Anbefaler ledere å ta timeout

– Jeg kan være en så god generalsekretær som jeg vil, men hvis jeg ikke er en god pappa og ektemann, svikter jeg mitt kall, sier Tor Erling Fagermoen i Laget.

Sammen med familien har Tor Erling Fagermoen vært et halvt år på bibelskole på Hawaii.

Lørdag sto han på talerstolen da Laget 
åpnet sin generalforsamling.

Les også:Trendy med misjonsskole på Hawaii

Fagermoen er generalsekretær i det han omtaler som den mest spennende organisasjonen i Norge. I helgen taler han på Lagets generalforsamling på Risøya.

For en organisasjon som skifter ut medlemsmassen hver tredje år, trenger de en slik storsamling annet hvert år, mener han.

Disippelgrupper

Generalsekretæren har tidligere vært lærer og rektor ved bibelskolenFjellhaug og har stått på mange talerstoler.

– Liker du å forkynne?

– Absolutt. Jeg har alltid likt det. Jeg trives med å lese Guds ord og holde det fram for andre. Men jeg ser at vi trenger å prioritere kontakten med noen få - over tid. Jeg vil heller det enn å ha kontakt med mange som jeg bare møter en gang.

I året som kommer vil han derfor heller prioritere disippelgrupper enn å reise som predikant.

– Det er et enormt behov i dag for å ha noen å gå sammen med. Som leder tenker jeg at det er viktig å modellere det. I min rolle vil det alltid være balansepunkt og spørsmål om prioritering. Mitt ønske er å prioritere noen få og gå noen steg med dem. Hadde jeg sagt ja til alle forespørsler, ville jeg ikke fått tid til dette, sier han.

Mangelvare

Fagermoen viser til Paulus som sier at «dere har tusen læremestere, men få fedre».

– I dag kan folk få den beste forkynnelsen som finnes gjennom podcast, og de kan lese bøker. Men å ha noen å gå sammen med, som spør hvordan du egentlig har det, er mangelvare. Da tenker jeg ikke på sjelesorg, men på det jevne livet som kristen. Det tror jeg skal leves i åpenhet med andre.

– Teologi er viktig

– Hvor viktig er forkynnelsen i Laget?

– Teologi er viktig for Laget, og det er ikke tilfeldig hva vi lærer. Men hvor mye tid vi har til selve forkynnelsen, er et annet spørsmål. Vi tenker at det til en viss grad må være en arbeidsdeling.

– Hva betyr det?

– Det henger sammen med at vi ikke tenker på oss selv som menighet, men at vi gjerne vil oppfordre våre folk til å finne en menighet og gå der. Vårt oppdrag er først og fremst å hjelpe dem til å være kristen på sine skoler og studiesteder.

Pappa og ektemann

– Du og familien din har vært på disippeltreningsskole på Hawaii dette året. Hva har det betydd for deg som generalsekretær?

– Det har betydd mye, for jeg er jo også pappa og ektemann. For oss fem var det et privilegium å kunne ta en timeout sammen - uten forpliktelser. Barna mine er fra 7 til 13, og opplever en pappa som er mye ute og reiser.

– Å gjøre dette sammen var derfor veldig bra. Jeg vil sterkt anbefale det for alle i ansvarlige posisjoner, hvis de har mulighet til å ta en skikkelig pause sammen med sine. Jeg kan være en så god generalsekretær som jeg vil, men hvis ikke jeg er en god pappa og ektemann, svikter jeg mitt kall.

Fin vekst

Fagermoen forteller at Laget opplever en fin vekst i arbeidet. Antall medlemmer har gått oppover de siste årene, og man må ti år tilbake for å finne tilsvarende tall, særlig på studentsiden, som nå er oppe i 883.

– Laget internasjonalt er jo en studentbevegelse, mens det i Norge mer har vært en skolelagsbevegelse. Nå har vi fokusert på studentene, fordi vi ser et enormt behov for tilstedeværelse på studiesteder. Når vi tiltrekker oss nye studenter og får flere medlemmer, tror jeg det skyldes at vi oppfattes som en troverdig aktør. Kristne og ikke-kristne legger merke til oss.

Gjenspeiler virkeligheten

Organisasjonen består av mange nasjonaliteter, og Fagermoen mener det gjenspeiler virkeligheten blant skoleungdom og studenter.

– Norge og Europa er i en særstilling. Pilene peker nedover i den forstand at vi opplever tilbakegang for evangeliet. Men i resten av verden skjer det motsatte, påpeker han.

Årets generalforsamling går av stabelen uten de store, «viktige» sakene. Et nytt landsstyre skal velges, et styre som består av halvparten skoleungdom og studenter. Om to år skal det vedtas en ny fireårsstrategi.

– Det viktigste er egentlig å komme sammen. Vi trenger disse samlingene for å møtes, og for å binde organisasjonen sammen.

Farvel og velkommen

Med en medlemsmasse som skiftes ut hvert tredje år, blir det mange «farvel» og «velkommen». I løpet av tiden i Laget håper organisasjonen å bygge DNA inn i de unge, slik at de som slutter i ungdomsskolen får lyst å starte lag på videregående, og at en student får lyst til å være lys og salt på sin arbeidsplass.

– Den store utskiftningen i medlemsmassen stiller store krav til vårt DNA og kultur. Det er veldig raskt å bygge ned organisasjonen hvis ikke vi holder visjonen levende og greier å begeistre nye, sier Fagermoen.

90 år

Han skal både ha profilforedraget lørdag og forkynne på avslutningsgudstjenesten søndag. Han er ikke helt i mål med forberedelsene når vi snakker med ham, men det nærmer seg.

Laget har90-årsjubileum i år, og det er naturlig å se bakover på hva som har preget bevegelsen, og på hva de ønsker å ta med seg videre inn i de neste 90.

– Det er en god anledning til å adressere hele organisasjonen med det jeg mener er et riktig veivalg og retning videre, sier han.

Les også:Laget feiret 90 år med boller og ballonger

Fagermoen mener at Laget har en unik posisjon i Norge. De er en organisasjon som per definisjon samarbeider med andre, først og fremst med menighetene.

– Vår arena er på skole og studiesteder. Vi har ikke noe eget ungdomsarbeid som er et mål i seg selv. Når vi er «der ute», når vi mennesker på vegne av flere, og står sammen med menigheter og andre organisasjoner på skoler og studiesteder. Vi har absolutt en oppgave i Norge og trengs mer enn noen gang, hevder han.

Fem kjappe

Beskriv deg selv som forkynner, med fire ord.

– Engasjert, dyp, visjonær og bibelfundert.

Hva er det aller viktigste en forkynner kan gjøre i en preken?

– Åpne himmelen over tilhørerne så de glemmer forkynneren, naboen og seg selv.

Hviken bibeloversettelse bruker du?

– Bibelen 2011.

Hvor lang tid i forveien er prekenen din vanligvis klar?

– Ikke mer enn et par timer før, maks.

Tekstutleggelse eller temapreken?

– Tekstutleggelse.