STYRKE: Det er en stor styrke
...
STYRKE: Det er en stor styrke ved boka at den taler så tydelig om antisemittismen som en konspirasjonsteori, ja, som alle konspirasjonsteoriers mor, skriver Bård Hauge. Bildet er fra Norge under annen verdenskrig. Foto: NTB scanpix
bokanmeldelse
Konspirasjons-teorienes landskap
Del
Forfatterne er klare på at antisemittismen finnes både til høyre og til venstre i det politiske land­skapet, men generelt finner de at hangen til å ­tenke konspiratorisk er sterkest på høyresida.

«hva er»-bokserien på Universitetsforlaget inneholder foreløpig omlag 70 titler og suppleres stadig.

Den presenteres slik av forlaget: «hva er -bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema og den viderekomne nye perspektiver.»

Det er anerkjente forskere og fagformidlere som skriver bøkene, som er små og enkle i formen, men som kan være krevende nok å sette seg inn i.

FAKTA

Anmeldt bok

Populærvitenskapelig, men kompleks

Den foreliggende boka er populærvitenskapelig i formen og henvender seg til et allment publikum, men stoffet er ikke enkelt å tilegne seg. Den svarer på spørsmålet om hva konspirasjonsteorier er, på en slik måte at hele boka samlet sett utgjør svaret.

Det gjør at det blir vanskelig å trekke en presis definisjon av konspirasjonsteorier ut av boka, og at leseren sitter igjen med et inntrykk av at svært mye kan puttes i den nevnte sekken. Forfatterne siterer flere ulike definisjoner uten å slutte seg helt til noen av dem.

De velger primært å beskrive aktuelle og allment kjente konspirasjonsteorier og mekanismene bak dem i kapitler med de talende overskriftene «Konspirasjonsteorier som tenkemåte», « - som snakk», « - som populærkultur» og « - som politikk». En deskriptiv metode som gir mange aha-opplevelser, men som er svak på å samle temaet under et sammenfattende synspunkt.

Tydelig om ­antisemittisme

Det er en stor styrke ved boka at den taler så tydelig om antisemittismen som en konspirasjonsteori, ja, som alle konspirasjonsteoriers mor, med kontroversen rundt forfalskningen Sions vises protokoller som det mest framtredende eksempelet.

Forfatterne er klare på at antisemittismen finnes både til høyre og til venstre i det politiske landskapet, men generelt finner de at hangen til å tenke konspiratorisk er sterkest på høyresida.

Den bunner svært ofte i mistillit til offentlige institusjoner og offentlig informasjon, og er sterkere jo lenger ut i ekstreme politiske bevegelser man befinner seg. Den konspiratoriske tenkemåten finner de også innenfor ekstreme religiøse bevegelser og kirkesamfunn, og her er ett av stedene der jeg mener de blir for utydelige i definisjonen av hva som er konspiratorisk.

Men det kommer kanskje av at jeg selv delvis rammes av deres konspirasjonskritikk. Jeg synes nok det er en svakhet ved boka at de fleste leserne på ett eller annet punkt vil kunne kjenne seg igjen som konspiratører. Da blir definisjonen for vid.

Hva med marxismen?

Tidlig i boka settes en slags standard:

«Når vi snakker om en konspirasjonsteori, sikter vi til relativt utarbeidede tanker om sammensvergelser som kjennetegnes av en del typiske feil både når det gjelder logisk resonnement og hva som er faktiske forhold. Teorienes påstander om fakta, forbindelsene mellom dem og hva de hevdes å bevise, er altså problematiske. Først og fremst dekker begrepet fortellinger om skjulte sammensvergelser som står bak negative, destruktive hendelser. De handler om hvem som har skylden for noe som er galt. Nærmere bestemt forklarer fortellingene hvorfor ting går galt ved å påstå at mektige, skjulte og onde aktører sørger for at det skjer.»

Ut fra dette går det an å beskrive flere politiske teorier, både på høyre og venstre fløy, som konspiratoriske. Og hvis man påviser at de har et problematisk forhold til fakta og forbindelsene mellom dem, vil de som en del av sin konspirasjonsteori hevde at de holder seg til alternative fakta som holdes nede av myndighetene og andre som har det politiske hegemoniet.

Slik styrkes teorien i tilhengernes øyne i møte med saklige innvendinger. Dette beskrives godt i boka.

bokanmeldelse,antisemittisme,jødehat,konspirasjonsteorier,asbjørn dyrendal,terje emberland