Bør vi profesjonalisere kirken?

«Kirken min er blitt så profesjonell at jeg føler meg utenfor. Er det greit å profesjonalisere?»

Svaret på dette spørsmålet er etter vårt skjønn sammensatt. En kirke må alltid være åpen og inkluderende, mennesker må bli møtt på en god måte og det må være et mål å få alle slags folk inn i tjenester tilpasset deres kall og utrustning på områder hvor de selv kan vokse og hvor de kan bidra til kirkens utvikling og vekst. Kirker kan ikke overlates til en liten gruppe profesjonelle.

Krevende

Samtidig er det krevende å lede og utvikle kirker. Når kirken vokser og blir stor er utrustning og ferdigheter for ledere og medarbeidere særlig viktige. I næringslivet, i offentlig virksomhet, i skoler og i frivillige organisasjoner har kompetanse stor betydning.

Kompetanse består av flere komponenter: Utdanning, erfaring og personlig egnethet. Dette tar de aller fleste organisasjoner hensyn til når de rekrutterer ledere og medarbeidere. Så forsøker disse virksomhetene også å organisere seg på en best mulig måte og anvende systemer og rutiner som er hensiktsmessig med tanke på målene virksomhetene skal strekke seg mot å oppnå.

Bør kirken også tenke slik? Ja og nei!

Kompetanse er viktig

Når kirker vokser må de ledes og organiseres hensiktsmessig slik at de kan oppnå formålet om å gjøre disipler og hjelpe mennesker inn i tjenester hvor de kan bidra og modnes. Det går ikke av seg selv, men fordrer ledere med kompetanse og ferdigheter. Jo større og mer mangfoldig kirken er, jo viktigere er dette. Det er derfor gode grunner til at man rekrutterer medarbeidere som kan det de skal eller som har forutsetninger og evner til å lære det. Hva om vi ikke hadde tenkt slik om f.eks. media eller musikk i kirken? Radio og TV-sendinger hadde blitt dårlige og sang- og musikk hadde blitt surt.

I kirken må en i vurderingen av egnethet selvfølgelig også legge vekt på den teologiske og åndelige dimensjonen. Ledere i særdeleshet, men også andre medarbeidere må dele kirkens teologi og ha en åndelig utrustning som gjør vedkommende skikket.

Hva er viktig?

Om man skal lede er det viktig å forstå hvordan ulike måter å lede og organisere på kan virke på utvikling og vekst, det er viktig å kunne lede mange mennesker, kunne planlegge og organisere, og gjennomføre møter – små og store, offentlige og interne – som gjør at kirken bruker tilgjengelige menneskelige ressurser godt, får koordinert alle aktiviteter, med videre.

Det er også avgjørende å kunne forstå situasjonen og utviklingsfasen kirken er i for å utforme gunstige strukturer, etablere tilpassede systemer, velge å iverksette tiltak som leder kirken i riktig retning. Sakspapirer og referater må skrives og bli arkivert på riktige steder for å sikre at alle som skal får tilgang til info når de trenger det, for å sikre at saker ikke går i glemmeboken, for å sikre at erfaringer gjøres tilgjengelig for nye ledere og medarbeidere, og for å sikre at iverksetting av det man har planlagt ikke blir uteglemt.

Det er viktig å forstå hvordan en setter sammen gode lederteam og hvordan teamene kan og bør videreutvikles. Kirken må også ha en personalpolitikk som gjør at medarbeidere med utdanning og erfaring er villige til å satse på arbeid i kirken. Om personalpolitikken i kirkene våre er tilfeldig og kompetanse ikke verdsettes, vil unge mennesker ikke satse på å ta en lengre kirkelig relevant utdanning og satse livet sitt på arbeid i kirken. Da vil de i større grad velge andre arenaer som verdsetter dem og behandler dem på en ordentlig måte.

Gode vilkår

Pinsebevegelsens leder Øystein Gjerme pekte nettopp på dette i en artikkel i Korsets Seier. Han sier det slik: «Menighetene må tilrettelegge for at de ansatte har gode vilkår for tjeneste.» Han understreker også at våre skoletilbud på ulike nivåer må bidra til å utvikle medarbeidere tilpasset kirkenes behov i framtiden og det må satses på en planmessig lederutvikling.

Dette er vi helt enige med pinselederen i, og det gjelder nok også i kirker utenfor denne bevegelsen. Om vi ikke gjør dette vil vi ikke lykkes med vår innsats for å bygge mange og store kirker som bidrar til at mennesker blir frelst, får muligheten til å utvikle sine gaver og modnes i sin kristne tro. Samtidig må vi også passe på å ikke framstå som kalde, profesjonelle organisasjoner som får folk til å føle seg fremmedgjort. Vi må vise at vi har bruk for alle!

Sten Sørensen

pastor i Misjonskirken i Stavanger, styreleder for Troens Bevis og forlags­redaktør i Hermon Forlag.

Jan Inge Jenssen

professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA) og Høyskolen for ledelse og teologi (HLT).