Dette var det første Dagen skrev om Donald Trump

Hvordan ble leserne introdusert for Ole Hallesby, Marie Monsen, Carl Fr. Wisløff, Børre Knudsen og Donald Trump? Vi har funnet fram den første omtalen av kjente personer i Dagen-historien.

I år fyller Dagen 100 år. Denne artikkelen er en del av vår jubileumsdekning. Vi har også en egen jubileumsside, som du kan sjekke ut her.

----------

1919 - Ole Hallesby

Der var han kjent fra tiden han jobbet i indremisjonen. Det blir påpekt at han er 40 år gammel og «indtar som lærer ved menighetsfakultetet og velkjendt kristelig taler og forfatter en fremskudt plass».

Professor Hallesby forble den klart mest toneangivende lederen for det lavkirkelige misjonsfolket i Norge på første halvdel av 1900-tallet.

1923 - Marie Monsen

Den legendariske misjonskvinnen fra Bergen var kommet til hjembyen fra Kina, etter et mellomopphold på tre måneder i USA.

Hun var kommet til Kina første gang i 1901. Under sin tredje periode i landet ble hun fra 1927 til 1932 ble hun en viktig lederskikkelse under en stor kristen vekkelse som gjorde henne kjent internasjonalt. Etter hvert ble forholdet til NLM mer anstrengt, og det toppet seg da hun tok gjendåp i Bergen i 1935.

I tillegg til evangelisering var hun opptatt av å bedre kvinnenes situasjon. Hun regnes som en av de mest markante kvinnelige misjonærene fra Norge gjennom tidene.

1937 - Carl Fr. Wisløff

«Basarsystemet forlates!» er tittelen på den første artikkelen i Dagen der Carl Fr. Wisløff (1908-2004) er referert. Senere ble han en markant kristenleder og professor ved Menighetsfakultetet, som på sett og vis overtok noe av Hallesbys posisjon.

Der gikk menighetsrådet altså i 1937 bort fra å arrangere basaruker til heller å ha offeruker. I menighetsbladet hadde Wisløff forklart at alle visste hva «basarstemning» er. «Og denne stemning vil Guds Ånd lite trives sammen med».

Han var trygg på at de som ville støtte arbeidet, ikke trengte å lokkes med gevinster, men ville gi med større glede og frimodighet heretter.

1947 - Emanuel Minos

«Torsdag kl. 19.30 taler afrikaneren Emanuel Minos» sto det i en oversikt over kristelige møter 22. november 1947. Dette møtet skulle være i pinsemenigheten Tabernaklet i Bergen.

Da Minos kom til Norge i 1930, var det som et av de første adoptivbarna fra et land utenfor Norden. Han studerte senere ved Oxford University og tok teologisk doktorgrad i USA.

Hele livet regnet han seg som evangelist og ble en av de mest kjente forkynnerne i Pinsebevegelsen, men hadde også tilhørere i mange andre sammenhenger. Han fortalte om en sterk frelsesopplevelse som fireåring og begynte kort etter å preke. Som sjuåring hadde han lest hele Bibelen.

I 1948 ble det i Dagen referert fra en tale Minos hadde holdt i Bergen. «Verdensbildet i dag er mørkt og trist, sa han, og meget alvorlig. Vi må derfor sette alt inn på å redde sjeler for himmelen nå».

1946 - Billy Graham

Sammen med to andre amerikanske representanter for bevegelsen «Youth for Christ» kom Billy Graham (1918-2018) til Stockholm i april 1946. De tre kom fra London. Formålet var å «levendegjøre det gamle evangelium for unge, moderne mennesker, også i det gamle Europa, på samme måte som amerikanerne nå gjør det i Amerika, fortalte de tre.

– I Amerika har det vist seg ytterst vanskelig å få ungdommen til kirken. De vil simpelthen ikke dit, sa de.

– Med tanke på dem legger vi møteprogrammene slik at de aldri kan bli kjedelige. Vi snakker til menneskene på et språk som de forstår.

Billy Graham ble senere verdensevangelist. Han holdt kampanjer i Norge to ganger, i 1955 og 1978. Den første gangen samlet han 40.000 mennesker på Ullvål stadion. Graham ble også kjent for å ha hatt personlige møter med tolv amerikanske presidenter, fra Harry S. Truman til Barack Obama.

1956 - Børre Knudsen

Bergens Kristelige Studentlag hadde semesteråpning i Fiskarheimen i Bergen «under meget god tilslutning», skrev Dagen 23. januar 1956. Taler var Erling Utnem, som senere skulle bli biskop i Agder.

Senere ble Knudsen (1937-2014) prest og særlig kjent for sin kamp mot abort og for fosterets rett til liv. Det førte til at han la ned den statlige delen av embetet sitt og ble fradømt stillingen som sokneprest i Balsfjord.

Senere ble han viglset til biskop i det han og støttespillerne kalte Strandebarm prosti, senere Den norske kirke i eksil. Han var også salmedikter.

1964 - Aril Edvardsen:

Tittelen den gang var «misjonærevangelist». Senere skulle Edvardsen bli grunnlegger av Troens Bevis Verdens Evangelisering med hovedkvarter i Sarons dal i hjembygda Kvinesdal.

Blant annet fikk han stor oppmerksomhet med sine debattmøter for toppolitikere under sommerstevner. Han skrev bøker og holdt møtekampanjer verden rundt.

1965 - Kjell Magne Bondevik

«Mange vil sikkert si at grunnen til uviljen mot moderne musikk til kristen sang , er at det er noe nytt, radikalt. Men jeg tror det hele stikker dypere. Vi er forpliktet på Bibelens ord som sier: Skikk eder ikke lik med denne verden».

Samme år meldte Bondevik seg inn i KrFU. Der ble han nestleder i 1968. Senere hadde han en rekke tillitsverv i KrF helt frem til han siste gang gikk av som statsminister i 2005.

1978: Mor Teresa

«Som et pinseunder anno 1978 fortoner det seg at unge, velskolerte mennesker står i kø for å få vie sitt liv til Gud og den ytterste fattigdom», het det i en reportasje om Mor Teresas hus i Calcutta som sto på trykk i Dagen 16. mai 1978.

– Her er menneskelig fornedrelse, lort og lukt, sykdom og jammer. Hvis dette var en jobb jeg fikk penger for, hadde jeg rømt på dagen, sa nonnen Pram Dan om tjenesten blant døende fattige.

– Nei, dette ville jeg aldri gjøre for betaling. Bare på grunn av Guds kjærlighet, sa nonnen.

Albanskfødte Mor Teresa fikk året etter Nobels fredspris i Oslo. Takketalen sin tok blant annet et oppgjør med fri abort. Det var nettopp blitt innført i Norge. For henne framsto landene som tillot dette, som de fattigste.

1980: Valgerd Svarstad Haugland

Senere skulle hun bli den første kvinnelige lederen i KrF. Datoen var 1. mars 1980, og anledningen var at KrFU skulle ha politisk ungdomskonferanse i Oslo.

Data var bare ett av temaene som skulle opp til debatt. Svarstad skulle delta i en debatt om kvinner, arbeidsliv og familieliv. Blant de andre bidragsytere på konferansen var Thorbjørn Jagland og Dagfinn Høybråten.

1981 - Ludvig Karlsen

– Etterpå fortalte hun om sin bror i fengsel, og vi lovet å besøke ham, forteller Karlsen.

Det skjedde dagen etter.

– Han bestemte seg der og da for å bli en kristen, selv om han visste hva dette ville koste. Gutten har noen år igjen av straffen sin, så vi får be for ham, sa Karlsen.

Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1997 og ble begravet på statens bekostning.

1988 - Donald Trump

«Med sin luksus-yacht på 90 meter, sine fire svarte helikoptre, skyskrapere, kasinoer og hoteller, er den 42 år gamle Donald Trump et av de mest fullkomne symboler på en 80-årenes kapitalist som ikke gjør noe for å skjule sin rikdom. Tvertimot».

Slik sto det å lese i en NTB-artikkel i Dagen lørdag 3. desember 1988. Sovjetunionens president Michail Gorbatsjov var på vei til USA og skulle blant annet møte Trump.

Få ville trolig gjettet at Sovjetunionen skulle gå i oppløsning tre år senere - og at Trump 28 år etter skulle ha vunnet presidentvalget i USA.

Er du nysgjerrig andre navn fra Dagen-historie? Hele arkivet fra 1919 til i dag er digitalisert og tilgjengelig for søk på dagen.no for våre abonnenter.