det utvikler seg til mer enn en lett depresjon. Mye handler om å være tilstede, og om å være seg selv. Familien min endret ikke væremåte i forhold til meg. De prøvde å snakke om dagligdagse ting, og vi gjorde enkle ting sammen for å normalisere situasjonen. Heldigvis er moren til samboeren min psykolog, så foreldrene mine snakket mye med henne. Det skapte trygghet. Min erfaring er at jo mer kunnskap du har, jo tryggere blir du i situasjonen.

LES OGSÅ: Solveig (42) var sterk for lenge - resultatet ble angst og depresjon

Ville blitt uutholdelig

Da Solveig ble deprimert for andre gang i 2010, gikk det sterkt inn på kjæresten Ravn.

– Jeg tror ikke vi hadde vært kjærester i dag om det ikke var for den enorme støtten vi opplevde fra min familie. Hadde det ikke vært for at jeg hadde søsken og foreldre som satte av mye tid, ville det blitt uutholdelig for han, tror hun.

«Flink pike» har mange sterke sekvenser, og i de avsluttende minuttene faller en del gullkorn. «Det er ikke det perfekte, men det uperfekte som gjør at vi blir glad i andre mennesker, og at de blir glad i oss», sier psykologen.

Fra Solveig hører vi at det er bra å være flink, men ikke hvis det bare handler om andres forventninger. Det er bra å gi av seg selv, men ikke hvis du mister deg selv. Det er bra å ha kontroll, men ikke hvis det blir en nevrose.

Hun er allerede i gang med et nytt filmprosjekt, noe som er et godt tegn.

– Jeg er frisk som en fisk, sier Solveig.

LES OGSÅ: Ny film dokumenterer kristne ledere som slåss til siste mann står