Kommer ikke Olav Tryggvason?

Den kristne troen appellerte 
til folket av mange grunner, ikke minst 
fordi mange følte avsky mot all den vold 
og menneskeofringer som fulgte åsatroen.

Snorre skriver om Olav Tryggvason at han var en ætling av Harald Hårfagre og ble oppfostret i Russland. Men Snorres kongesagaer var nedtegnet godt og vel 200 år etter Olav Tryggvasons tid, og historiker Øystein Morten har ikke særlig tro på Snorre.

Han skrev ut fra et paradigme som ikke alltid hadde primærfokus på det som virkelig hadde skjedd, og i noen tilfeller var han mer opptatt av å finne paralleller i eldre tiders helteepos og bibelfortellinger enn å gjengi eksakte historiske fakta.

Fact box

Mer troverdige kilder

Derfor satte Morten seg som mål å fortelle Olavs saga ut fra det han regner som mer troverdige kilder, nemlig samtidige skaldekvad og tidligere historiske framstillinger fra England og det europeiske fastlandet.

Han reiser i det han på den måten antar er Olavs fotspor i 990-årene, og den foreliggende boka er like mye en moderne reiseskildring som et rent historieverk. Forfatteren er så desidert til stede i boka, som på den måten blir interessant og lettlest, men ikke enkel rent sjangermessig.

Olav i Danmark og England

Han er skeptisk til om Olav virkelig landet på Moster i 995, og han tviler på om Olav grunnla Trondheim, men han portretterer ham som en kristen konge med mange lydige undersåtter, ikke minst Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Han forutsetter også at Olav kjente innholdet i den kristne religionen godt, og han knytter noen av Olavs aktiviteter til årtusenskiftet og forventingene om dommedag.

Kristendommens rolle

Morten er tydelig på at kristendommens seier over den hedenske, norrøne religionen var en prosess som gikk over tid, og ikke en enslig konges verk. Det store tros- og sedskiftet var kommet langt, både i Danmark og Norgesveldet, da Olav steg fram som hærfører og konge.

Morten er tydelig på at den nye troen appellerte til folket av mange grunner, ikke minst fordi mange følte avsky mot all den vold og menneskeofringer som fulgte åsatroen. Grunnen var derfor beredt for Olav Tryggvason, men det legges ikke skjul på at han likevel mange ganger måtte fare hardt fram. Og kristningsverket var ikke ferdig med ham.

Slaget ved Svolder

Olav og Svein hadde en stor hær og armada til rådighet i kampen mot, og senere samarbeidet med kong Ethelred i England. Etter hvert kom det til motsetninger mellom Olav og Svein, og Olav fikk en mindre del av flåten med seg nordover på midten av 990-tallet.

Det er noe usikkert hvorfor Olav gikk til kamp mot Svein, men de møttes til et avgjørende slag i Øresund, det som Snorre kaller slaget ved Svolder, men som historikerne har problemer med å lokalisere.

Morten plasserer det ved øya Ven i nordlige del av Øresund, og han daterer det til 999. Det er vanlig å regne med at Olav døde ved Svolder, og at en av hans andre fiender i slaget, Eirik jarl, ble hersker over Norveien mens Svein styrte i Danmark. Men det gikk også rykter om at Olav hadde overlevd slaget.

Flere konger

Øystein Morten har skrevet lignende bøker om Olav den Hellige og Sigurd Jorsalfare og antyder at han neste gang vil skrive noe om oppdagelsen av Vinland. Han skriver med driv og nerve og evner å skildre historien på en måte som trolig vil engasjere mange.