KORTREIST: Gunhild Feldes sala
...
KORTREIST: Gunhild Feldes salat reiser bare sju meter før den blir spist. Foto: Johanna Hundvin Almelid
Grønn lykke i egen hage
Del
Oppveksten på gard lærte henne å hyppe poteter og luke 
i gulrotåkeren. 
I egen hage dyrker Gunhild Felde aprikoser og druer, tomater 
og squash, reddik 
og kål. Og mye mer.

Bergens fremste landemerke, Ulriken, kneiser i kveldssola, mens turgåere beveger seg i stim oppover bratte grusveier og massive steintrapper. I en hage like nedenfor den populære turveien tusler en familie rundt mellom busker og trær.

Plenen er velfrisert til det perfekte slik plener blir når robotklipperne har gjort sin gjerning, men akkurat nå står den selvgående medhjelperen til lading ved siden av drivhuset. En stor blodbøk kaster kjærkommen skygge i den varme junilufta.

Solide pallekarmer er nye av året. I sirlige rader deler purre og vårløk, reddik og gulrot, knutekål, sellerirot og broccoli på den tilmålte plassen.

Det var i denne enden av hagen eventyret startet da familien kjøpte eiendommen for 13 år siden. Den forrige eieren etterlot seg et hjørne med grønne vekster, og Gunhild var ikke sen om å føre prosjektet videre.

– Jeg var noe skeptisk til å kjøpe hus med såpass stor hage. Var redd det kunne bli vel mye arbeid, smiler Karstein Haldorsen.

Han iler til med å si at det er kona som skal ha hovedæren for matproduksjonen.

– Jeg er kanskje mer opptatt av det estetiske. Nesten hver dag kan jeg stå lenge og bare nyte synet av hagen, sier han.

Det er lenge siden hageskepsisen forsvant og ble erstattet med en seiglivet glede over alt som vokser og gror - og over alt som etter hvert havner i gryter og på fat.

– Vi har ennå jordbærsyltetøy fra 2018. Ikke sant? sier Ellisiv Felde Haldorsen (11).

Moren nikker.

Aprikoser og druer

Kjøkkenhage var en perfekt fritidsaktivitet da ungene var små. Foreldrene kunne tusle rundt huset og stelle planter, mens barna lekte rundt beina deres. Siden har prosjektet vokst i omfang. Nye og til dels eksotiske planter har kommet til. Andre er borte.

– Fikentreet måtte flytte ut av drivhuset. Det tok helt overhånd. Plassen er overtatt av dette, sier Gunhild og peker på et tre det ikke finnes så mange av på våre breddegrader.

Aprikoser er noe de fleste av oss kjøper i butikken, men hos familien Felde Haldorsen har aprikostreet fått æresplassen sammen med drueklaser som strekker seg langs innsiden av glasstaket. Langs veggen i drivhuset vokser tomatplanter på rekke og rad.

I en rotunde på plenen er det gitt plass til bringebærbusker, og oppetter ene hjørnet på huset klorer annen druestokk seg fast i murveggen.

– Det er en lativisk druesort kalt Mika, forklarer Karstein og avslører at han har innsikt i mer enn estetikken.

– Karstein drømmer om å lage vin fra egen «vingård», sier kona.

Nytt liv av daude gror

Den grønne oasen er blitt en livsstil for ekteparet Felde Haldorsen. Her tilbringer de masse tid etter travle legejobber.

– Spesielt om våren er det fantastisk å oppleve hvordan «nytt liv av daude gror», sier Gunhild og siterer en kjent strofe av Elias Blix.

- Den salmen får ny betydning for meg hver vår.

Men denne våren har vært spesiell for alle. Og de med interesse for matauk i egen jord har hatt anledning til å utfolde seg mer enn før. Hagesentre melder om rekordstort salg av frø, og mindre drivhus er knapt å oppdrive akkurat nå.

– Vi har nok brukt enda mer tid i hagen denne våren enn det vi pleier, sier ekteparet.

ARBEID: Gunhild Felde håpar barna også får en forståelse for arbeidet som ligger bak maten vi setter på bordet. Her rusler hun og ektemannen Karstein rundt i hagen sammen med de to yngste barna, Ellisiv (11) og Henning (9). Foto: Johanna Hundvin Almelid

Utsolgt

Dyrking av egne matplanter har vært trendy i flere år, men skal ha tatt skikkelig av denne våren. Koronatider har gitt hagsentrene en kraftig opptur. Steinar Tvetene, daglig leder i Hageland, forteller at små drivhus aldri tidligere har slått gjennom her til lands slik som for eksempel i Danmark. Denne våren har det snudd.

– Det har tatt helt av. Vi har fortsatt noen igjen, men de som koster rundt 20.000 er vi utsolgt for i øyeblikket. De er under produksjon og blir ikke levert før etter sommeren.

Selv har han pallekarmer. Tvetene begynte med fire i fjor. I år har han tolv.

– Det har tatt litt av. Det er koselig å holde på for en mann som meg i 60-årene. Det er sunt å bevege seg, sier han.

Settepoterer var kjeden utsolgt for ganske tidlig. Mange vil gjerne dyrke tomater. De er lette å få til, og det er stas å hente inn en rød godsak man har dyrket selv. En vanlig tomat er moden etter sju-åtte uker.

I pallekarmene hjemme i Larvik har han blant annet poteter, jordbær, gressløk, kruspersille og reddiker.

– Hva anbefaler du å starte med?

– Jeg ville startet med en ting som man vet man kan bruke i matlaging. Hvis man lykkes det første året, så vil man gjerne ta en ny runde.

«Indre bonde»

Kjeden Hageland melder at frøslaget tatt seg veldig opp.

– Det har vært veldig bra de siste årene, men i år har det vært helt utrolig, sier Tvetene.

Også Felleskjøpet melder om sterk salgsvekt i kategorien «hage og uterom».

- Mye tyder på at mange nordmenn velger å bruke den nye hverdagen til å gå tilbake til røttene og finne frem sin egen indre bonde, sier Trond Fidje, direktør Detaljhandel Norden, ifølge forskning.no, som forteller at trenden er internasjonal:

Frø-industrien har ikke sett noe lignende siden den store depresjonen. Da er vi tilbake i 1930-årene. På nettstedet til den britiske hagebruksorganisasjonen Tho Royal Horcurtial Sociey var det i mars i år en fembobling av besøkende som leste om kompost.

Stor pågang

Ida Kleppe har som jobb å inspirere og dyktiggjøre vanlige innbyggere og institusjoner til å dyrke mer av sin egen mat. Tittelen hennes er bybonde, og arbeidsgiveren er Bergen kommune. Hun forteller om stor pågang denne våren, både fra borettslag, private og nabolag.

– Det er vanskelig å si om det skyldes koronavåren. Uten tvil har mange hatt tid til å holde på, og mange ser gleden ved det, sier hun.

Mange ønsker råd om hvordan de kan sette opp pallekarmer på en måte som er hensiktsmessig, hvor mange de skal begynne med, hva som er lurt å dyrke og hvilken type jord de skal bruke.

BYBONDE: Ida Kleppe forteller om stor pågang denne våren, både fra borettslag, private og nabolag. – Det er vanskelig å si om det skyldes koronavåren. Uten tvil har mange hatt tid til å holde på, og mange ser gleden ved det, sier hun. Foto: Hanne Cathrin Olsen

Høns stikker ikke av

Kleppe forteller om oppsving hos en annen gruppe også, nemlig de som selger eggproduserende fjærkre.

– Høns er fredelige og klarer seg selv. De stikker ikke av. De gir egg, og man blir kvitt matrester på en fornuftig måte. Ikke er de så vanskelig å temme heller, forklar bybonden.

Hennes klare råd er å begynne i det små, gjerne med nypoteter.

– Det er en fin måte å lage åker på. Jorda blir enklere å håndtere. Man blir kvitt ugresset hvis man gjør det på en lur måte. Man får kjapp uttelling hvis man starter med de enkle tingene, som sukkererter og reddik. Det er bedre å ha ting du vet det blir avling av og som ikke begår selvmord ved minste tegn til mistrivsel, sier Ida Kleppe.

– Er det lønnsomt å dyrke egne grønnsaker?

– Da skal du være flink. Å dyrke fram en kålrot i stedet for å kjøpe en, er sjelden lønnsomt. Det handler ikke om penger, men om å ha en meningsfull hobby. Forskning viser at det å dyrke grønnsaker gjør at vi blir lykkeligere. Jeg tror mange merker det. Hvis man først begynner, kjenner man at dette vil jeg fortsette med.

Kamp mot fienden

Tilbake på Låndås tar Gunhild og Karstein og de to yngste barna, Ellisiv og Henning, oss med til andre enden av hagen. Da de kjøpte huset, var det en nedkjørsel til garasje på denne delen av eiendommen. Garasjen er erstattet av boder, og nedkjørselen har gitt plass til frukttrær, bærbusker, en solid dunk for varmkompost og en liten innhegning for kaldkompost.

– Kompost er moro og gullet i enhver kjøkkenhage. Det gir både glede og mening å føre hageavfall og matavfall tilbake til jorda, sier Gunhild Felde.

– Og ikke glem aspargesen, sier Karstein, – Gunhild er veldig stolt av aspargesen sin!

Også terrassen er utnyttet til matauk. Friske salatblader er lett tilgjengelige rett utenfor kjøkkenet.

– Hva er hemmeligheten bak en god kjøkkenhage?

– Det aller viktigste er å holde fienden unna. Brunsneglen altså. Så handler det om gjødsling og vanning. Raus grunngjødsling om våren og jevnlig ettergjødsling gjennom hele vekstsesongen Det er ikke nok å gjødsle én gang. Ettergjødsling er avgjørende for et godt resultat. Husdyrgjødsel gjør underverker, men tomatene får litt kunstgjødsel på toppen. Det øker avlinga, og dermed motivasjonen, sier Gunhild Felde.

– Og så tror jeg det er lurt på ha passelige ambisjoner, ta et skritt om gangen, prøve og feile og ikke gape over for mye. Noen ganger sier jeg at nå har vi vondt i hagen. Da har kanskje Gunhild sådd litt for mange planter, sier Karstein og smiler.

SKEPSISEN FORSVANT: – Jeg var noe skeptisk til å kjøpe hus med såpass stor hage. Var redd det kunne bli vel mye arbeid, sier Karstein Haldorsen. Men det er lenge siden den skepsisen forsvant. Foto: Johanna Hundvin Almelid

Gunhild har gjort seg mange erfaringer om hva som liker seg i hagen og hva som er vanskelig å få til. _

– Pastinakk er for eksempel en grønnsak jeg til min overraskelse har funnet ut at trives med jord og klima her på Vestlandet. Den blir stor og fin, mens gulrøtter alltid har vært vanskeligere, sier hun.

Begge nikker når vi henviser til forskningen som viser at kjøkkenhage gir lykke.

– Hva er drivkraften?

– Det er ren glede. Å gå her og rusle og stelle i hagen, er den beste rekreasjon en kan tenke seg etter en stri dag på kontoret. Men det er også tilfredsstillende at vi kan produsere såpass mye som vi kan nyttiggjøre oss på kjøkkenet. Vi er ikke selvberget året rundt med frukt og grønt, men sommer og høst er vi stort sett det, forteller Gunhild Felde.

– Og så smaker det selvdyrkede alltid best. Det er noe rart med det. Dypere sett tror jeg det å drive en hage bringer ro og møter oss på en dyp dragning mot noe ekte og godt – kanskje også mot et enklere liv.

Ikke løsningen

Oppveksten på gard i Snertingdal, fire mil nordvest for Gjøvik, gav henne tidlig nærkontakt med planter og jord.

– Jeg lærte tidlig å hyppe poteter og luke i gulrotåkeren. Det gav meg en grunnleggende forståelse for alt arbeidet som ligger bak maten vi setter på bordet. Noe av den samme opplevelsen har jeg her i kjøkkenhagen. Jeg håper barna våre får med seg noe av dette. Men for all del: Skal vi bli mer sjølberga med mat her i landet, så er ikke løsningen det vi holder på med her i hagen. Da må forholdene legges til rette for et godt og bærekraftig landbruk, understreker hun.

mat,hage,natur,miljø,klima,gunhild felde,ida kleppe,jordbruk,småbruk,bonde,gårdsdrift,kortreist