Foto: Bjørn Olav Hammerstad
Foto: Bjørn Olav Hammerstad
leder
Midt i samfunnsdebatten
Del
Hvis en kristen dagsavis var viktig i 1919, er den bare enda viktigere 100 år senere.

Når Dagen trykker sitt første nummer i august 1919, fødes avisen inn i en verden som ser ganske annerledes ut enn den vi befinner oss i nå.

På den internasjonale arenaen er Første verdenskrig avsluttet for bare noen måneder siden. I Versailles utenfor Paris har de krigførende parter nettopp signert fredstraktaten. Men den skal faktisk vise seg å legge grunnlaget for verdenshistoriens aller blodigste konflikt nesten nøyaktig to tiår senere.

I Milano har Benito Mussolini nettopp stiftet det italienske fascistpartiet. Og i Münchens gater vandrer en sint, ung korporal rundt og tørster etter hevn over jødene og Tysklands fiender.

Her hjemme i Norge har man blitt spart for krigens redsler, men man har likevel nok av egne innenrikspolitiske utfordringer å bale med. Åttetimers arbeidsdag har nettopp blitt vedtatt av Stortinget. Og nå er forberedelsene til folkeavstemningen om brennevinsforbud som skal holdes i oktober, i full gang.

På den kirkelige arenaen er det kampen mot liberalteologien som dominerer. På den konservative siden er man bekymret for konsekvensene av den nye ordningen med menighetsråd som nylig er innført.

I bedehusbevegelsen er tanken sådd om et stormøte i Oslo som skal sette en endelig stopper for alt samarbeid med de liberale kreftene i kirken.

På Vestlandet har sentrale kristenledere tumlet med tankene om å utgi et kristelig dagblad, eller en kristen dagsavis som vi ville kalt det i dag, i lang tid. Tanken er å gi kristenfolket et troens kompass i en omskiftelige tid, et redskap i samfunnsdebatten og et våpen mot bibelfornektelsen. De har også tidligere prøvd å virkeliggjøre prosjektet. Men nå lykkes det til slutt. 20. august 1919 kommer debututgaven av Dagen på gaten.

Det var altså i dette skjæringspunktet mellom verdensbegivenheter, hjemlig politikk og kristenliv at denne avisen ble til. Og det er her Dagen har befunnet gjennom hele det avisårhundret vi nå legger bak oss.

Det er også akkurat dette som gjør Dagen til en så spesiell plante i den norske avisfloraen. I denne avisen skriver vi like selvsagt om generalforsamlingen i Norsk Luthersk Misjonssamband som vi gjør om det amerikanske presidentvalget. Vi omtaler striden rundt Brexit, men også prestemangelen i Den norske kirke. Vi dekker bompengeopprøret, men lager enda mer stoff om lederskapsdebatten i pinsebevegelsen. Og på lederplass presenterer vi vårt syn på verdens, Norges og kristenhetens utfordringer.

Avisens grunnleggere ønsket nemlig ikke at Dagen bare skulle være et internt husorgan for kristenheten, men at man også skulle ha noe å melde i det brede offentlige ordskiftet. Det som pågår hver eneste dag og som sakte, men sikkert endrer et samfunn. I den debatten ønsker Dagen å være en annerledes stemme, en kristen stemme, en stemme for det jødiske folk, for religionsfrihet og for det ufødte liv.

Ved Herrens store nåde har Dagen fått lov til å være en slik røst nå i 100 år. Og var en slik funksjon viktig i perioden 1919-2019, så blir den bare enda mer påkrevet i årene som ligger foran.

Med takknemlighet, ydmykhet og tro til Gud går vi nå inn i et nytt århundre av Dagens historie.

vebjørn selbekk,lederatikkel,dagen,første verdenskrig,versailles,paris,milano,benito mussolini,münchen,jøder,tyskland,stortinget,brennevin,oslo,vestlandet,norsk luthersk misjonssamband,usa,bompenger,pinsebevegelsen,religionsfrihet,kristendom,dagen100aar,dagen 100 år,100-årsjubileum