På jakt etter vekkelsen i Kina

Jeg hadde en drøm. I årevis hadde jeg tenkt at det ville vært fint å få oppleve en husmenighet i Kina. Knapt noe sted i verden har det vært maken til vekkelse som det de har opplevd der.

Var det noe sted man ville merke Den hellige ånd, så var det nok i Kina, tenkte jeg. Og dro avsted. Sammen med misjonslederen i en norsk pinse-karismatisk organisasjon.

Kinesiske husmenigheter har imidlertid ikke bare vært sentrum for vekkelse, men også for forfølgelse. Derfor var reiselederen sterkt opptatt av sikkerhet.

Allerede da vi gikk på flyet i Beijing for å fly til en by lenger sør, gjorde vi de første sikkerhetstiltakene. Vi tok batteriene ut av mobiltelefonene, for ikke å kunne spores.

Så var det klart for neste etappe. Vi ble plassert i baksetet på en bil med sotede vinduer. Da vi underveis passerte en veisperring, ble vi bedt om å dra hettene over hodet og synke dypt ned i setene. (Neida, det så slett ikke mistenkelig ut.)

Etter en stund stoppet vi utenfor en butikk i en landsby. Vi skyndet oss inn i butikken og gjemte oss på lageret. Der satt vi og ventet blant sekker med ris og te til det dukket opp en mann på moped. En etter en klatret vi opp på baksetet og humpet av gårde utover jordene til vi kom til et gårdshus.

Her ble en ny ordre gitt: Løp over gårdsplassen så naboene ikke ser dere og hold dere unna vinduene så lenge dere er her. Frykten var at naboene skulle anmelde de uvanlige gjestene til politiet.

Som så mange ganger ellers i livet, var bekymringene ubegrunnet. Vi så ikke snurten til politiet og fikk mer enn nok mat. I tillegg fikk vi sett kinesernes møtekondis på nært hold. De satt tett i tett på små plastkrakker og lyttet til undervisning fra grytidlig morgen til sein kveld, mens jeg selv var segneferdig av tretthet etter søvnløse netter på harde planker.

På slutten av oppholdet ble vi riktig nok varslet om rykter som tydet på at politiet kanskje var på vei. Noen i forsamlingen mente det var best å pakke sekkene og være klare til å løpe, men det ble ikke gitt instrukser om hvor vi i så fall skulle løpe hen.

Det hele løp ut i sanden. Religionspolitiet hadde annet å holde på med akkurat disse dagene.