- I Norge har vi angst for kristne symboler

Herborg Kråkevik lengter etter bestemor og en fredfull jul. Hun håper å få møte begge deler - på sikt.

Etter en hektisk formiddag synker Herborg Kråkevik (38) ned i en stol. Det er advent, og hun har nesten alt for mye å gjøre. Heldigvis er det snart juleferie, årets viktigste pusterom for den folkekjære artisten fra Jondal.

- Det er noe med jul. Da kan man liksom fylle tiden med noe annet enn jobb. Man kan få øynene bort fra seg selv til noe større, forteller Herborg til Dagen.


FAKTA OM Herborg Kråkevik:Aktuell med juleplaten «Jul i stova» og som skuespiller i NRKs julekalender «Julekongen».
Salmeplate

Hun er aktuell med juleplaten «Jul i stova». 13 tradisjonelle julesanger har fått plass på platen. Samtlige av sangene har en spesiell plass i Herborgs hjerte. Det er bestemors julesanger, barndommens julesanger og hjertets julesanger.

- Men hvorfor akkurat salmer? Du kunne jo ha sunget om snø, nisser og gaver.

- Det er vanskelig å lage en juleplate, for det fins så mange gode julesanger. Jeg vurderte engelske julesanger, og danske, for der er det mange nydelige salmer vi ikke kjenner så godt i Norge. Men jeg vurderte vel aldri julesanger som ikke var knyttet til juleevangeliet. Det er jo derfor vi feirer jul, tenker jeg.


Lærte av bestemor- «Jul i stova» har du kalt platen din. Hvilken stue er det snakk om her?

- Det er bestemors stue. Jeg vokste opp på gård vegg i vegg med besteforeldrene mine. Bestemor var sterkt troende, hun leste sin huspostill og sang salmer. De fleste salmene på denne platen har jeg lært av henne.

- Du vokste opp på en gård i Hardanger. Hvordan var din barndoms jul?

- Den var helt fritt for moderne mas og stress. Det var en verden for seg selv. Jeg skjønte det ikke da, men jeg forstår nå at den spesielle atmosfæren jo ikke kom av seg selv. Mine foreldre og besteforeldre skapte den. Det var selvfølgelig mye styr helt frem til julaften, men klokka fem på ettermiddagen ringte klokkene på radioen, og da var det jul. Vi fikk ikke tv før jeg var elleve år gammel, så radioen var viktig for oss. Det var ikke julegudstjeneste i Jondal kirke på julaften fordi presten holdt gudstjeneste i Strandebarm. Så vi gikk alltid til kirken 1. juledag. Det var liksom høytidsdagen for oss.
Skumting i mørketid

- Din bestemor har hatt en del å si for innholdet i den julen du selv ønsker å skape. Hvor mye har hun betydd for deg?

- Hun har betydd mye. Verdiene til min bestemor og mine foreldre har preget meg mye. Jeg tenker ofte på bestemor når jeg selv er stresset eller oppfører meg urimelig. Hun hadde en sånn sinnsro. Hun elsket å jobbe med fysisk arbeid på gården, men da hun kom inn satt hun seg ved vinduet og skumta.

- Skumta?

- Ja, det er å sitte i skumringstimen og se det bli mørkt. Jeg kan huske at jeg kom inn til henne og «skumta» sammen med henne. Det var fint.



Perspektiv

- Hvis din bestemor hadde levd i dag, hva tror du hun ville vært mest stolt av når hun tenkte på barnebarnet sitt, Herborg?

- Det hadde i alle fall ikke vært parodiene mine. Det var forferdelig stygt å parodiere, mente hun. Jeg tror kanskje hun ville vært mest stolt av at jeg gir ut salmer, som på platen «Kvar ein dag» og årets juleplate. Men man vet jo aldri, kanskje hun ville likt «fiskerjenten» (rollen fra filmen Det største i verden, red.anm), som jo handler om en jente som følger drømmene sine selv om hun er lut fattig.

- Bestemor minnet oss ofte om hvor heldige vi var som fikk gå på skole og realisere oss selv. Hun var flink på skolen og skrev tekster og dikt, men fikk aldri gå mer enn folkeskolen. Slik var det på den tiden.

Julefred

Etter nesten ti år i Danmark flyttet Herborg hjem til Norge i fjor. Med sin danske mann og to barn håper hun nå at hun skal få oppleve litt mer julefred.

- Nettopp fred er et gjennomgående tema i sangene dine. Ti alle har samme hjertetrang til julens fred til julens fred, synger du blant annet. Hvorfor er fred så viktig for deg?

- Det er vel slik at jo mindre en har av det, jo mer lengter en etter det. Jeg har en uro i meg som på en måte er nødvendig for at jeg skal få gjort de tingene jeg skal. Jeg har et sug etter å komme videre og skape noe nytt. Men når det nærmere seg jul kjenner jeg behovet for fred i sinnet. Den høytidsfølelsen jeg får med julen gir meg fred. Da kan jeg sette med ned med et julehefte, og jeg kan gå til kirken.

- Vil du beskrive deg selv som en kristen?

- Ja, det vil jeg. Jeg bor rett ved Uranienborg kirke, som er en god menighet med gode prester. Jeg opplever at kirken gir meg en åndelig oppstramming, og det er godt for meg. Jeg får blikket bort fra meg selv og opp til noe større. Jeg er veldig glad i det høykirkelige, og føler meg nok mer hjemme der enn i den karismatiske delen av Kirke-Norge.


Barne-TV

I tillegg til å gi ut juleplate er Herborg aktuell med temamelodien til NRKs julekalender «Julekongen». I serien spiller hun også rollen som «Eirin», mammaen til en av hovedpersonene blant barna i serien.

- Det var utrolig kjekt å spille den rollen, det var veldig inspirerende. Det var faktisk der at tanken om en juleplate kom til meg.
Men NRK og andre samfunnsinstitusjoner er litt redd for Gud og Jesus, mener Herborg.

- Årene i Danmark ga meg et nytt blikk på Norge. Min danske mann har også hjulpet meg å se både likheter og forskjeller. I Norge har vi mye kunnskap om kristendommen og vi har mange referanser til den, men vi er veldig opptatt av å fremstå nøytrale, spesielt overfor barn.

- Det virker litt som om vi har angst for kristne symboler og tema i barnekultur og på tv. Slik var det også i Danmark, men pendelen har snudd. Se bare på julekalenderen «Jesus og Josefine». Jeg tror ikke NRK hadde våget å lage en slik serie.


«Det kyser i stille grender»

- Til slutt, Herborg. Hvilken julesang betyr mest for deg?

- Det er vanskelig. Jeg er veldig glad i «Det lyser i stille grender» fordi den er så norsk. Kjærligheten til denne sangen vokste da jeg bodde i Danmark. Jeg husker en gang jeg fløy fra Oslo til Kirkenes noen dager før jul. Jeg så ut vinduet og et fantastisk vinterlandskap bredte seg ut under meg. Med jevne mellomrom dukket det opp små grender som var opplyste.

- Det er dette som er så spesielt med Norge, vi bor spredt og vi tenner lys på mørke steder. Dette er noe av tematikken også i salmen «No koma Guds englar». Alt er mørkt og tungt frem mot jul, men så kommer det liksom sol og varme når vi tenner lysene til jul. Lyset trenger bort mørket, slik Jesus også kom til jorden som verdens lys.

(Dagen)