NABOER: Church of Saint Porphy
...
NABOER: Church of Saint Porphyrous har rundt 800 medlemmer. Vegg i vegg med den ortodokse kirken står en moské. Foto: Klaus Gustafsson
Kristne i Gaza: – Vi føler oss glemt
Del
På tre år har rundt 200 kristne forlatt Gaza. Nå er det kun 1.000 igjen. – De kristnes eksistens er svært viktig for oss, sier Hamas til Dagen.

Med ett blir stillheten i den støvete bakgaten brutt. Taktfast og melodisk kaller stemmen i minareten muslimene til bønn. Her, i en av Gazas aller eldste bydeler, har moskeen stått i hundrevis av år.

Den er likevel ikke eldst i nabolaget. Vegg i vegg står det et beskjedent hus med kors på taket. Det er hvitt og nesten umulig å få øye på i de blendende strålene fra solen.

– Situasjonen for kristne i Gaza er den samme som for kristne i resten av Midtøsten. Flere har emigrert til Vestbredden, Europa, Australia og Canada, sier Kamel Ayyad til Dagen.

Tøffe kår

Ayyad er PR-rådgiver i Church of Saint Porphyrous. Med sine 800 medlemmer er det ortodokse kirkesamfunnet det største på Gazastripen, og selve kirkebygget har stått urørt gjennom krig og konflikter i over 1.600 år.

Ayyad sitter ved et bord i et av kirkens tilhørende lokaler sammen med prestesekretær Sana Tarazi og to andre medarbeidere. På en vegg henger et bilde av Yasir Arafat. På en annen et bilde av Jesus. Et palestinsk flagg lener seg mot hjørnet bak ham.

– På grunn av den israelske blokaden er det ikke mulig å ha en god livsstil her. Det er ingen jobber å få og vi mangler vann og elektrisitet. Men vi kristne lider bare samme skjebne som våre muslimske brødre, sier Ayyad.

KRISTNE: Kamel Ayyad og Sana Tarazi er ansatte i den største kirken på Gazastripen. – Hva kan vi gjøre? sier de om Hamas’ bruk av kristne palestinere som propaganda. Foto: Klaus Gustafsson

– Ikke slutt ennå

Da Dagen besøkte Church of Saint Porphyrous i 2015 var det totalt 1.200 kristne igjen i Gaza.

På tre år har 200 av dem reist. Dersom kristenflukten fortsetter i samme tempo vil det ikke være flere kristne igjen i den palestinske enklaven om 15 år.

– Kristne drar, muslimer drar, palestinere drar. Prosentvis tror jeg det er like mange muslimer som forlater Gaza, men fordi de er så mange flere enn oss blir det mye tydeligere når det er snakk om kristne, sier Ayyad.

– Har du selv vurdert å dra?

– Ja, det har jeg, svarer han.

Tarazi nikker samtykkende mot kollegaen.

– Men ikke akkurat nå, sier hun.

De fire rundt bordet vil imidlertid ikke gå med på at Gazas kristne historie er ferdig fortalt.

– Ikke ennå, sier Ayyad.

– De gamle vil bli igjen, skyter Tarazi inn.

– Og når de gamle dør?

– Da er det kanskje ingen kristne igjen i Gaza, vedgår Ayyad.

– Men hva kan vi gjøre? spør de to i kor.

– Hamas beskytter oss

I 2015 gjennomførte Islamsk Stat (IS) det første omfattende terrorangrepet i Paris. Totalt mistet 130 personer livet. Siden den gang er hundrevis av europeere blitt ofre for den brutale organisasjonens grusomheter. Det er likevel mange flere som har måttet bøte med livet i Midtøsten, og de muslimske jihadistene så seg tidlig ut kristne som et mål.

HELTEN: På en vegg i et bygg som tilhører kirken henger et bilde av Yasir Arafat, tidligere leder av Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO). Foto: Klaus Gustafsson
IS’ herjinger i nabolandene har imidlertid ikke preget de kristnes tilværelse på Gazastripen, ifølge Tarazi.

– Her er det annerledes, sier hun.

– Hamas beskytter oss mot Daesh (IS), skyter Ayyad inn.

– Føler dere at det er viktig for Hamas å holde liv i det kristne samfunnet i Gaza for å se bra ut for omverden?

– Ja, sier Tarazi, uten betenkningstid.

– Selvfølgelig, supplerer Ayyad.

– Og det er greit for dere å bli brukt som propaganda-verktøy?

– Hva kan vi gjøre? spør de to. Også denne gangen i kor.

Latter, etterfulgt av stillhet. Ayyad tar ordet.

– Vi er kristne, men først av alt er vi arabere og palestinere. Denne kirken har stått her i 1.600 år, og vi har en eldgammel historie her. Vi er ikke bare på besøk i Gaza. Ingen kan be oss om å dra. Problemet er ikke Hamas, men den israelske okkupasjonen. Vi blir ikke på noen måte diskriminert.

Kan ikke misjonere

– Så dere kunne ha drevet misjon her om dere ville?

– Nei, nei, nei, sier Tarazi.

– De ville ha drept oss, legger hun til.

– Hvem ville ha drept dere?

Tarazi sier noe på arabisk før Ayyad overtar.

– Et hvert samfunn har ekstremister, folk som er imot kristne, jøder eller muslimer. Slike mennesker finnes også i Gaza. Noen ville ha akseptert det, andre ikke.

– Så Hamas ville ha latt dere drive misjon?

– Nei, Hamas ville ikke ha latt oss drive misjon. Det er komplisert. Med de kristne kan vi snakke om alt, men jeg kunne ikke ha gått rundt på gaten i Gaza og snakket om Jesus, sier Ayyad.

– Dere ser ikke på Hamas som ekstremister?

– Nei, nei, nei, sier han.

– Kanskje før 2007, men ikke nå, sier en av de andre rundt bordet.

Diskusjon følger. Arabisk går over i engelsk, før Tarazi sier:

– Det er ekstremistene vi frykter.

GAMMELT NABOLAG: Den ortodokse kirken på Gazastripen ligger i et av Gazas by eldste nabolag. Foto: Klaus Gustafsson

Ber kristne om hjelp

Det blir nok en gang stille i rommet. Alle de fire er ferdige for dagen, og lengter etter å komme seg ut og hjem. Ayyad har imidlertid et siste stikk å komme med til sine kristne trossøsken rundt om i verden.

– Jeg skammer meg over kristne. Vi er jo én kropp i Jesus Kristus, enten vi er i Gaza, Jerusalem eller Amerika. Men kristne i mange land er svært rike, og burde støtte andre kristne som har problemer.

– Føler dere dere glemt?

– Ja, svarer Ayyad.

– Verden må få vite at det fortsatt eksisterer kristne i Gaza, sier han.

– Israel har skylden

Hamas-talsmann Fawzi Barhoum vil ikke gå med på at det synkende antallet kristne er knyttet til Hamas’ styresett på Gazastripen.

– De kristnes eksistens på Gazastripen er svært viktig for Hamas. Vi ønsker at de skal bli flere, ikke færre, sier han til Dagen.

Ifølge Barhoum har Hamas-ledelsen sterke bånd til det kristne samfunnet i Gaza og tilbyr dem sikkerhet og beskyttelse.

– Jeg har også personlig et godt forhold til de kristne. En av mine kristne venner sa til meg at kristne føler seg trygge her, og at dersom Hamas forlater Gazastripen så vil de også dra, sier han.

– Bruker dere kristne som et propaganda-verktøy?

– Nei, vi har aldri brukt de kristne som propaganda-verktøy. Vi respekterer dem og setter pris på dem. De kristne er hundre prosent palestinere, og de har like mye rett til å eksistere i Gaza som muslimer.

Hamas-talsmannen peker på en annen faktor når han skal forklare hvorfor de kristne likevel forlater Gazastripen i hopetall.

– Hovedårsaken til at de kristne forsvinner er den israelske blokaden og omstendighetene de lever under. I tillegg er flere av de kristne forretningsmenn som foretrekker et stille og rolig liv. Den økonomiske situasjonen i Gaza og de israelske restriksjonene har imidlertid forårsaket at flere kristne har mistet foretakene sine. De har derfor sett seg nødt til å dra, for å finne et liv som ligner mer på det de hadde før.

FLERE MOSKEER: Overalt på Gazastripen stikker det opp minareter i horisonten. Foto: Klaus Gustafsson

Gifter seg med muslimer

Doktor Salim Munayer ved Betlehem Bible College mener at situasjonen for kristne på Gazastripen ikke nødvendigvis er så mye verre enn for resten av de nesten to millionene menneskene som bor der.

– Den israelske blokaden hindrer dem fra å reise fritt. Det er begrensninger for strømbruk, infrastrukturen har brutt sammen, det er høy arbeidsledighet og sjøvannet er forurenset. Jeg tror ikke at verden forstår hvor forferdelig situasjonen er for Gazas innbyggere, sier han til Dagen.

Munayer er imidlertid klar på at de kristne er en minoritet, og at dette selvfølgelig medfører noen ekstra utfordringer.

– Vi snakker om et bittelite samfunn. Spesielt for unge kristne kan det virke umulig å oppleve noen som helst form for progresjon i livet. Det har også skjedd at kristne kvinner gifter seg med muslimske menn, fordi utvalget av kristne livspartnere er såpass begrenset, sier han.

Kristne avhoppere

Doktoren forklarer at kristenflukten fra Gazastripen skyldes flere faktorer, og at den kristne troen kommer langt bak i rekken av argumenter for å dra.

– Den viktigste faktoren er okkupasjonen. Deretter kommer den økonomiske situasjonen og de nylige sammenstøtene mellom Israel og Hamas. Religion regnes for å være den sjette årsaken til at folk forlater de palestinske områdene, noe som også er gjeldende for de kristne i Gaza.

Ifølge Munayer «hopper mange kristne av» på Vestbredden i forbindelse med høytider.

– De kristne får komme til Betlehem rundt jul og påske, og noen av dem drar aldri tilbake til Gaza. De vil heller bli værende ulovlig på Vestbredden. Herfra drar de gjerne videre til Europa og andre steder. Mange unge palestinere tror heller ikke på en fremtid i Det hellige land, fordi de ser på det som et land med konflikt og diskriminering.

KORS OG FUGLER: Et par fugler har satt seg ned på korset som pryder taket til Holy Family Church på Gazastripen. Foto: Klaus Gustafsson

– Fortjener oppmerksomhet

– Vil det være kristne igjen i Gaza om 15 år?

– Nei, ikke hvis den politiske situasjonen fortsetter.

– Bruker Hamas kristne som propaganda-verktøy?

– Alle land i Midtøsten vil vise at de behandler kristne bra. Det bildet ønsker også Hamas å skape.

– Er kristne i Gaza de glemte kristne?

– Situasjonen til kristne på Gazastripen fortjener i hvert fall mer oppmerksomhet. Mange kristne rundt om i verden har et veldig pro-israelsk syn på Midtøsten-konflikten. Dette gjelder spesielt de evangelikale kristne. De vil ikke se den faktiske situasjonen, men fremhever i stedet påstanden om at kristne lider utelukkende på grunn av islam.

Det synes professoren er synd.

– Evangelikale kristne, og spesielt de amerikanske, har et dårlig rykte i hele Midtøsten på grunn av sin aggressive holdning til islam og palestinerne. Det er veldig synd, fordi mange muslimer i disse dager er åpne for å høre om evangeliet.

Ikke overrasket

Historie-professor og Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo er ikke overrasket over at de kristne i Gaza peker på Israel som hovedårsaken til at de nå er i ferd med å dø ut i den palestinske enklaven.

– Vi ser det samme mønsteret på Vestbredden. Det er ikke noe politisk skille mellom kristne og muslimske palestinere. De er først og fremst kritiske til Israel, okkupasjonen og støtter en palestinsk stat, sier hun til Dagen.

Henriksen Waage er likevel klar på at de kristne har utfordringer som de muslimske innbyggerne på Gazastripen ikke har.

– Det er når det gjelder religiøse holdninger at de kristne havner under press. Hamas har innført lover og regler og ført samfunnet på Gazastripen i en stadig mer islamistisk retning. Det er det ingen tvil om. Men i tillegg finnes det andre ytterliggående islamistiske grupper som opererer fra Sinai og som er langt mer kompromissløse enn Hamas. Jeg vil tro at denne typen ekstremister, som også sekulære muslimer frykter, utgjør en trussel mot kristen eksistens på Gazastripen.

– Hvor viktige er de kristne for Hamas?

– Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at det er propagandamessig viktig for Hamas å vise at de behandler alle palestinere godt, og at de er i stand til å styre på Gazastripen. De kristne er likevel så få at det nok ikke er en veldig betydningsfull sak for Hamas. Men det er viktig å skille mellom Hamas som politisk parti og en religiøs ytterliggående organisasjon, og politisk synes jeg ikke det er rart at de sier at de kristne er viktige for dem.

Katolske Holy Family Church, som er det nest største kirkesamfunnet på Gazastripen, hadde ikke anledning til å møte Dagen. Det finnes også en baptistkirke på Gazastripen, i tillegg til en kristen skole og et anglikansk sykehus med et tilhørende kapell.

FLAGG: Et palestinsk flagg krysser et vatikansk flagg på en vegg utenfor Holy Family Church på Gazastripen. Foto: Klaus Gustafsson

paywall
paywall
paywall
gaza,holy family church,palestinere,kristne,forfulgte kristne,hamas,hilde henriksen waage,church of saint porphyrous,salim munayer,betlehem bible college,fawzi barhoum,kamel ayyad,sana tarazi