Gud satte begrensninger
Mennesket har begrensninger som ikke nødvendigvis er biologiske. Det er ikke godt for et menneske å se for mye ondskap.
«Herren sa: Min ånd skal ikke for alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være 120 år.» (1 Mos 6,3)
Det forskes mye i våre dager rundt menneskets levealder. Og den øker.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Japanske kvinner kan i gjennomsnitt regne med tre måneder lenger levetid for hvert år som går. Det er sannsynlig at mange av dem som blir født i dag vil komme til å oppleve sitt hundrede leveår.
På Noahs tid økte ondskapen i styrke og Gud bestemte seg for å trykke på «re-start knappen». Bare Noah og hans nærmeste fikk oppleve en ny verdensorden.
Selv om Noah var 600 år da flommen kom, og hans sønn Sem døde 500 år etter katastrofen, ble det etter hvert slik som Gud hadde sagt. Mennesket fikk en begrensning i sin levetid.
Det var grunner til at Herren satte en grense på 120 år. Menneskets korrupte natur åpnet døren for demonisk innflytelse på jorden, og denne påvirkningen ville Gud begrense.
Dessuten kommer det en tretthet over den aldrendes sjel. I bibelsk tid var det noen som ble «gammel og mett av dager».
Vi snakker fortsatt om «å bli stedt til hvile» ved en gravferd. Mennesket har altså begrensninger som ikke nødvendigvis er biologiske. Det er ikke godt for et menneske å se for mye ondskap.
Bibelen gir løfte om en sabbatshvile fra alt det som metter et menneskes sjel i denne verden. Streb derfor, sier Hebreerbrevet, for å fullføre og komme inn til denne hvilen.
