Nye opplysninger om Holocaust i Norge
Vi blir vel ikke så mye klokere under lesningen, for det er ikke enkelt å vite hva for eksempel Quslings regime, hjemmefronten og de norske eksilmyndighetene i England egentlig kjente til.
Denne antologien behandler flere ukjente eller lite undersøkte temaer knyttet til Holocaust i Norge. Følgende saker belyses: Holocaust, historieskrivning og moral.
Antisemittismen i Norge før 1940. NS-regimet og jødene. Den antijødiske lovgivningen i Norge og Tyskland. Antisemittisme som selvforsvar. Undersøkelse av antisemittismen i Hirdmannen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De illegale avisene og Holocaust. Antisemittisme i den norske ledelsen? Hjelperne fra Norges Kommunistiske Parti. Diskursen om jødene og antisemittismen etter 1945.
I tillegg til de to redaktørene for boken bidrar disse: Håvard Hauge Thorsen, Ingebjørg Aasta Erikstein-Midtbø, Ingjerd Veiden Brakstad, Ole Kolsrud og Frode Færøy.
Fact box
Hva visste de?
Boken drøfter blant annet om hvor mye de ulike aktørene i Norge visste om jødenes skjebne da de ble deportert fra november 1942 og utover.
Vi blir vel ikke så mye klokere under lesningen, for det er ikke enkelt å vite hva for eksempel Quslings regime, hjemmefronten og de norske eksilmyndighetene i England egentlig kjente til.
Det er blant annet sagt at det som sivet ut om nedslaktingen av jødene i Europa var så grotesk at det var vanskelig å tro på.
Hirdmannen
Flere ting kunne blitt kommentert fra de ulike artiklene i boken, men jeg vil kort stanse for noen få av dem.
Det er ikke tvil om at den nazistiske avisen Hirdmannens sverting av jødene spilte en viktig rolle. Et nøkkeldokument var Sions Vises Protokoller. Hirdmannen trykte også en serie kalt «Hvad Martin Luther mente om jødene». Dette var med på å gi antisemittismen en form for legitimitet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Illegale aviser
Rundt 300 illegale aviser utkom mellom våren 1940 og forsommeren 1945, og de skrev en god del om jødeforfølgelsene.
I juni 1942 kunne Jøssingposten melde om systematiske massedrapskampanjer mot blant annet jøder i Polen, og om bruk av gass.
I jule-nummeret samme år av London-nytt fra eksilregjeringen kommenteres også deportasjonen av de norske jødene, og vi siterer: «En sviende skam over at det er landsmenn som har lånt seg ut til denne gjerning.
Norsk politi har dag og natt vært i aktiv virksomhet, norske angivere hjelper til, og norske journalister forsvarer det som er skjedd» (side 179).
Men denne kritikken ble kraftig moderert i januarutgaven. Her skilles det mellom skyldige NS-medlemmer og mer uskyldige gjerningspersoner som tilgis sine synder (side 180).
Michelets bok
En artikkel drøfter om det var noen antisemittisme blant annet hos de norske eksilmydighetene. Den forsøker å gå i rette med synspunkter i Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?
Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet». Her skriver hun at det var en unnfallenhet som bunnet i antisemttiske holdninger både i regjeringsapparatet og i ledelsen i hjemmefronten.
Forfatteren forsøker å imøtegå Michelets synspunkter, men jeg blir lite overbevist av hans argumentasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er blant annet underlig og uforståelig når han skriver at «eksilregjeringen hadde ikke oversikt over hva som skjedde hjemme i Norge, og de hadde neppe forutsetninger for å ta inn over seg hvilken skjebne de arresterte og deporterte gikk i møte, til tross for den informasjonen som forelå. Det var rett og slett for ufattelig» (side 196).
Nyttig informasjon
Boken inneholder mye nyttig informasjon om jødene og Holocaust, og den anbefales. Det er også et omfattende noteapparat til hver artikkel som gir anledning til videre studier.
