Blir Dagens menighetsdoktorer

I 1992 skrev Sten Sørensen og Ommund Rolfsen sin første bok sammen. Nå ønsker de å hjelpe menigheter gjennom en spørrespalte i Dagen.

– Vi vet at forskjellige menigheter har ulike utfordringer, men vi håper og tror at det vi tar opp kan være til hjelp, begynnerSten Sørensen.

Sammen med leder for Naturlig Menighetsutvikling,Ommund Rolfsen, skal han svare på spørsmål fra Dagens lesere knyttet til menighetsliv.

Sørensen er baptistpastor i Haugesund, styreleder for Sarons Dal og forlagsredaktør i Hermon forlag.

Samarbeidet med Ommund Rolfsen begynte for 24 år siden med bokprosjektet «Kirkevekst på norsk». De to har skrevet flere bøker sammen, sist «Ti menigheter med en helt overkommelig kirkevekst» som kom ut i 2013.

Nå tar parhestene samarbeidet til et nytt nivå:

– Vi er forskjellige, men utfyller hverandre og har respekt for hverandre, sier Sørensen.

Her kan du lese første artikkel i serien Livshjelp for mengigheter:Enhet eller mangfold i lederskapet

Vanlige utfordringer

Ommund Rolfsen håper å bruke spalten til å presentere vanlige utfordringer og vise hvordan menigheter har taklet dem.

– Det er som samlivet i familier. Noen problemstillinger går igjen selv om en alltid har det individuelle aspektet.

Rolfsen tror det kan være greit for folk å se at andre menigheter kan slite med de samme tingene, og tror også at noen kan få et håp om at det som er krevende kan bli lettere og kanskje løst.

Aller mest håper han at spalten skal bidra til at kristne mennesker får fornyet kjærlighet til menigheten sin og forbli trofaste mot den.

– Noen ganger løser folk vanskeligheter ved å gå over til en annen menighet fremfor å bli forandret ved å ta opp utfordringene der de er, forklarer han.

Mer sjenerøsitet

Kirkevekstforskeren har gjennom en årrekke kartlagt menighetsplanting og hjulpet menigheter til vekst. Hans erfaring er at aktive kirkegjengere ofte er for lite rause med hverandre. Igjen sammenligner han med forholdene i en familie:

– Ektepar kan ha lettere for å se hverandres svakheter mer enn de sterke sidene, og det er lett å glemme å ta alt i beste mening. En setter ofte store krav til hverandre.

Rolfsen illustrerer:

– Jeg ønsker mer sjenerøsitet. Som for eksempel at folk i menigheten får det beste ut av en sokneprest fremfor å henge seg opp i at han ikke er en drivende kraft.

– Sliter menighetene mest med teologiske forskjeller eller med uenighet i forhold til valg av metode i kirkearbeidet?

– Det er ofte at man ikke snakker sammen, svarer Rolfsen kontant.

– Når det er noe som gnager, er det bra om en kan ta det opp før det blir vanskelig.

– Fungerer for familien

Sørensens erfaring er at mange mennesker velger menighet, ikke først og fremst på bakgrunn av teologien, men ut fra om det eksisterer et tilbud som fungerer for hele familien.

– Om du ble født som pinsevenn for 50 år siden, så døde du som pinsevenn. De siste årene har det skjedd noe som gjør at du kan starte et sted, men velge en annen menighet om du flytter fordi en tenker mer helhetlig på familiens behov, sier han.

Baptistpastoren peker på at menigheter ikke er statiske størrelser, men må formes så de har appell:

– Det nytter ikke å spille reprise på 60- og 70-tallet. En må være nærværende i den tiden en lever i dag som har sitt eget uttrykk. For tidene endres. Mennesker må oppleve at Gud er til stede og virker gjennom menigheten, slår han fast.

Bedre strukturer

– Er det store forskjeller på det som menigheter i Den norske kirke sliter med, og det dere blir kontaktet om fra bedehus eller frimenigheter?

– Jeg synes ofte at Den norske kirke har bedre strukturer på å ta en uenighet og er bedre på å løse spenninger. Dette varierer fra menighet til menighet, men det kan virke som at jo mer karismatisk en menighet er, desto vanskeligere er det å snakke om spenninger i menigheten. En del frikirkelige menigheter har vanskeligere for å ta opp problemer, sier Rolfsen.

Struktur og tilsyn er nøkkelord for ham:

– Metodistkirken har for eksempel en god struktur og organisering som legger til rette for å ta opp konflikter. Det mangler pinsemenighetene der hver forsamling styrer for seg selv. Menigheter som har et tilsyn, vil lettere få hjelp utenfra til å løse opp i spenninger. De som ikke har tilsyn må ordne opp selv, og det er ofte vanskeligere, sier Rolfsen.

Livshjelp for menigheter

Sten Sørensen synes utfordringene ofte er felles for menighetene uavhengig av kirkesamfunnet de hører til i. Som et eksempel peker han på at Den norske kirke jobber bevisst med gudstjenesten.

– Den bør i sannhet også frikirkene jobbe med. Skal det være noe som griper hjertene må det til enhver tid kommunisere. Det er viktig å finne faktorer som kan skape åpning for evangeliet selv om strukturene er forskjellige.

Menighetsspalten, som har fått navnet«Livshjelp for menigheter» skal stå på trykk annenhver tirsdag i inspirasjonsdelen av avisen Dagen.

Spørrespalten blir også profilert påDagen.no.

Sørensen og Rolfsen tar i spalten opp spørsmål som gjelder samspillet i menigheten. De vil gjerne ha konkrete spørsmål fra menigheter. Se kontaktinformasjon til høyre på denne siden.

Her kan du lese første artikkel i serien Livshjelp for mengigheter:Enhet eller mangfold i lederskapet