Illustrasjonsfoto: Fotolia
Illustrasjonsfoto: Fotolia
«I’m not a saint, I’m more of a sinner»
Del
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet 1.Joh. 1,9

Her om dagen hørte jeg sangen «Pray» av Sam Smith på radioen. Den handler, så vidt jeg forstår, om en mann som er i en håpløs situasjon og strever med sitt forhold til Gud.

Han ber følgende bønn: «I’m down on my knees, I’m beggin’ you, please, I’m broken, alone, and afraid. I’m not a saint, I’m more of a sinner (…) Maybe I’ll pray, pray for a glimmer of hope.»

Denne personen beskriver seg selv som et «håpløst» tilfelle. Han er knust, redd og alene. Og han innrømmer at han ikke er en helgen, men en synder. Han har aldri trodd på Gud, men likevel ønsker han å be til ham for å få et glimt av håp.

Denne sangen sier ingenting om Guds respons på bønnen. Det er nok heller ikke tekstforfatternes mening at den skal formidle annet enn en persons desperasjon etter håp i en fortvilet situasjon. Likevel fikk den meg til å tenke på hvor mange som kan kjenne seg igjen i denne sangen, samtidig som de ikke kjenner Guds svar.

Altfor ofte hører jeg mennesker hevde at kristendommen er for «helgener», for personer som mestrer livet og klarer å leve etter Guds vilje. De har en forventning om at kristne ser ned på andre som ikke er like plettfrie som dem selv.

Også kristne kan preges av dette synet. Det kan se ut som at alle andre lever et frommere liv enn deg, mens du selv mislykkes gang på gang. Du føler deg mer som en synder enn en helgen.

Jesus møtte mange ulike mennesker på sin vei da han vandret på jorda. Noen så ut til å være «helgener», og de mente også selv at de mestret livet godt. Fariseerne og de skriftlærde hørte til i denne gruppa. Andre hadde frynsete rykte, ble sett ned på i samfunnet, og var ikke i tvil om at de var syndere.

En dag var Jesus i et stort selskap. Der var det mange såkalte «syndere» som spiste sammen med ham; folk som var kjent for at de hadde mislyktes i livet og hadde gjort mye galt. Jesu valg av omgangskrets skapte reaksjoner:

«Fariseerne og deres skriftlærde knurret da mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker dere sammen med tollere og syndere? Men Jesus svarte og sa til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse» (Luk. 5,30–32).

Jesus kom ikke til jorda for «helgener», eller mennesker som er rettferdige og takler livet sitt på egenhånd. Han kom for synderne. Han kom for deg som gang på gang innser at du ikke klarer å leve slik Gud vil, for deg som har en fortid du helst skulle ha visket ut. Hos Jesus kan alle fortidens feiltrinn utslettes: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1.Joh. 1,9).

Du skal få komme til Jesus og innrømme at du ikke klarer å leve slik du burde. Du kan be en bønn, slik det stod i sangen, om at Jesus kan gi deg «et glimt av håp». Men Jesus vil gi deg så mye mer enn det. Da han døde på korset, ga han det evige håpet til syndere som deg og meg, med en himmel i vente.

Ikke nok med det, men han gir deg håp i et håpløst liv på jorda, ny mening i det meningsløse og et nytt liv i etterfølgelse av ham. Min bønn er at alle som hører sangen «Pray» på radioen også kan få oppleve Guds kjærlige svar på bønnen.

Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet

1.Joh. 1,9

andakt,gunnlaug bø,inspirasjonskilde,åndelig påfyll