- Påsketradisjoner er viktige for barna

Jan Bygstad, prest i Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (DELK), mener at begrepet «vanekristendom» er kraftig undervurdert.

- Vaner i po­si­tiv be­tyd­ning, som å inn­ar­bei­de gode hold­nin­ger og måter å gjøre ting på hos bar­net, kan bli stå­en­de som merke­stei­ner i barne­sin­net for res­ten av livet. I så måte er vaner utro­lig be­tyd­nings­fullt, mener han.

I DELK i Ber­gen blir pås­ken mar­kert som den vik­tigs­te høy­ti­den i kirke­høy­ti­den, så der har de guds­tje­nes­ter alle påske­da­ge­ne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Hver en­kelt dag har sitt preg, og da er det vans­ke­lig å la noen av dem utgå. Vi har rik­tig­nok ingen sam­ling 2. påske­dag, men den har jo ve­sent­lig samme ka­rak­ter som 1. påske­dag, så da taper vi ikke på det.

Pynter hjemme til påske med kristne symboler

Va­ria­sjo­ne­ne

- En del krist­ne vil vel si at pås­kens bud­skap står sen­tralt hos dem hele året, og ser ikke hvor­for det er så vik­tig å komme sam­men med Guds folk i pås­ken. Hva ten­ker du om det?

- Noe av po­en­get med kirke­året er jo nett­opp va­ria­sjo­ne­ne. Det lig­ger en stor rik­dom der, mener Byg­stad, som er opp­tatt av at kir­ken og hjem­met er to hel­lig­dom­mer, der det hand­ler om å knyt­te hjem og me­nig­het sam­men og lære barna gode krist­ne vaner.

- I lang tid har det vært snak­ket ne­ga­tivt om tra­di­sjo­ner, men der tror jeg vi må skil­le mel­lom «skit og kanel», for å bruke et ber­gensk ut­trykk.

- Hvis tra­di­sjo­nen blir nor­ma­tiv som i ka­tolsk sam­men­heng, får man en auto­ri­tet ved siden av Skrif­ten, - noe som må av­vi­ses. Men gode tra­di­sjo­ner kan også være noe som hjel­per å be­va­re sen­tra­le ele­ment i kris­tent arve­gods. Ikke minst i for­hold til barn er dette vik­tig som et re­li­gions­pe­da­go­gisk mid­del, sier Jan Bygstad.

Barnepastor vil ta påsken tilbake

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dagen