NYSGJERRIGHET: April Maja Almaas sier det er viktig for troende å stille spørsmål og samtidig stole på det hellige mysterium.

Døpt tre ganger, og innom ti ulike kirkesamfunn

Til slutt landet April Maja Almaas i Den norske kirke. – Det jeg likte med luthersk teologi, var at det var mye «både-og», sier hun.

April Maja Almaas er sokneprest i Ilen menighet i Trondheim og har en fargerik trosbakgrunn. Hun kom til Norge for 11 år siden da hennes norske mann ble tilbudt jobb i Trondheim.

Hun er født og oppvokst i USA og døpt tre ganger: Første gang som toåring i metodistkirken, andre gang som elleveåring i en karismatisk frimenighet, og tredje gang som fjortenåring i en mennonittkirke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hun har skrevet første kapittel i «Troshåndboka», en ny bok fra Vårt Land forlag som ifølge omtalen er en «personlig og livsnær innføring i kristen tro, og sentrale tema i den kristne tro». Der forteller hun om hennes varierte kirkevandring og hva det vil si for henne å være kristen.

– På vandringen lærte jeg mye av selve kjernen i det kristne budskapet. For meg handler det om kjærlighet – fra Gud til mennesker, og fra oss til andre. Jesus sa at folk skulle se at vi var hans disipler på måten vi viser kjærlighet til hverandre, sier hun.

Hennes vandring, med en søkende mor i spissen, har gått fra kvekersamfunn til metodistkirken, til karismatisk frimenighet, til mennonittkirke, til så en selvstendig periode med vineyard-menighet, messiansk–jødisk menighet, og bysantinsk–katolsk menighet.

Likere enn vi tror

Med erfaring fra flere kirkesamfunn, sier Almaas at det ikke alltid er så store forskjeller mellom kristne som vi tror.

– Generelt er vi kristne likere enn vi tror. Vi har lett for å fokusere på det som ikke er sentralt for frelse, og det kan føre til splittelse. Men vi må huske at vi er sterkere sammen enn splittet, sier hun.

Kjente seg igjen i Luther

– Det jeg likte med luthersk teologi, var at det var mye «både-og». Vi er både syndere og helgener, og vi har både lov og evangelium. Dette reflekterte livet mitt godt, hvor ting ikke bare var svart eller hvitt, men mer gråtonet, sier Almaas.

– I tillegg var det veldig befriende at jeg slapp å døpes en fjerde gang da jeg ble medlem av den lutherske kirke. De fortalte meg at det ikke var nødvendig fordi jeg allerede hadde blitt døpt i Faderens, Sønnens og Den hellige Ånds navn, forteller hun.

Hun sier at hun er komfortabel i mange ulike gudstjenestestiler, fordi alle av dem er til for å tilbe Gud.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er i bunn og grunn den samme Gud alle ber til, det er den samme dåpen og nattverden, og den samme Kristi kropp i verden.

Likevel har hun kjent på forskjellene i teologi og utøvelse i de ulike kirkesamfunnene.

– Det er for eksempel viktig for meg at Den norske kirke tillater kvinnelige prester, sier hun.

Ble kalt til å bli prest

– Mitt kall til å være prest kom da jeg var 17 år og ledet menighetens ungdomsklubb. Etter jeg hadde holdt tale for ungdommene en søndag, kom presten til meg og sa «har du tenkt på å bli prest?», forteller Almaas.

– Jeg hadde egentlig tenkt å bli operasanger, men fra da ble det sådd et frø som fortsatte å vokse til en klang jeg ikke kunne løpe vekk fra, sier hun.

Relasjon med Gud

– Ordet og sakramentene er det viktigste i min tro.

Hun kommer stadig tilbake til Jeremia 2,13: «For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann».

– Som prest har jeg ansvar for å forkynne Guds Ord, og forvalte sakramentene, men det er viktig for meg å ikke bare stole på mine talenter og kunnskap, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hun forteller at det å være i relasjon med Gud og å lytte til Gud er viktig for å ikke grave egne brønner uten levende vann.

– Ofte starter jeg dagen med lukket kontordør, Bibel og bønn. Etter det kan jeg åpne kontordøra igjen, og da er jeg «open for business», sier Almaas.

Tvil

Almaas råder nye troende, konfirmanter og dåpskandidater til å ikke føle skam hvis man tviler.

– Tvil er en naturlig del av vår pilgrimsvandring som troende kristne. Ikke vær redd for å bruke hodet som kristne, og å være nysgjerrige, sier hun.

Hun oppfordrer til å lese om og undersøke de ulike aspektene ved kristen tro.

– Vi kan føle oss presset til å forstå alt, men Bibelen sier at vi ikke kan det. Da er det viktig å stille spørsmål og samtidig stole på det hellige mysterium.

Fact box

Troshåndboka

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Er kristendom noe for meg?
Les også
Bøker som kan redde troen